Bjørg bak bloggen
Mellom linjene har kommet med en idé om å lage en liste med bokbloggernes 100 favorittbøker, og da klarer jeg ikke å dy meg, så jeg "nominerte" fem av mine favoritter. Jeg kunne gladelig kommet med fem favoritter til men jeg valgte følgende (ikke i kronologisk rekkfølge):
1) Hjertets Fryd av Per Nilsson(Les et kort innlegg om boken her)
Hjertets Fryd handler om en gutt's sterke første kjærligheten til
Ann-Katrin (Hjertets Fryd), og hvilken kamp og sorg han opplever når han
skjønner at hun ikke er forelsket i ham, men bare ønsker å være venner.
Denne boken traff meg så hardt og fikk tårene til å trille når jeg leste den i midten
av tenårene at den fremdeles er den første boken jeg kommer på når noen spør om mine favoritter, selv om det er en ungdomsbok - en sjanger jeg ikke lenger føler meg like knyttet til.
2) Nærmere høst av Marianne Kaurin
(Les min anmeldelse her)
Familien Stern er jøder og bor i Oslo under 2. verdenskrig, men merker lite til den inntil en dag da tre politimnn banker på døra. Historien er så sterk og jeg satt med en klump i halsen det meste av
tiden etter at familien Stern går ombord på båten. Forholdene er
skildret slik som man har hørt rykter om at det var, men som man ikke
helt klarer å skjønne rekkevidden av. Det er ikke noe som er pyntet på,
men det er heller ikke noe som er "over the top" og gjør historien
vanskelig å tro på.
3) Animal farm av George Orwell
(Les et kort innlegg om boken her)
Dette er en god gammel klassiker som jeg ble kjent med på videregående. Bokstavelig talt handler den om en bondegård hvor
dyrene etterhvert tar over og jager bonden vekk. Men bondegården er et
symbol for Russland, og historien er altså et bilde på det kommunistiske
Russland. Ofte var det slik på skolen at man analyserte
bøker/noveller/dikt ihjel, men denne boka er jeg virkelig glad for at vi
analyserte og fikk frem betydningen i.
4) Vinterhjerte av Siri M. Kvamme
(Les min anmeldelse her)
Vinterhjerte handler om sorgen når et barn dør, og om de nære relasjoner man har med sin familie fra oppveksten av og hvordan man bærer rollene med seg gjennom livet. Og den handler om relasjonen med den man elsker og skaper en familie sammen med, og hvordan man kan være så nær, men allikevel så langt fra hverandre. Dette er en sår historie og som leser står man på utsiden og vil bare dytte de to foreldrene mot hverandre og inn i samme boble.
5) Ambulanse av Johan Harstad
(Les min anmeldelse her)
Dette er en novellesamling som består av 11 noveller med ulike hovedpersoner, som også spiller rollen
som bipersoner i enkelte av de andre novellene. Alle hovedpersonene er på sett og vis ensomme, enten de faktisk er alene
eller om de har venner og familie. De er individer som står på hver sin
kant, men Harstad viser at man aldri egentlig er helt alene, aldri helt
fremmed. Dette er noveller man kjenner i magen når man leser.
...og om du skulle være nysgjerrig på flere av mine favoritter (for de fortjener egentlig alle oppmerksomhet mn man kan jo ikke blogge om de samme bøkene igjen og igjen og igjen, føler jeg) så kan du finne et større utvalg på min
Bokelsker-side, under "
Favoritter", eller sjekke ut mine anmeldelser av bøker som har fått
terningkast fem og
seks (men det må nevnes at ikke alle disse er mine favoritter selv om de har fått gode annmeldelser altså. Noen bøker utmerker seg jo mer enn andre og blir værende i hjertet i lang tid etter at de er lest)
