Godt nytt (lese)år!

52 noveller: Indianere av Levi Henriksen

(Jeg har reist hjem til foreldrene mine på nyttårsferie/langhelg, og glemte boka i byen, så denne omtalen blir uten sitat og ikke fullt så detaljert, men jeg vil jo komme i mål med ufordringen, så det får stå sin prøve.)

Vi møter et søskenpar, en gutt og henne lillesøster. Faren er død, og moren har lukket seg helt inn i seg selv og ligger bare til sengs, så det er gutten som står for julematen og julestemningen for å glede søsteren sin. Etterhvert går de ut i snøen  for å leke indianere og cowboy, men under leken havner gutten uti elva og han ser livet passere i revy.

Dette er en trist novelle, som heldigvis ender bedre enn hva man antar i begynnelsen. Lite er så sterkt som ekte søskenkjærlighet, og det er godt å lese om hvor glad gutten er i søsteren sin, og alt han er villig til å gjøre for å glede henne. Og selv om alt håp synes å være ute, så bryter plutselig sola gjennom skyene.


Novelle: 52/52
Hentet fra: Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

Jeg erklærer herved utfordringen 52 noveller på 52 uker for vel gjennomført! :-)

52 noveller: Sebrafinger av Levi Henriksen

Constanta har kommet til Norge og livnærer seg som prostituert. Hun har en hallik som tar enhver krone hun tjener over en viss sum og er akkurat slik som man ser for seg en med hans yrke. Denne førjulskvelden står hun ute på gata og blir plukket opp av en mann i Mercedes. De kjører avgårde, ned til containerhavna, får businessen unna og mannen forteller at han er enkemann og mistet kona for fire år siden. Han vil gjerne ha med seg Constanta hjem til jul slik at han kan tilbringe julen sammen med noen han ikke trenger å forstille seg for. Hun ser sjansen til å komme seg unna halliken Ivars, men fortiden har en lei tendens til å innhente deg.

- Du får meg til å tenke på Sophia Loren, sir mannen idet han svinger ut fra fortauet.
- Og hvor gammel er hun? 80? sier jeg.
- 75, sier han. - Men jeg mente ikke nødvendigvis at du lignet på henne nå. Hun har vært pen siden hun var 17, og samler fortsatt blikk fra menn. Du har samme type ansikt, et ansikt som aldri vil falme.
 Takk, sier jeg og tenker på alle tingene jeg er blitt kalt på dette fremmede, kantete språket. Lyden av disse ordene får meg til å tenke på småstein som gnisser mot bunnen av ei sinkbøtte.

s. 281

En litt uvanlig julenovelle, for jeg får ikke spesielt god julefølelse av dette. Men den gir en følelse av medmenneskelighet og viser hvordan man kan stå opp for noen man knapt kjenner.


Novelle: 51/52
Hentet fra: Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

Hva slags leser er du?

What Kind of Reader Are You?

Quiz Created on GoToQuiz

52 noveller: Austmarka av Levi Henriksen

Faren til Sara har tatt henne med seg vekk fra moren for å få tilbringe litt tid sammen med henne og feire jul. De overnatter i ei bortgjemt hytte, men når de oppdager mus på gulvet flytter de seg inn i pickupen og blir liggende der til dagen etter. Så sniker faren seg inn i hytta om morgenen og tenner på i peisen og tar livet av musa. Senere drar de på butikken, men Sara må sitte i bilen og vente mens faren handler slik at de ikke skal bli oppdaget. Den lille jenta er for liten til å skjønne hva som foregår, men faren er livrdd for å bli oppdaget. Sammen ferier de jul så godt de kan med de få midlene faren har til rådighet.

Iselin sier vi som foreldre hele tida må tenke på hva som er det beste for Sara. For Iselin er det beste for Sara åpenbart å fjerne meg fra livet hennes.

s. 263

Med snøen dalende nedover seg ser de lett blafrende greinene ut som vingene til en engel, og gammelmannstrettheten jeg nettopp følte i hele kroppen, blir fordrevet av en visshet. En visshet om at uansett om jeg selv ikke får være der ved den første tannfellingen, konfirmasjonen ellr gangen opp kirkegolvet, vil dette øyeblikket alltid være i meg, og alltid være i henne. Sara og pappa, julaften, Austmarka.

s. 272

En søt historie om en fars kjærlighet til sitt barn, og hvor langt et menneske er villig til å gå for å glede den man er glad i til tross for at det kan skape vanskeligheter for en selv.


Novelle: 50/52
Hentet fra: Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

52 noveller: Hjem for å bære senger av Levi Henriksen

I denne novellen får vi høre historien om hvordan hovedpersonen møtte sine elskede kone Selma den gangen i 1943 at han var i Alaska som tømmerhogger. Om at de giftet seg, og fikk to barn som nå har rukket å bli 59 og 60 år. Vi får høre historien om det storslåtte kanadiske landskapet, og om hvordan en ferietur til Norge ble til en livslang tur hvor de aldri vendte tilbake. Denne kvelden ligger mannen og tenker på dette, og hvordan livet, og den kvinnen han alltid har elsket så høyt, har forandret seg med årene.

Livet har ikke behandlet oss dårlig i Norge, og jeg tror ikke vi hadde fått det noe bedre i Alaska, men annerledes. Det var mer farge, mer smak, mer lukt da vi startet livet vårt sammen. Alaska var stedet der vi var unge, Norge er der vi skal dø.

s. 201

En vemodig historie om en mann i 80-årene (?) med et siste ønske denne natten før julaften. Det får leseren virkelig til å sette pris på nåtiden og det livet man er i ferd med å skape seg. Kona lider en skjebne som ikke gjør godt for noen. Spesielt familien, som står henne nærmeste, blir berørt.

Det er ingen tvil om at denne novellesamlingen inneholder flest noveller med et trist preg, og jeg kunne ønske meg noen med litt mer glede i nå i førjulstida, men for all del! Det er en god samling som virkelig gir en verdig slutt på leseåret 2011.


Novelle: 49/52
Hentet fra: Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

24. desember 2011

 

God jul!

52 noveller: 80 skritt i minuttet av Levi Henriksen

En litt uvanlig novelle i forhold til resten av samlingen, fordi den finner sted i 1808, og i møter hovedpersonen som beskytter landet mot svenskene. Egentlig skulle han vært ferdig i sin tjeneste for en måned siden, men desverre har han ikke fått lov til det. Han har fått salmakeren til å lage nye sko til barna og kona si og det er ingenting han heller vil enn å komme hjem til dem. Det får ham til å pakke sakene sine og lure seg over murene sent om kvelden i mørket.

Beina bærer meg ikke lenger, så jeg må krabbe bort til det nærmeste kjerret. Bryter av noen kvister. Bærer dem i munnen tilbake til fyrtøyet. Får ny fyr. Holder kvistene fram. De brenner ikke. Fyrtøyet slokker. Jeg skal dø her. En desertør får som han fortjener. På den andre siden av elva kan jeg ane skimmeret av festningen som en blek glorie mot himmelen.
"Omforlatelse, Ingrid, August og Karoline. Jeg forsøkte. Kjære Gud, se i nåde til min sjel."

s.193

Denne mannen kjenner virkelig ekte kjærlighet og savn til sin familie. Han er villig til å ofre alt for å prøve å komme seg hjem. Han vil heller dø som en fri mann, om han ikke kan være virkelig fri. Det blir en dramatisk flukt, men den ender ikke når han endelig kan tråkke over dørstokken på koia.


Novelle: 48/52
Hentet fra: Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

52 noveller: Glitter av Levi Henriksen

Johanne har det utradisjonelle yrket juletreselger og  på lille julaften er nesten alle trærne solgt. Hun går inn i campingvogna si hvor hun bor når hun selger trær, lager seg litt mat og funderer over hvilket godt forbilde Rosa Parks var. Plutselig hører hun bråk utenfor og mistenker at det er nok en uærlig sjel som vil stjele juletre istedenfor å betale for det. Hun åpner døren og går ut og der får hun øye på en skitten, loslitt mann som lukter alkohol. Han er ute etter pengene, men det viser seg at hun kjenner igjen mannen fra mange år tilbake.

- Kjenner du meg ikke igjen? sier jeg.
Han rister på hodet.
- Johanne Jakobsen, sier jeg.
- Johanne? sier han, og for første gang ser han rett på meg. Øynene er fortsatt like brune, men blikket har fått noe nedslipt over seg.
Jeg blir sjenert når han sier navnet mitt, og jeg reiser meg bare for å ha noe å drive med på benken.

s. 156

Et koselig gjensyn for to gamle kjente, men et menneske av mannens kaliber forandrer seg ikke over natten bare fordi han får ta seg en dusj, ikledd nyvaskede klær og en god natts søvn i en varm seng. Men til tross for det, så gir det hovedpersonen en tro og et håp hun har manglet lenge.


Novelle: 47/52
Hentet fra: Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

Bokbilde XXVII

 En liten påminnelse i disse stressende førjulstider :)

52 noveller: Hvilke farger ville Rembrandt brukt? av Levi Henriksen

Hovedpersonen har mistet sin kone i en bilpåkjørsel, og alt han har igjen er tvillingene Wendy og Victoria. Julehøytiden er ekstra vanskelig og aller helst vil han bare drikke av den hjemmelagde gløggen og få slutt på smerten. Men han prøver så godt han kan å være en far som elsker barna sine, og ikke viser dem hvor vondt han har det. Men barn aner mer enn voksne ofte kan tro.

Når jeg ser dem nå, ser det ikke ut som det er noe de savner, som om de i det hele tatt har noen fornemmelse av hvordan det burde ha vært. Akkurat det gjør meg usigelig glad. Akkurat det gjør meg usigelig trist.

s. 144

Dette er en veldig trist novelle som heldigvis har en slags lykkelig slutt. Den viser hvilke ressurser man har i barna sine om man bare tør å være ærlig og åpen, og vise følelser. Barna sørger på sin måte, men de har også behov for kjærlighet fra de voksne som står nærmest. Høytider er ofte de vanskeligste tiden når man har mistet noen som man elsker, men det er også den tiden de fleste virkelig viser hvor mye man setter pris på sine nære.


Novelle: 46/52
Hentet fra: Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

52 noveller: Pernille oppe og nede av Levi Henriksen

Det er på tide med en søt julehistorie, og det får man i denne novellen. Den handler om en gutt, Thomas, som er forelsket i Pernille, ei jente i klassen. Han lurer seg unna julgudstjenesten sammen med skolen og går hjem sammen med Pernille, som er Jehovas vitne. Før de setter seg på bussen går Thomas innom en kiosk og kjøper en bok til søsteren sin, men når Pernille ser at det er den nyeste boken i en serie hun leser spør hun om å få låne den. Thomas klarer ikke å si nei, og Pernille lover å levere boka senest kl. 17 på julaften. Så kommer julekvelden og han sniker seg ut gjennom badromsvinduet og hjem til Pernille for å hente boka. Men han klarer ikke å si nei til invitasjonen om å komme inn en tur...

Resten av dagen og hele neste dag kan jeg kjenne det: Det kalde kinnet hennes som klemte mot mitt. Jeg kjenner det når jeg smaker på julepølsa. Jeg kjenner det når vi spiller Trivial Pursuit, og Maria for en gangs skyld ikke blir sur når hun taper. Jeg kjenner det når mamma pynter treet, og ber meg finne gardintrappa for at vi skal få satt på spiret. Ja, jeg kjenner det så godt at jeg ikke blir irritert når mamma spør om jeg kan hjelpe henne, enda hun vet jeg har vært høyderedd siden tredje klasse, den gangen jeg skulle gjøre den samme jobben og falt inn i treet.

s. 120

Som sagt; en søt julehistorie om livets første forelskelse, om det første kysset og den varme gode følelsen man får inni seg av en klem. Man kan ikke annet enn å smile av denne novellen. :)


Novelle: 45/52
Hentet fra: Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

52 noveller: Snart vil engelene lande av Levi Henriksen

Dette er historien om en en voksen mann som sitter på et gatehjørne på Karl Johan og tigger om penger like før jul. Etterhvert som det blir færre mennesker i gatene og mørket blir tyngre, tenker han tilbake på livet sitt. Hvordan han nesten ble født i en elv da moren ble døpt, hvordan han var en sjenert gutt som etterhvert blomstret opp og ble en stjernespiller på det lokale fotballaget, hvordan han deretter skiftet lag til nabobyen og opplevde sitt verste fotball-mareritt som endte med at han aldri mer sparket en ball i hele sitt liv. Når dagen er over setter han seg på toget for å besøke sin mor som han ikke har sett ansikt til ansikt på flere år.

Men så er det dette med å spille den hånda livet gir deg, og hvis du får dårlige kort, hva gjør du da? Fortsetter å spill eller kaster deg? Jeg sitter ikke med noe svar. Egentlig har jeg prøvd begge deler, uten at det har gjort den heilt store forskjellen.

s. 95

Rundt meg dimmes Oslo. Jeg har trasket rundt her i 10-12 år, men dette har aldri vært min by. Dette er en slik by alle kommer til, men ingen kommer fra.

s. 105

Nok en varm julenovelle fra Henriksen. Om enn litt (eller veldig) trist, så viser den at ethvert menneske har en historie, en fortid som forteller hvem vi er, og hvorfor vi er som vi er. Man kan selv velge hvordan man spiller de kortene man får utdelt. Historien er også en påminnelse om hvor viktig det er å vise at man er glad i hverandre, at man ikke tar noen for gitt.

Jeg tror sannelig Henriksen er i ferd med å bli en favoritt innen norske novellister!


Novelle: 44/52
Hentet fra:  Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

10 bøker jeg vil lese - Røde omslag

Kjærlighetens farge, julens farge. Rødt er uten tvil et blikkfang, men hva innholder bøkene med røde omslag? Her er en liste over bøker med røde omslag som jeg har lyst til å lese. Ikke (bare) på grunn av omslagene, men også bokomtalene jeg har lest.

1) Villa Serena av Domenica De Rosa (Min anmeldelse)
2) De hellige hulers land av Jean M. Auel
3) Smultron och svek av Ewa Swedenmark og Annica Wennström
4) Herfra blir du bare eldre av Johan Harstad
5) Heartburn av Nora Ephron
6) A change in altitude av Anita Shreve
7) Indian Summer av Jens Christian Grøndahl
8) Vi kan godt kysse av Mari Grydeland og Jan Zahl
9) Knekk meg litt kjærlighet av Ingri Lønnebotn
10) Cherry Ames av Helen Wells

Har du lest noen av disse? 

Hva syntes du i så fall om de(n)?

Se også:

Bøker med blå omslag

Bøker med grønne omslag

52 noveller: Gi oss i dag av Levi Henriksen

Jeg-personen i denne novellen er en voksen, singel kvinne som fremdeles får lange blikk på gata. Hun reflekterer over sin siste kjærlighet; Kristen - en gift mann med barn. Vi får høre om deres historie og hvordan det ligger an i nettopp dette øyeblikket. Kvinnen har to konvolutter foran seg. En konvolutt med navnet på sitt eneste tantebarn, Johnny, som han skal få i julegave. Og en konvolutt til Kristen. Hun tar på seg kåpa, legger konvoluttene ned i veska og kjører avgårde til bygården der Kristen bor med sin familie. Så ser hun at de kommer ut, pyntet i finstasen og klar for gudstjeneste i kirka på julaften. Når de har dratt plukker hun opp konvolutten og putter den inn i brevsprekken før hun også kjører avgårde til kirken. Der finner hun den lille familien, og setter seg inn på samme benk som dem. Bare Kristen vet hvem hun er. Etter gudstjenesten reiser hun hjem til søsteren Emy og tantebarnet Johnny hvor hun skal feire julen.

- Er det plass til en til? Jeg spør hun som sitter ytterst.
- Klart det, sier hans kone, fru Jovik, fru Liv Jovik, og smiler og setter seg litt innover. Bevegelsen forplanter seg gjennom hele raden, og jeg synker ned ytterst på benken.
- Takk, sier jeg. Hun smiler igjen. Kristen sier ingenting. Ser ikke på meg. Men jeg legger merke til at neseborene hans utvider seg, og at muskulaturen svulmer opp langs kjevebeinet.

s. 88

Dette er en hevngjerrig novelle. Og den gir ingen go' følelse for julen, men snarere en litt trist stemning. Den minner leseren på alle de menneskene som er ensomme i julen. Ensomme selv om de har mennesker de kan omgås. Og slutten er en stor overraskelse. Jeg hadde slett ikke forutsett den, og fikk meg nesten til å puste litt lettet ut.


Novelle: 43/52
Hentet fra: Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

Bokbilde XXVI

52 noveller: Karens jul av Amalie Skram

På en kai i Kristiania står et lite forlatt skur, og midt på natten en kald vinterdag i desember, like oppunder jul, oppdager konstabelen som patruljerer i området at n ung pike har tatt seg inn der. Han banker på og får slippe inn, men den unge piken som bærer det lille barnet sitt på armen ber så inderlig om å få bo der om nattestid de få neste dagene inntil julaften, for da skal hun igjen flytte inn hos Madam Olsen hvor hun har tjenestegjort inntil hun fødte. Konstabelen liker det egentlig ikke, men det er tross alt bedre enn at hun går gatelangs hele natten. Han kikker inn til henne hver kveld, men skjønner etterhvert at noe er alvorlig galt.

Politikonstabelen tok den talende nærmere i øyesyn. Det var et tynt, lite fruentimmer, med et smalt, blekt ansikt og et dypt kjertelarr på det ene kinn, rett opp og ned, som en stake, og øyensynlig neppe ganske voksen. Hun var iført et lysebrunt overstykke, en slags kofte eller jakke, hvis snitt røpet at den hadde kjent bedre dager, og et mørkere kjoleskjørt, som hang i laser forneden og nådde henne til anklene. Føttene stakk i et par hullete soldatstøvler hvis åpninger foran var uten snørebånd. I den ene arm holdt hun en bylt filler, som lå tvers på hennes liv. Ut av byltens øverste ende stakk noe hvitt. Det var et barnehode som diet hennes magre bryst. Om hodet hadde hun en tjafs av et tørkle, som var knyttet under haken, bak i nakken stakk hårflisene frem. Hun rystet av kulde fra øverst til nederst, og når hun flyttet seg, klisset og knirket det i støvlene, som stod hun og stampet i en grøtaktig substans.

s. 49

Dette er en novelle som sikkert mange med meg husker å ha lest på skolen i norsktimen. En god, men trist førjulshistorie.


Novellen kan leses i sin helhet hos Nasjonalbiblioteket her.


Novelle: 42/52
Hentet fra:  Amalie Skram for skoleungdom av Bente Krokeide
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

52 noveller: Et hus av hender av Levi Henriksen

Kona smeller døra igjen etter seg fordi mannen ikke vil gå i kirka på julaften. Han mener det ikke holder å bare være kristen i jula. Istedenfor har han tatt på seg å ha vakt denne julekvelden, for tredje året i løpet av de fem årene de to har vært gift. Og som seg hør og bør for en lege på vakt får han en oppringning om et utenlandsk barn med over 40 i feber. Han rykker ut og blir møtt av noe helt annet enn han hadde forventet.

Foran telefonkiosken står to skikkelser og venter. Den lengtse setter seg inn foran, den andre glir inn i baksetet. Snøen ligger som en kalott i det mørke håret til mennene, og jeg tipper at de må komme fra Iran eller Irak, muligens kurdere.
- Hvor er det vi skal? begynner jeg, og aner en bevegelse i bakspeilet, men er totalt uforberedt på armen som griper meg bakfra over venstre skulder samtidig som mannen i passasjersetet drar lua over øynene mine.

s. 71

Det er en liten krim-svung over denne novellen, og det som skjer etter møtet mellom mennene er overraskende for både leseren og hovedpersonen. Det hele får ham til å tenke seg om en gang til, i forhold til sin kone og deres fremtid.


Novelle: 41/52
Hentet fra: Novellesamlingen Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

52 noveller: Snø over Disney av Levi Henriksen

En familie på fire er på juleferie i Amerika. De skal feire sammen med kvinnens au-pairfamilie, og dagene før selv feiringen tilbringer de mye tid i Disneyland. Historien fortelles fra mannens, Leons, ståsted, og han tenker mye på det forholdet han har til kona si. At han lurer på om han egentlig elsker henne lenger. Noen ganger har han ønsket at de gikk fra hverandre. Men så har de også de to barna Richard og Fanny å tenke på. Han føler seg på mange måter ensom og at livet er kjedelig. Men den siste dagen de tilbringer i parken skjer det noe som setter mannen ut av spill, helt uforberedt.

Det er 25 år igjen - et kvart århundre - til jeg er 62, og jeg er redd jeg en dag snart vil våkne opp og føle enda mindre enn jeg gjør nå. Jeg er nødt til å ta en prat med Elvira snart og fortelle henne hvor dette bærer.

s. 48

Dette er en sår historie om en mann i en slags krise. Han er glad i den lille familien sin, men han lurer på om han er glad nok i kona si til å leve med henne til de dør. Det er nok et eksistensielt spørsmål som det ikke er uvanlig å stille seg innimellom, og akkurat som i historien trenger vi nok alle en liten (eller stor) oppvekker innimellom.

Jeg liker veldig godt hvordan Henriksen formidler hovedpersonens tanker og følelser med få ord. Allikevel får leseren virkelig kjenne på den stemningen han setter i historiene sine. Og nettopp denne historien tok en vending jeg ikke hadde forutsett.


Novelle: 40/52
Hentet fra: Novellesamlingen Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

Bokbilde XXV

52 noveller: Så rekker jeg deg nu med glede min hånd av Levi Henriksen

Håkon er en gutt i barneskolealder og har et stort sangtalent. Det blir utnyttet når skolen skal ha juleavslutning, men på grunn av andre omstendigheter i skuespillet ender det i en katastrofe. Håkon tar seg nær av det mislykkede skuespillet, og som trøst ber han moren om å invitere lærer Nilsen hjem på julaften. De er tross alt alene og læreren likeså. Som sagt så gjort, og på selveste julaften dukker lærer Nilsen opp.

- Hvor skal han sove i natt? sier jeg til mamma, idet hun og lærer Nilsen setter seg i toseteren.
- Hjemme. Jeg skal sove hjemme. Har bestilt taxi til klokka elleve, sier lærer Nilsen før mamma får sagt noe.
- Jeg er skikkelig kvalm. Jeg tror jeg må legge meg, sier jeg.
- Alt nå, sier mamma. - Du pleier da aldri å legge deg før midnatt på julaften.
- Jeg har spist for mye. Kanskje det blir bedre hvis jeg legger meg litt i senga.
- Jeg kan sikkert be taxien komme litt før, sier lærer Nilsen.
- Har ikke du og mamma lyst til å se den filmen, sier jeg og peker på videoen, som mamma la under salongbordet etter at hun pakket den opp.

s. 38-39

Håkon er en søt liten versjon av Kirsten Giftekniv og nok en gang har forfatteren skrevet en varm historie om (familie)kjærlighet i juletiden.



Novelle: 39/52
Hentet fra: Novellesamlingen Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

52 noveller: Bare mjuke pakker under treet av Levi Henriksen

Hovedpersonen er en trubadur som ofte er ute og reise i helgene, og til tross for at han er hjemme stort sett ellers i uka og tar godt var på ungene Thorbjørn og Turid, så har kona Tone fått nok av ham. Hun kaster han på dør og det kommer fram at hun har funnet seg en ny type. Lars Hroar - med H! Det er julaften og hovedpersonen har fått beskjed om at han kanskje kan få komme innom og levere gaver til ungene i løpet av romjula. Men han vil ikke la en julaften gå forbi uten å være sammen med barna sine, om så bare for en kort stund. Derfor tar han en slags hevn, men det er bare han som vet om det - foreløpig.

Rytmeseksjonen min og jeg har spilt jula inn på Eben Ezer. Jeg tenkte på unga heile tida. På hånda til Turid som pleide å skru seg til som en mutter rundt pekefingeren min når vi var ute og gikk. Thorbjørn som alltid kom på mi sid av senga når han hadde mareritt.

s. 16

Det er jo umulig å ikke få litt medfølelse med denne mannen, og jeg har ingen problemer med å forstå foreldre som gjør hva som helt for å få være sammen med barna sine nettopp under slik høytider hvor familien er så i høysetet. Og man kan jo ikke la være å flire litt heller, for den hevnen han tar er jo bare litt mer enn uskyldig moro.

Jeg har lest Babylon badlands av Levi Henriksen tidligere, og kan vel så langt konkludere med at jeg foretrekker novellene hans fremfor romanen.

Og for de som vil lese denne novellen og gjøre opp sin egen mening, så finner dere den her.


Novelle: 38/52
Hentet fra: Novellesamlingen Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

52 noveller: Takk for sist av Laila Stien

Hun og Kalle setter seg i bilen på parkeringsplassen. De har vært ute og handlet. Hun er sint på han for noe han har sagt til en mann de passerte ved bussholdeplassen. Deretter får vi høre om hennes og eksens historie som etterhvert leder frem til denne dagen.

- Fremdeles sint? spurte han med silke i stemmen etter at de hadde forlatt bygrensa og kommet over i åtti-kilometersone.
- Ja.
- Æ sa jo bare takk for sist te fyren, æ trudde det va god folkeskikk . . . men det e kanskje ikke det?
- Nei, sa hun tørt.
- Snuppa mi. Han løfta handa og strøk henne over kinnet.
Hun vrei seg unna

s. 97

En novelle som er nokså forutsigbar. Om kjærlighet og usikkerhet, og spørsmål om hvorfor man gjør som man gjør når man er i en slags limbo-tilstand.

Leseren får inntrykk av at Kalle er en slags besserwisser som er bedre enn andre, og at jentas eks er en mer forsiktig type. Man kan begynne å lure på hvordan man kan falle for to så ulike typer, men saken er kanskje den at hun ikke falt for den ene, men snarere ble bergtatt av den gode behandlingen hun fikk.


Novelle: 37/52
Hentet fra: Novellesamlingen Sånt som skjer / Gjennom glass av Laila Stien
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

52 noveller: Reisen til Benidorm av Laila Stien

 Denne kvelden befinner hovedpersonen seg tilfeldigvis på restauranten Maritim. Han er ikke  en person som sløser med pengene sine ved å gå ut midt i uka og ta en pils eller spise middag på restaurant. Og langt mindre dra til syden. I motsetning til kollegen Egil som stadig skryter av sine flotte, spennende turer til sydligere strøk. Men nå skal det skje en forandring. Hovedpersonen har bestilt seg tur til Benidorm. Han sitter og tenker på dette når plutselig en vakker kvinne og resten av hennes band dukker opp på scenen. Han blir umiddelbart bergtatt og minnes den søte ungdomskjæresten Irene. Istendofro å dra hjem når middagen er spist opp blir han  sittende og ta en øl til, og enda en. Og jammen kjøper han seg også en pakke sigaretter, selv om han ikke har røyket på mange år. Når kvelden er over bestemmer han seg for å komme tilbake neste kveld, og kvelden derpå, men når han så får vite at det jugoslaviske bandet skal reise videre på sin turné er han ikke i tvil om hva han må gjøre med Benidorm-turen.

Han løfta rødvinsglasset, det var halvfullt, løfta det opp og litt fram mens han så beint på henne uten å vike. Han hadde bestemt seg. Han måtte ikke vike. Hun nikka forsiktig. Nesten umerkelig. Men han merka det.
Han tømte glasset og fylte i på nytt.

s. 76

Dette er en novelle om begjær og sinnets skjøre balanse. Jeg får nesten litt ekle stalker-vibber av denne hovedpersonen. Kjærlighet gjør blind og kan få ethvert menneske til å oppføre seg litt rart, men denne mannen virket litt spesiell helt fra starten av. Han er litt som en einstøing som lever svært moderat og med lite sosial kontakt, bortsett fra et par kolleger på jobb. Han ser litt ned på kollega Egil som drar på ferie til syden og som tar seg en pils selv om det er midt i uka, men trolig er det bare misunnelse.


Novelle: 36/52
Hentet fra: Novellesamlingen Sånt som skjer / Gjennom glass av Laila Stien
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

52 noveller: Det går alltid et tog av Laila Stien

Hovedpersonen i novella er akkurat ferdig med å dusje seg for kvelden i det det ringer på døra. Det er den unge nabojenta Eva med det lille barnet sitt på armen. Lille Tina skriker og Eva forteller i korte trekk at hun var ute og gikk en tur kvelden i forveien og da hadde hun møtt en mannsom hun kom i prat med. De hadde avtalt å møtes igjen denne kvelden, men med Tina som ikke lot seg roe var hun fortvilt. Hovedpersonen sender Eva inn på badet for å sminke seg mens hun prøver å roe det lille barnet, og deretter sender hun Eva ut for å møte denne mannen.

- Såså lill venn, småprata jeg og hun lot til å like det.
- Såså, man må unne mora si litt lykke i live skjønner du, altså.
Hun roa seg. Den stive, spente kroppen mjukna og la seg varm og tillitsfullt til ro i armene mine.
[...]
Jeg tok ikke øynene fra henne et eneste sekund.
Å ha ei sånn goddokke i stua. - Det var som en liten fest.

s. 62/63

Dette er en kort novelle i lengde, men jeg synes den inneholder en hel historie i innhold. Den sier så mye om både Eva og om hovedpersonen. Det ligger liksom så mye mellom linjene, i ordene som sies og i handlingen som gjøres. Så langt min favoritt av Laila Stien.


Novelle: 35/52
Hentet fra: Novellesamlingen Sånt som skjer / Gjennom glass av Laila Stien
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her

Bøker til folket! - Julegavetips 2011

Jeg, for min del, får aldri nok bøker og ønsker meg stadig vekk nye.Og når jeg har en god leseropplevelse er det ingen tvil om at jeg vil dele den med andre. Hvilken anledning passer da bedre enn nettopp julen! Det er viktig å ikke glemme at andre kanskje ikke har samme smak som en selv, og det bør derfor ligge en klar tanke bak bokkjøpet. Basert på bøker jeg har lest i 2011 vil jeg anbefale følgende som julegaver:


Til barn og unge:
- Mitt bankande hjarte av Alf Kjeil Walgermo

Til krimelskeren:
- Siste oppdrag av Paul Carson

Til den som liker bøker fra virkeligheten:
- 3096 dager av Natascha Kampusch


Til den som liker norsk litteratur:
- Bare mamma som er Gud av Line Merethe Nyborg

Til den som liker noveller:
- Rømlingen av Alice Munro

Til den som liker lett underholdning og chick-lit:
- Øya av Victoria Hislop

Denne bloggposten er del av et blogghopp, et fenomen som betyr at flere bokbloggere skriver om samme tema. Det er Mari på Flukten fra virkeligheten som står bak, og hvis du går inn via lenken kan du finne flere bloggposter fra andre som er med på blogghoppet, og dermed få mange gode tips til årets (bok)julegaver.