Det synger i gresset av Doris Lessing

"Dette er historien om en hvit kvinne som fra et sorgløst, tomt byliv havner i et håpløst ekteskap med en farmer, en av de "fattige hvite" i det som nå er Zimbabwe. Hun går langsomt til grunne, og etterhvert hater hun livet på farmen og menneskene som omgir henne. Desillusjonert involverer hun seg med en av de fargede arbeiderne på farmen, og maktkampen som utspiller seg dem imellom, illustrerer de sterke motsetningene som har preget sørlige Afrika."

Bokelskere.no

Romanen begynner så bra:

Folk som så notisen med den sensasjonelle overskiften, kjente kanskje en snev av forbitrelse blandet med tilfredshet, som om noe hadde gått i oppfyllelse, som om noe de lenge hadde ventet på, endelig hadde inntuffet. Når innfødte stjeler, myrder eller voldtar, får de hvite gjerne den følelsen.

s. 7

Og ut ifra plottet (en sterk, selvstendig hvit kvinne forelsker seg i en hvit, fattig farmer som lever fra hånd til munn og flytter inn på farmen hans hvor hun må omgås svarte arbeidere og leve et liv langt fra sin fortid) kunne dette blitt en riktig god bok. Men - og nå føles det litt som å banne i kirka, for dette er jo en klassiker skrevet av en vinner av Nobelprisen i litteratur - jeg får liksom aldri den gode feelingen jeg håpet på. For meg ble det litt mye gjentagende mas med denne hvite kvinnen og hennes langsomme vei mot avgrunnen.

Jeg kan godt tenke meg at den er nokså realistisk med tanke på hvordan svarte og hvite omgikk hverandre, og hvordan fattigdom kan tære på et ekteskap og et skjørt sinn over lengre tid. Men i det store og det hele synes jeg historien kvernet rundt de samme temaene hele veien; den hvite farmeren som aldri lykkes med sine avlinger og som dermd stadig prøver seg på noe nytt selv om han er dømt til å mislykkes fra første stund, den hvite kvinnen som aldri kommer overens med de svarte tjenerguttene som skal styre og stelle for henne i huset og den evige gnissingen mellom de to gifte. Det er aldri knapt et kjærtegn å lese om mellom de to.

Når det gjelder språket, så synes jeg det fungerer godt som stemningsskaper og det er veldig beskrivende for tiden hvor historien er hentet fra. Og et lite pluss for at vi også innimellom får et innblikk i mannens tanker og følelser istedenfor å kun få én side av saken.

Desverre fikk jeg bekreftet mine fordommer mot klassikere med denne romanen, men som med alt annet så er jo ingen bok innen en gitt sjanger (og klassikere er jo ikke en klart definert sjanger i så måte) helt lik. Dog blir det nok ikke plukket opp en ny klassiker med det aller første.

Terningkast 3

Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Sider: 217
ISBN: 9788205382381

Bokbilde XXXXXIII

Jeg velger meg april!

Foto: Privat / Hverdaghjertet

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,- i den blir somren til!

- Bjørnstjerne Bjørnson

Bokbilde XXXXXII

Kvartalsoppdatering: Jan - Mars 2013

Det er på tide med en liten kvartalsoppdatering med tanke på lesemålene for 2013, og slik ser det ut etter årets første kvartal:

1. Lese minst 25 bøker - Dette høres kanskje ikke så voldsomt ut, men med tanke på at det i 2012 ble lest 15 bøker, og at det kommende året vil by på en del travle perioder, så høres 25 bøker fornuftig ut. Alt over blir en bonus.
   Lest 5 av 25


2. Lese minst 3 engelskspråkelige bøker - For å holde språket ved like, få litt annen input og fordi mange bøker gjør seg best på originalspråket.
   Lest 1 av 3 (The Kalahari Typing School for Men)


3. Ikke kjøpe mer enn 2 bøker i måneden (gjennomsnittlig) - Jeg har jo mer enn nok uleste bøker i bokhylla, men totalt kjøpeforbud vil aldri fungere, så moderasjon er veien å gå. Kjøper jeg 4 bøker den ene måneden, må jeg avstå en annen måned.
   Kjøpt 6 av 24 (Fra Mammutsalget)


4. Lese noe fra 1001 bøker-listen - Finnes sikkert mange gode skatter der.
   Lest 0


5. Lese Mammutjegerne av J. M. Auel - Jeg har lest de to første bøkene i serien Jordens barn, så det er bare å lese videre.
   Ikke lest


6. Lese minst 10 av de uleste bøkene i bokhylla - Bøker som har stått i flere år bør leses slik at det kan bli plass til nye bøker etterhvert
   Lest 3 (For mye lykke, The Kalahari Typing School for Men og Et velsignet barn)


7. Lese minst 2 personlige skildringer/biografier - For å få et avbrekk fra fiksjon
   Lest 1 (Skynd deg å elske)


8. Lese minst 2 bøker i serien The No. 1 Ladies Detective Agency - Fordi jeg har lest de tre første bøkene og synes i grunn de er koselige og litt humoristiske. Perfekt når man vil ha noe lettlest.
   Lest 1 (The Kalahari Typing School for Men)


9. Donere 10 kroner per 100 sider jeg leser, og 20 kroner per bok jeg kjøper til Kreftforeningen - Flere bloggere (Moonstar, Gråbekka, Leserommet m.fl.) har i 2012 donert penger til en veldedig organisasjon i form av x antall kroner per leste/kjøpte bok, og det synes jeg var en innmari god idé, så jeg må bare henge meg på.
   Innsamlet hittil: 140 + 120 kr


10. Fortsette å blogge om bøkene jeg leser :)
    Selvsagt :)

Dette lover jo veldig godt! Kanskje jeg for én gangs skyld har skrevet en realistisk leseliste! :p

Hvordan ligger du an med leselisten din?

Bokbilde XXXXXI

God påske!

Et velsignet barn av Linn Ullmann

"For første gang på tjuefem år reiser Erika til Hammarsö i Sverige for å besøke faren sin. Tidligere var hun på øya hver sommer, sammen med halvsøstrene Laura og Molly. Til øya kom også andre tilreisende, en av dem var Ragnar, en gutt med et hornlignende fødselsmerke mellom øyebrynene. Sommeren 1979, da Erika fylte fjorten, skjedde det noe som gjorde at hun ikke ville reise tilbake igjen. Ikke før nå." 

Capris.no

Noen bøker blir, uten noen god grunn, stående i bokhylla i måneder, og noen også i flere år. Dette er en slik bok. Men egentlig er det litt greit. For dette er en bok som viste seg å være en liten skatt som jeg ikke visste om. Og det er alltid en glede når man oppdager gode bøker.

Den svenske øya Hammarsö blir hver sommer befolket av turister som vil nyte den svenske sommeren ved havet, blant viltvoksende gress, høye klipper, unike fastboende folk og sjarmerende feriehus. Isak, en anerkjent gynkolog og en buldrende karakter av en mann, reiser hver sommer til denne øya sammen med sin noe spesielle familie. Sammen med Rosa har han datteren Laura, men et aldri så lite krumspring har også gitt ham datteren Erika som ellers i året bor i Oslo sammen med sin mor, og ikke minst Molly som også er bosatt i Oslo, men med en helt annen mor enn både Erika og Laura. Isak, Rosa og hans tre døtre tilbringer flere uker hver sommer i et sjarmerende feriehus, og tilsynelatende skulle man tro at det var duket for idyll fra ende til annen. Men slik er det ikke. Barn blir tenåringer, og det uskyldige preget som man ofte liker å tilegne de unge hviskes stadig mer ut. 

Hun vet at de slår ham. Hun vet at de erter ham. Men det er jo mest på fleip. Til og med Ragnar sier at de bare fleiper og at det ikke gjør så mye og hun kan uansett ikke stoppe dem. Hun kan ikke si at hun og Ragnar er en slags kjærester. Hun kan ikke si det.

s. 292

Boken bygger sakte opp mot et klimaks, men til tross for et relativt lavt tempo så omfanger den så mange sider av historien, både fra fortid og nåtid, at det aldri blir kjedelig. Og når vendpunktet er like rundt hjørnet så settes tempoet opp flere hakk og leseren må bare følge med, for med et brak så er livene til karakterene endret for alltid. 

Det er gode skildringer av karakterene, og spesielt portrettet som skapes av faren Isak likte jeg godt. 

Men han hadde arbeidet sitt og arbeidet var det viktigste, arbeidet var det helligste, arbeidet oppfylte ham og frigjorde ham og han hadde lovet seg selv en gang for lenge siden at selv om han var en drittsekk, skulle han være den beste på sitt felt og det var han nå. isak Lövenstad var den beste på sitt felt. Han lyste!

s. 316

Som leser lærer man ham å kjenne og man er med på utviklingen og modningen av en person man får stadig mer forståelse av. Han er faren som er sterk og streng, og som ønsker ro og hvile, og dermed overlater de tre barna til seg selv. Men han er rettferdig overfor sine døtre og kjærligheten til dem kommer sakte, men sikkert til syne.  Og søstrene, spesielt Erika, tilbringer tid sammen med de andre ungene på øya, noe som leder til uskyldige og ikke fullt så uskyldige maktkamper dem i mellom. Seksualiteten er gryende i de nyblivne tenåringene, og er man ikke blant de populære, så er det vanskelig å få innpass. Disse stemningene og følelsene er Ullmann spesielt god på å skildre.

Rammefortellingen rundt denne sommerhistorien dreier seg om de tre voksne søstrene, som etter 25 år bestemmer seg for å vende tilbake til Hammarsö hvor faren Isak (som nå er midt i 80-årene) har bosatt seg på permanent basis, som pensjonert enkemann. Og de tre søstrene ankommer øya, men det er mange spørsmål som blir hengende i løse lufta for leseren. Så om man er en leser som foretrekker en tydelig avslutning, så vil man nok bli litt skuffet. Men jeg likte slutten veldig, veldig godt! Og jeg likte de små hintene underveis som tyder på noe som aldri blir sagt i klartekst, men som er av stor betydning for familien Lövenstad.

Terningkast 5

Utgitt: 2005
Forlag: Oktober
Sider: 390
ISBN: 9788249502073

Skynd deg å elske av Laila Lanes og Jan Henry T. Olsen

"´Jeg skal passe på deg,´ sier jeg. ´Og jeg skal passe på deg,´ sier han. Akkurat som at han ikke forstår at han ikke kommer til å bli her lenge nok til å passe på meg når jeg blir gammel. Jeg vet ikke, kanskje er det ironi. Jeg tør ikke spørre." Laila Lanes i sin gripende bok om samlivet med den tidligere fiskeriministeren Jan Henry T. Olsen som ble rammet av Alzheimers sykdom bare 51 år gammel."

Capris.no

En ting er å bli fysisk syk. En annen ting er å bli psykisk syk. En ting er å være gammel når man begynner å miste hukommelsen. En annen ting er å være ung.

Denne boken viser et godt portrett av den tidligere fiskeriministeren  Jan Henry T. Olsen og sykdommen Alzheimer, som han fikk i 2007, og er definitivt med på å åpne opp for en del av tabuene som ligger rundt denne sykdommen.

Det som man først tolker som tegn på at Jan Henry er distré viser seg etterhvert å være de første tegnene på sykdommen Alzheimer. Ingen tror at man skal bli rammet av det når man såvidt har rukket å komme inn i 50-årene. Men også unge, faktisk helt ned i 30-årsalderen, kan rammes av denne lumske sykdommen. Desverre finnes det ikke så mange gode alternativer for disse menneskene som trenger et sted å være noen timer om dagen da deres nærmeste er på jobb. De føler seg jo for unge til å være på et dagsenter for de som er 70 pluss, og skal man tro det som står i boka så er det et sant byråkrati for å få til støttkontakter o.l. Det er trist at det skal være sånn.

Og det er trist å lese om Jan Henry som gradvis mister mer og mer av hukommelsen, og som blir irritert når ting ikke går slik han ønsker. Og når han ikke klarer å innse at han ikke lenger kan være i arbeidslivet slik han er vant til. Det er en enorm omstillingsprosess som ikke er gjort på 1-2-3.

Spørsmålene er mange når en av ens kjære rammes av denne sykdommen. Hvilke behandlingsmetoder finnes? Hvordan skal man oppføre seg rundt og behandle den syke? Skal man være åpen om situasjonen? Hvor lenge kan man leve med sykdommen, og hvor lenge går det før den rammede ikke lenger kjenner igjen sine egne? Og hvordan kan man best mulig leve et godt liv med sykdommen og den som er rammet? Jeg synes Laila Lanes sier det så fint;

Vi kan ikke jage etter behandlingsmuligheter. Da får vi ikke gjort annet. Da glemmer vi å leve det gode liv, og for oss er det gode liv den beste medisin.

s. 168

Det er selvfølgelig vanskelig å skulle slå seg til ro med at "sånn er livet," men jeg tror det er veldig viktig å ikke bare tenke sykdom, men også hva som kan gi et godt liv for den syke - og de nærmeste. 

Men oppi denne vanskelige situasjonen tegner Laila Lanes et godt og varmt bilde av den tidligere fiskeriministeren, hun deler de gode minnene deres, og viser leserne at situasjonen ikke er helt låst, men at den blir litt til hva man selv velger. Som med all annen motgang her i livet har vi alltid et valg: sette oss ned og sutre over det som var og kunne vært, eller reise oss opp og gripe de sjansene man har.

I all elendigheten er vi i den lykkelige situasjonen at vi VET at vi må vise kjærligheten hver dag, at vi ikke kan utsette det. Hver dag, mange ganger om dagen, det kan aldri bli for mye. 

s. 144

Dette sitatet er noe vi alle burde ta til etterretning. Kjærlighet kan man aldri gi for mye av, og vi burde dele den mens vi ennå har våre nære og kjære rundt oss.

På min leting etter mer informasjon om denne mannen og denne boka, så fant jeg ut at det i 2011 kom ut en film - Min elskede - hvor vi kan følge ham og Laila fra høsten 2008  til våren 2009. Det er en film jeg kunne tenke meg å se.  

Terningkast 5

Utgitt: 2009
Forlag: Kagge
Sider: 174
ISBN: 9788248908876

Bokbilde XXXXX

10 bøker jeg vil lese - brune omslag

Brunt minner meg  om gamle, gulnede fotografier - som igjen minner meg om mine besteforeldre, om somrene når jeg var liten, om små og store smil. Kort fortalt minner dette meg om gode minner. Og sjokolade! ;) Men som alle ulike assosiasjoner man kan få av å høre et ord eller se et bilde, så finnes det helt sikkert mange ulike historier pakket inn i brune omslag. Alt fra god, gamle klassikere (som jeg stadig får dårlig samvittighet for ikke å ha lest) til  korte noveller, historier fra et annet kontinent og historier fra hverdagen. Dette er ihvertfall noen av bøkene med brune omslag på min lese-liste:

1) En god kvinnes kjærlighet av Alice Munro
2) Attråens rett av André Brink
3) Det fine som flyter forbi av Ida Løkås
4) Reisen hjem av Lori Lansens
5) Pride and prejudice av Jane Austen
6) De som skåner oss av Jenna Blum
7) Kjærlighetens egenartede hukommelse av Aminatta Forna
8) Du kan sove her av Heidi Marie Kriznik
9) Til siste åndedrag av Anne Swärd
10) Kvinnen i den lille gondolen av Line Baugstø

Har du lest noen av disse? 
Hva syntes du i så fall om de(n)?

Se også:
Bøker med hvite omslag
Bøker med svarte omslag

Bøker med gule omslag

Bøker med blå omslag
Bøker med røde omslag

Bøker med grønne omslag