Når jeg ser dem nå, ser det ikke ut som det er noe de savner, som om de i det hele tatt har noen fornemmelse av hvordan det burde ha vært. Akkurat det gjør meg usigelig glad. Akkurat det gjør meg usigelig trist.Dette er en veldig trist novelle som heldigvis har en slags lykkelig slutt. Den viser hvilke ressurser man har i barna sine om man bare tør å være ærlig og åpen, og vise følelser. Barna sørger på sin måte, men de har også behov for kjærlighet fra de voksne som står nærmest. Høytider er ofte de vanskeligste tiden når man har mistet noen som man elsker, men det er også den tiden de fleste virkelig viser hvor mye man setter pris på sine nære.
s. 144
Novelle: 46/52
Hentet fra: Hjem til jul av Levi Henriksen
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar