Hovedpersonen i novella er akkurat ferdig med å dusje seg for kvelden i det det ringer på døra. Det er den unge nabojenta Eva med det lille barnet sitt på armen. Lille Tina skriker og Eva forteller i korte trekk at hun var ute og gikk en tur kvelden i forveien og da hadde hun møtt en mannsom hun kom i prat med. De hadde avtalt å møtes igjen denne kvelden, men med Tina som ikke lot seg roe var hun fortvilt. Hovedpersonen sender Eva inn på badet for å sminke seg mens hun prøver å roe det lille barnet, og deretter sender hun Eva ut for å møte denne mannen.
- Såså lill venn, småprata jeg og hun lot til å like det.Dette er en kort novelle i lengde, men jeg synes den inneholder en hel historie i innhold. Den sier så mye om både Eva og om hovedpersonen. Det ligger liksom så mye mellom linjene, i ordene som sies og i handlingen som gjøres. Så langt min favoritt av Laila Stien.
- Såså, man må unne mora si litt lykke i live skjønner du, altså.
Hun roa seg. Den stive, spente kroppen mjukna og la seg varm og tillitsfullt til ro i armene mine.
[...]
Jeg tok ikke øynene fra henne et eneste sekund.
Å ha ei sånn goddokke i stua. - Det var som en liten fest.
s. 62/63
Novelle: 35/52
Hentet fra: Novellesamlingen Sånt som skjer / Gjennom glass av Laila Stien
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar