Hun og Kalle setter seg i bilen på parkeringsplassen. De har vært ute og handlet. Hun er sint på han for noe han har sagt til en mann de passerte ved bussholdeplassen. Deretter får vi høre om hennes og eksens historie som etterhvert leder frem til denne dagen.
En novelle som er nokså forutsigbar. Om kjærlighet og usikkerhet, og spørsmål om hvorfor man gjør som man gjør når man er i en slags limbo-tilstand.
- Fremdeles sint? spurte han med silke i stemmen etter at de hadde forlatt bygrensa og kommet over i åtti-kilometersone.
- Ja.
- Æ sa jo bare takk for sist te fyren, æ trudde det va god folkeskikk . . . men det e kanskje ikke det?
- Nei, sa hun tørt.
- Snuppa mi. Han løfta handa og strøk henne over kinnet.
Hun vrei seg unna
s. 97
Leseren får inntrykk av at Kalle er en slags besserwisser som er bedre enn andre, og at jentas eks er en mer forsiktig type. Man kan begynne å lure på hvordan man kan falle for to så ulike typer, men saken er kanskje den at hun ikke falt for den ene, men snarere ble bergtatt av den gode behandlingen hun fikk.
Novelle: 37/52
Hentet fra: Novellesamlingen Sånt som skjer / Gjennom glass av Laila Stien
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar