52 noveller: Karens jul av Amalie Skram

På en kai i Kristiania står et lite forlatt skur, og midt på natten en kald vinterdag i desember, like oppunder jul, oppdager konstabelen som patruljerer i området at n ung pike har tatt seg inn der. Han banker på og får slippe inn, men den unge piken som bærer det lille barnet sitt på armen ber så inderlig om å få bo der om nattestid de få neste dagene inntil julaften, for da skal hun igjen flytte inn hos Madam Olsen hvor hun har tjenestegjort inntil hun fødte. Konstabelen liker det egentlig ikke, men det er tross alt bedre enn at hun går gatelangs hele natten. Han kikker inn til henne hver kveld, men skjønner etterhvert at noe er alvorlig galt.

Politikonstabelen tok den talende nærmere i øyesyn. Det var et tynt, lite fruentimmer, med et smalt, blekt ansikt og et dypt kjertelarr på det ene kinn, rett opp og ned, som en stake, og øyensynlig neppe ganske voksen. Hun var iført et lysebrunt overstykke, en slags kofte eller jakke, hvis snitt røpet at den hadde kjent bedre dager, og et mørkere kjoleskjørt, som hang i laser forneden og nådde henne til anklene. Føttene stakk i et par hullete soldatstøvler hvis åpninger foran var uten snørebånd. I den ene arm holdt hun en bylt filler, som lå tvers på hennes liv. Ut av byltens øverste ende stakk noe hvitt. Det var et barnehode som diet hennes magre bryst. Om hodet hadde hun en tjafs av et tørkle, som var knyttet under haken, bak i nakken stakk hårflisene frem. Hun rystet av kulde fra øverst til nederst, og når hun flyttet seg, klisset og knirket det i støvlene, som stod hun og stampet i en grøtaktig substans.

s. 49

Dette er en novelle som sikkert mange med meg husker å ha lest på skolen i norsktimen. En god, men trist førjulshistorie.


Novellen kan leses i sin helhet hos Nasjonalbiblioteket her.


Novelle: 42/52
Hentet fra:  Amalie Skram for skoleungdom av Bente Krokeide
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her