"Da Beatrice får vite at søsteren Tess er forsvunnet, starter en desperat kamp for å finne henne. Etter hvert blir det også en kamp for å forstå de valgene søsteren har tatt, og de valgene hun selv har tatt. Og ikke minst blir det en kamp for å finne sannheten."
Krim har aldri vært "min greie", og når jeg en sjelden gang plukker opp en bok i denne sjangeren får jeg ofte bekreftet at nettopp dette. Men en sjelden gang kommer man over kriminalromaner som gjør at man nærmest angrer på at man ikke leser mer i denne sjangeren. Og denne romanen av Lupton er helt klart unik i så måte!
Beatrice og Tess er to svært ulike søstre, men som har et ubrytelig bånd og daglig kontakt selv om de bor henholdsvis New York og London. Men en dag forsvinner Tess og Beatrice har vansker med å godta politiets konklusjon på gåten. Så når hun snakker med de personene som stod søsteren nærmest begynner hun å mistenke både den ene og den andre, og det dukker stadig opp detaljer som peker mot de ulike mistenkte. Og det dukker opp nye opplysninger om søsteren som Beatrice ikke visste om og som setter hennes eget forhold til søsteren i et nytt lys.
Tiden betydde ingenting for meg lenger. Vanligvis forandrer tiden på ting, men når noen du er glad i, dør, kan ikke tiden forandre det, så tiden slutter å ha mening.
s. 72
Samtidig som Beatrice forteller historien om dagene fra hun blir meldt savnet og frem til siste slutt, forteller hun også om de to søstrenes forhold fra de var små, og hvordan faren aldri var tilstede og moren som forandret seg fra en varm morsskikkelse til en kjølig person. Det veksles altså mellom to ulike tider i fortiden, i tillegg til nåtid, og dette kan være litt forvirrende til å begynne med da det bare plutselig dukker opp i teksten uten forvarsel. Men leseren lærer fort hva som er hva, og denne varasjonen mellom barndom, Tess sine siste måneder og nåtiden gjør at man får et godt innblikk i disse to søstrenes liv.
Det var i begravelsen din at hun forandret seg. Det var ikke en trinnvis prosess, det gikk skremmende fort. Det tause skriket da du ble senket ned i den våte leiren, knuste alle karaktertrekkene hennes, blottla selve kjernen i henne.
s. 306
Beatrice går gjennom en forvandling gjennom historien, og hun setter spørsmålstegn ved det livet hun har levd i forhold til det synet hun har hatt på seg selv. Har hun virkelig vært så nær og omtenksom som hun har trodd, fra den andre siden av Atlanteren? Kjente hun søsteren sin så godt som hun trodde?
Dette er jo en kriminalroman og det er ingen tvil om at forfatteren har lyktes i å holde på spenningen gjennom hele romanen! I det øyeblikket man som leser tror at man har funnet den skyldige, så dukker det opp noe som peker i en annen retning. Dramatikken øker mot slutten og Beatrice befinner seg i en helt annen situasjon enn den hun gir uttrykk for gjennom resten av boken. Nettopp fordi det er såpass spennende - men uten at man sitter og trommer fingre med oppsperrede øyne - er det også en bok man leser ganske raskt.
Noe av det jeg likte aller best er at språket er så godt og stemningsfullt. Det er stort sett rolig, várt og sårbart, og veldig utypisk i forhold til andre krimbøker jeg har lest. Det er heller ikke noe mørkt og dystert over historien, men snarere en melankolsk stemning som passer veldig godt til skildringen av søskenforholdet og det tapet man lider som pårørende.
Jeg måtte selvsagt google Rosamund Lupton og fant ut at hun har skrevet to andre bøker (Afterwards og The Quality of Silence) som også er i samme sjanger, og det er ingen tvil om at disse havner på min leseliste!
Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2015
Forlag: Schibsted
Sider: 379
ISBN: 9788251690461
Fra: Leseeksemplar fra forlaget
Flere omtaler: Hos forlaget
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar