06.03.2011

Bare mamma som er Gud av Line Merethe Nyborg


"Elleveåringen Elin bor sammen med foreldrene sine på et lite sted i Nord-Norge. I denne romanen skildres hennes stadig mer oppmerksomme iaktagelser av det vonde forholdet mellom moren og faren."
Capris.no


Line Merethe Nyborg (født 1969) debuterte med denne oppvekstromanen i fjor. Den handler om Elin som er attpåklatt og derfor bor hjemme hos sine foreldre mens de tre eldre søsknene har flyttet hjemmefra. På mange måter føler Elin seg utrygg, spesielt i helgene når faren tyr til flaska og skjemmer seg ut overfor naboer og venner. Det som starter som et varmt og nært forhold til faren blir stadig mer distansert.

Ingen av mamma sine ord går inn til meg. Pappa sin taushet er det som gjør det.
s. 74

Moren er den Elin ser opp til. Hun jobber i banken, og styrer hjemme med baking, matlaging, rydding, vasking og andre typiske husmorting. Elin er med på alt og er sterkt knyttet til moren. Hun lider av en separasjonsangst, og tåler ikke å være alene i lengre eller kortere tid. Den unge barnekroppen bærer derfor på en skyldfølelse, også fordi hun er en attpåklatt og dermed føler seg som en belastning overfor moren som trolig hadde andre planer for fremtiden enn å styre hjemme med en ny baby når de eldste barna hadde flyttet ut.

Det er så mye jeg ikke vet om, som har skjedd. Mamma har levd så lenge før meg. Ho levde og jobba og flirte her lenge. Så seint kom jeg at ho var ferdig med det da jeg kom. Ho hadde bare lyst til å gå, men så måtte ho være.
s. 91
Vi får høre om Elins forhold til søsknene sine, spesielt storesøsteren Julie, hennes forhold til besteforeldrene, venninner, hva som skjer på skolen, i helgene, på hyttetur med moren og faren osv. Og det hele er naturligvis fortalt fra hennes perspektiv. Hun merker seg at faren og moren ikke har det så godt med verken seg selv eller hverandre, men hun uttrykker ikke sine følelser overfor dette. Bare sine egne observasjoner. Hun prøver å være glad og lystig overfor foreldrene sine, men går samtidig på tå hev i frykt for hva som venter rundt neste sving. Selv om Elin tydelig blir stadig eldre og mer reflektert gjennom boka, synes jeg at enkelte tanker og observasjoner hun gjør seg kanskje er litt for voksne. Men ellers syns jeg forfatteren har klart å skildre barnesinnet på en god måte.

Boka åpner med tydelig nordlandsdialekt, og for å være ærlig ble jeg umiddelbart skeptisk. Kom jeg til å orke å lese en hel bok på dialekt? Heldigvis dabbet dialekten snart av, men med enkelte innslag sånn som i dialoger. Det fungerte mer som krydder, men jeg tror ikke boka hadde tatt skade av å være skrevet på f.eks ren bokmål eller nynorsk. Forøvrig var det litt forvirrende til å begynne med at dialogene kom så direkte inne i teksten, uten noen form for anførselstegn eller annen markering. Men det er sånt som leseren fort blir vant med. Og boka er veldig grei å lese. Det går fort, men man vil liksom ikke lese alt i et sluk heller, fordi man ønsker å få med seg stemningen og la det hele synke litt inn.

Jeg antar at historien finner sted på 70-tallet, men dette skinner ikke så veldig igjennom og det er også lett for meg som er yngre å kjenne seg igjen i enkelte allmenngyldige ting, spesielt i forhold til familiebånd og tanker og forventninger man har som liten.

Det var en skeptisk start, men etter å ha fullført de knappe 170 sidene er det ingen tvil om at dette er en bok jeg vil anbefale videre.

Og er ikke omslaget nydelig? Passer perfekt på vårlektyre :)


Terningkast 5
Utgitt: 2010
Forlag: CappelenDamm
Sider: 172
ISBN: 9788202329020


Denne anmeldelsen finner du også hos LIV - Litteratur i Vestfold fordi jeg anmelder bøker skrevet av forfattere født, oppvokst og/eller bosatt i Vestfold, og bøker der handlingen finner sted i Vestfold. Line Merethe Nyborg er født og oppvokst i Bardu, men er nå bosatt og jobber i Tønsberg, Vestfold.

2 kommentarer:

Bai sa...

Takk for tips. Det høyrest ut som ei god bok.

astridterese sa...

Jeg sier også takk for tipset. Dette hørtes ut som en bok jeg vil like å lese!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...