Bøker lest i 2015

Januar
Organer til salgs - Susanne Lundin
Skyggedød - Anne Holt (lydbok)
Mine fem år som far - Bjarte Breiteig
Grand mal (novellesamling) - Linda Boström Knausgård (avbrutt)
Den albanske jomfru og andre fortellinger - Alice Munro (novellesamling)
Fifty shades of Grey - E. L. James (engelsk) (avbrutt)


Februar
Hebredelsen - Jonathan Odell
Sudden death - Anne Holt og Even Holt
Din, alltid - Gøhril Gabrielsen
Forbannede yngel - Anne-Cathrine Riebnitzsky


Mars
En gang skal vi fortelle hverandre alt - Daniella Krien (avbrutt)
Alice - Judith Hermann (novellesamling)
Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg - Kjersti Annesdatter Skomsvold
Et sted skinner det - Vibeke Riiser-Larseb


April
Kjære søster - Rosamund Lupton
Legender om et selvmord - David Vann


Mai


Juni


Juli


August


September


Oktober


November


Desember

Du forsvinner av Christian Jungersen

"Vi møter Mia som er lærer og Fredrik som leder en privatskole. En dag begynner Frederik å oppføre seg merkelig. Det viser seg at han har en hjernesvulst, som gradvis har endret hans personlighet. Da Frederik blir avslørt i et millionbedrageri, begynner et spill om skyld og ansvar. For er den skyldige ham selv eller hjerneskaden?"

Adlibris.no

Mia, Fredrik og sønnen Niklas er på ferie på Mallorca og under en biltur havner de utenfor veien p.g.a. Fredriks uvettige kjøring. De blir fraktet til sykehuset og etter noen standard undersøkelser får de beskjed om at Fredrik antageligvis har en hjernesvulst. Det blir kort tid etterpå avslørt at han har brukt den anerkjente privatskolens penger og dermed satt skolen i en enorm gjeld. Fredrik mister jobben og det samme gjør flere av hans kolleger, mens Mia prøver å holde hverdagen i gang som før etter at Fredrik får operert ut hjernesvulsten. De venter på at rettssaken mot Fredrik skal gå i gang og det alle spør seg om er når personlighetsforandringene til Fredrik startet. Før svulsten ble oppdaget hadde Fredrik bl.a. nylig blitt mer hjemmekær og familiekjær, mens han før var opptatt av skolen og lot familien seile sin egen sjø. Mia blir med i en støttegruppe for pårørende til hjerneskadde og der skapes det sterke, intime bånd.

Boka starter veldig bra og man har ikke lyst til å legge den fra seg, men desverre dalte interessen og jeg mener at denne historien kunne vært fortalt på endel færre sider. Det blir til tider litt mye gjentagelser og digresjon. Vendepunktet er uventet (som det skal være!), men allikevel var det ingen overraskende avslutning. Men jeg likte den allikevel godt, og om hovedpersonen hadde tatt et annet valg, så hadde det ikke vært realistisk, føler jeg.

Det som var veldig unikt med denne boken var at det mellom noen av kapitlene var lagt inn bilder av avisutklipp, e-poster, maleri, fotografi, bøker o.l. Alt er relatert til historien, men jeg må innrømme at jeg ikke gadd å lese alt som stod, men skummet gjennom og så raskt på bildene. Det føltes litt unaturlig på en måte, så det er derfor ikke noe jeg kommer til å savne i bøker i fremtiden. Slikt synes jeg hører mer til i biografier/personlige betraktninger.

Boken inneholder faglige uttrykk, men disse er godt - og naturlig - forklart slik at enhver leser kan forstå hva det dreier seg om. Håper ikke jeg røper for mye nå, men noe av det som var mest fasinerende, og som først gikk opp for meg mot slutten, var hvordan Fredriks bedring på en måte ble benektet av hans egen ektefelle, og hvordan hennes innsikt i sin egen psyke og endring ikke er et aktuelt tema. Dette viser oss hvor vanskelig det kan være å vite om man virkelig kjenner en person, selv etter årevis som nære, og hvor vanskelig det kan være å godta forandringer, både i seg selv og hos andre.

 Terningkast 4

Utgitt: 2013
Forlag: Aschehoug
Sider: 430
ISBN: 9788203218415

Stål av Silvia Avallone

"Byen Piombino i Toscana er så forskjellig fra postkortene som overhodet mulig. Her er ingen olivenlunder, vinmarker eller fargerike restauranter, men et stålverk som har slukt byens menn i uminnelige tider. I trappeoppgangene til de forfalne høyblokkene deales det heroin og andre stoffer. Her vokser Anna og Francesca opp. De er tretten, snart fjorten og lyser opp stranda med sin blendende skjønnhet."

Adlibris.no

Å være 13 år er ikke enkelt. Enten man bor i Norge eller om man bor i Italia. Derfor kan nok mange kjenne seg igjen i mye av historien - overfladisk sett - selv om den er ganske drøy og nokså usannsynlig for de fleste av oss. Ihvertfall tror (og håper) jeg at norske trettenåringer ikke oppfører seg slik som disse to hovedpersonene.

Anna og Francesca er to skjønnheter som er svært bevisst på kroppene sine og hvilken virkning den har på andre, både menn og kvinner, gutter og jenter. Det er sommer og de viser seg mer enn gjerne frem på stranden, tilsynelatende helt uskyldig. Men de blir iakttatt av voksne mannfolk, unggutter med hormoner på ville veier og misunnelige jenter. Deres verden dreier seg kun om dem selv, men det livet som ser så uskyldig og fredfullt ut på utsiden er slett ikke slik på innsiden, verken på innsiden av deres egne tanker eller på innsiden av familiene de er en del av. Alle har sine mørke hemmeligheter og vennskapet til de to jentene blir satt på prøve denne sommeren.

Verden var ennå ikke kommet til dem. Verden kom ikke før man ble fjorten.

s. 23

Dette er definitivt en lettlest bok som passer veldig godt som strandlektyre, både på grunn av et enkelt språk, konkret handling og korte kapitler (slik at man kan ta seg en badepause når det bir for varmt å ligge i ro med en bok). Språket er ungdommelig og inneholder litt "slang" som gjør dialogene og karakterene troverdige.

Jeg synes boka starter litt tregt og kjedelig, men den tar seg definitivt opp ganske raskt og slutten er både overraskende og selvsagt. Historien er på mange måter vulgær og trist, men viser også at man aldri må gi opp håpet. Det som kan synes så fjernt kan bli virkelig en dag!

Terningkast 4

Utgitt: 2014
Forlag: Aschehoug
Sider: 368
ISBN: 9788203219863
Format: Pocket 

Utdrag fra boken kan du lese her
Les mer om boka, forfatteren og andre anmeldelser hos forlaget

Denne boken fikk jeg tilbud fra forlaget om å motta, uten forpliktelser om å blogge om den!

Hvite ravner av Christer Mjåset

"Mathias er alene på nattevakt da pasienten blir trillet inn på mottaket. De uerfarne kirurghendene hans dirrer. Den unge mannen på båren har alvorlige hodeskader, og kommer til å dø hvis han ikke opereres. Mathias må vise hva han virkelig er laget av, og dermed sikre seg en av de tre nye stillingene ved Nevrokirurgen."

Capris.no

Det å være assistentlege på en sengepost er ikke bare bare, men heldigvis tror jeg det er sjelden at det er så nervepirrende som i denne romanen av Christer Mjåset! Her møter vi nemlig tre assistentleger som kjemper kampen om å sikre seg en fast stilling ved nevrokirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus, og hver av dem har sin mørke side som ikke er helt forenlig med et ærlig legeyrke. Det dreier seg som utroskap, juks med tall i forsknings øyemed, vold, overdoser og relasjoner som går langt over streken. Og selvsagt det velkjente hierarkiet.

Dette er en lettlest bok som holdt på interessen hele veien fordi det stadig skjer noe nytt, men heldigvis uten at det blir for mye av det gode og dermed vanskelig å følge den røde tråden. Alt som skjer er nok ikke like realistisk, men det skal man jo heller ikke forvente av nettopp fiksjon.

Innimellom glimtet forfatteren til med humoristiske og sarkastiske utsagn som fikk meg til å trekke på smilebåndet, og språket var generelt sett enkelt og underholdende. Karakterene er godt beskrevet og stort sett troverdige. Hver av de tre hovedpersonene, pluss et par bikarakterer forteller historien i hver sine kapitler og dette synes jeg stort sett alltid er en styrke - også i denne romanen. Det gjør ikke bare at vi får kjennskap til flere sider av samme sak, men også disse personenens tanker og følelser.

Romanen minner på en måte om Legen som visste for mye av samme forfatter, og selv om begge romanene er gode og underholdende, så foretrekker jeg nok novellestilen til Mjåset, fremfor romanstilen. Slik som Verdens eldste mann er død, eller ennå bedre En dans der veien slutter.

Terningkast 5

Utgitt: 2012
Forlag: Gyldendal
Sider: 343
ISBN: 9788205401075

Mammas svik av Anne-Britt Harsem

"11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter."

Capris.no

Jeg vet knapt hvor jeg skal begynne, for dette er ingen enkel bok å skrive om. Den omhandler et tema som er sterkt tabubelagt og som de fleste av oss ikke en gang orker å ta inn over oss. At barn kan mishandles på det sterkeste, både psykisk og fysisk (voldelig og neglisjerende, så vel som seksuelt), av sine egne nærmeste omsorgspersoner som man har full tillit til.  Dette er historien til den eldste datteren av den fengslede moren i Alvdal-saken, og man kan ikke annet enn å berømme henne for å være så modig å stå opp for seg selv - og sine yngre søsken - og nekte å være et offer. Dette er historien om et system som svikter totalt på så mange områder. Men også om genuint gode mennesker som er her for å hjelpe de som trenger det.

Eline vokser opp på Gjerdrum i Akershus sammen med sin 11 måneder eldre bror, sin mor og far. Men moren viser seg tidlig i Elines liv å være en sterk, dominerende skikkelse og faren til barna flytter ut. Etter dette har moren stadig nye kjærester, og felles for de alle er at de har lang hår og skjegg, og at de sammen med moren utnytter barna, men spesielt Eline, på det sterkeste. Hun blir neglisjert, mobbet, utnyttet og regelrett misbruktpå det groveste. Men utad er moren en perfekt kvinne både når det gjelder utseende og oppfølging av barna sine. Bekymringsmeldinger dukker imidlertid opp fra ulike hold og barnevernet blir koblet inn, men moren får Eline utredet for Aspergers syndrom og det blir konkludert med at hun med 90% sikkerhet har denne diagnosen. Dermed har mor en "unnskyldning" for at Eline hele tiden går rundt og "lyver" og hun får tilgang til en rekke økonomiske og fysiske hjelpemidler. Når Eline blir 12 år gammel kastes hun ut fra hjemmet og en venninne av mor tar vare på henne, mens mor og resten av familien flytter til Alvdal. Etter dette. Eline flytter mange ganger fra fosterhjem til fosterhjem, til ungdomsinstitusjon og lignende, og hele tiden prøver hun å beholde kontakten med moren. Hun blir stadig avvist, men moren har fått fullt innsyn i ethvert dokument som omhandler Eline helt til Eline fyller 18 år og har dermed full kontroll, selv om hun sitter i sitt eget hjem, fire timer unna datteren sin. Eline begynner etterhvert å bekymre seg for sine to yngre søsken, men det å nå gjennom til barnevern og de som kan hjelpe er en nærmest umulig oppgave.

Man sitter med en konstant klump i magen når man leser og det er sjokkerende å se hvordan en kvinne kan tvinne et helt system rundt lillefingeren og få de til å tro henne fremfor barnet selv om det er enormt sterke beviser på at det er mye som ikke er som det skal i hjemmet. At så mange og sterke bekymringsmeldinger bare viftes bort med hendene fordi Eline "tross alt har Aspergers syndrom"og er en "lystløgner". Det er skremmende å tenke på at det akkurat nå sitter mange barn rundt om i landet vårt som trener å bli sett, men som ikke når gjennom eller blir trodd. Et barn skal alltid bli tatt på alvor, selv om det kan dreie seg om ubehagelige anklager!

Elines bilde av seg selv, av moren, av hva en familie og kjærlighet er, blir helt forkrøplet gjennom oppveksten, og det som er ytterst unormalt for de aller aller fleste av oss, er normalt for den unge jenta, og hun søker kjærlighet, nærhet og frihet der hun atter flere ganger blir brukt av både kjærester og venner. At hun klarer å komme seg så godt ut av det er virkelig et mirakel. Det føles så feil når Eline stadig gjennom boken gjentar at hun savner moren sin, men heldigvis skjønner hun det også selv etterhvert at det er ikke moren sin hun savner, men den moren hun kunne vært. Den moren "alle" vi andre er så heldige å ha.

Det er så mye mer man kan fortelle om denne historien, men jeg tror jeg rett og slett bare må anbefale dere å lese den. Det er en sterk og grusom historie, men den er definitivt en oppvekker som er verdt å lese!

 

Utgitt: 2012
Forlag: Nova
Sider: 239
ISBN: 9788282810111

Bøker lest i 2014

Januar
-

Februar
-

Mars 
Mammas svik - Anne-Britt Harsem

April
I morgen var jeg alltid en løve - Arnhild Lauveng
Hvite ravner - Christer Mjåset

Mai
-

Juni
Garps bok - John Irving
Utsikten fra Castle Rock - Alice Munro

Juli
Stål - Silvia Avallone

August
-

September
-

Oktober
Du forsvinner - Christian Jungersen

November

Desember

Der vi hører hjemme av Emily Giffin

"Marian Caldwell er en 36 år gammel tv-produsent som nærmest lever et drømmeliv i New York. Hun har en strålende karriere, lekker leilighet og trofast kjæreste. Men en kveld banker det på døren, og utenfor står en ung jente med redde øyne, svarte boots og en diger ryggsekk. «Jeg tror du er moren min,» sier hun."

Adlibris.no 

Dette er historien om den suksessrike Marian som bor i New York og bare venter på at kjæresten skal ta til vettet og fri til henne. Det er det eneste som mangler i livet hennes. Men så dukker plutselig 18 årige Kirby opp på døren og forkynner at hun antageligvis er datteren hennes. Deretter nøstes historien om den unge Marian og sommerkjæresten Conrad opp og vi får høre om det vanskelige valget Marian tok den sommeren når hun oppdaget at hun var gravid og ikke fortalte det til hverken kjæresten, faren eller venninnen. Det var kun moren som visste om det, og det ha vært holdt skjult helt inntil denne dagen. Men Kirby har lenge visst at hun var adoptert og følt seg litt utenfor familien sin og hadde et sterkt ønske om å finne sine biologiske foreldre. Men hvordan danner man en relasjon med sin biologiske mor som bor mange timer unna og som lever et totalt forskjellig liv fra ens egen familie? Og hvordan unngår man å såre de "nye" foreldrene sine?

Dette er en historie og et persongalleri som definitivt er troverdig, og Emily Giffin skiller seg litt ut i chick-lit sjangeren (synes jeg) og skriver mye mer jordnært enn f.eks. Marian Keyes. Det er mye sårhet å spore, både hos Marian og hos Kirby, og også de andre hovedpersonene etterhvert som vi blir kjent med dem, og jeg skal ærlig innrømme at jeg felte noen tårer underveis.

Men dette er slett ingen trist bok, snarere tvert i mot. Det å få muligheten til å bli kjent med sitt opphav er en gyllen sjanse, og det blir mange komiske øyeblikk når to ulike verdener møtes på denne måten. Vi får høre to parallelle historier; fortid og nåtid, og de fortelles fra Kirbys og Marians side i annethvert kapittel. Det er definitivt en inndeling jeg liker, for da får man høre to sider av samme sak.

Desvere synes jeg nok at denne romanen er hakket dårligere enn de andre jeg har lest av forfatteren, antageligvis fordi jeg føler det gikk litt for lang tid før man kom til vendepunktet og slutten ble litt for brå, enkel og forutsigbar. Men det det sagt, så vil jeg gjerne lese mer av henne dersom hun skal gi ut flere bøker med tiden

Terningkast 4

Utgitt: 2013
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 217
ISBN: 9788202409081

Anmeldelser av Giffins andre bøker:
Til odel og eie
Baby eller ikke 
I gode og onde dager 
En hjertesak

Ta vare på mamma av Shin Kyung-sook

"Det er under et familiebesøk i storbyen Seoul at mamma blir borte. Hun var rett bak ektemannen når han gikk på toget, og så var hun plutselig ikke der lenger. Mens barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender hjem til landsbyen for å vente, forteller hver av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren."

Adlibris.no 

Denne romanen hadde jeg hørt og lest mye positivt om, og som "nybakt" (frøken A har rukket å bli 15 mnd allerede) mamma og familiekjær kreps ble den ført opp på leselisten, kjøpt (på Mammutsalg, mon tro?) og påbegynt - i sommer.

Jeg har altså brukt tre måneder på å komme gjennom denne boken som jeg normalt sett ville brukt tre dager på, og må nok skylde både på jobb, fritidsaktiviteter og bryllup som har gjort lesing veldig oppstykket, men man kommer heller ikke unna at romanen i seg selv må ta på seg litt av skylda. 

En mor forsvinner og familien står igjen med så mange spørsmål og så mange minner og historier, sammen og hver for seg. Det er en historie om en mor som har høye forventninger til seg selv i forhold til å være nettopp mor og kone. Hun setter stadig familiens behov foran sine egne, og mann og barn virker nærmest blind for hennes behov, også når hun får symptomer som burde vært sjekke hos legen. Men gjør hun disse tingene av eget ønske eller er det en plikt hun er pålagt, og i så fall av hvem?

Boka belyse mange viktige temaer (som er like allmenngyldige i dag som for flere tiår tilbake, så vel som at de er aktuelle for både østlige og vestlige kulturer) om det å være mor, far og barn, og om familielivets dynamikk. Hva vil det si å være mamma. Hvilke roller spiller vi som en del av en familie? Hvilke plikter har vi ovenfor hverandre som familiemedlemmer? Hva gjør oss lykkelige? Og kjenner vi virkelig hverandre selv om vi lever under samme tak?

Historien fortelles fra den forsvunnede morens perspektiv, fra ektemannens side og fra den ene datteren og sønnen. Og selv om det er delt tydelig inn i kapitler, så var det litt for mye hopping (fra en historie til en annen) innad i kapitlene at det for meg føltes litt rotete. Og jeg syner heller ikke at historien(e) som ble fortalt var så spennende at jeg ikke kunne legge den fra meg. Så boka kunne fint ligge i fred på nattbordet (og gi meg dårlig samvittighet, men allikevel ikke vinne over behovet for søvn eller lysten til å "bare sjekke noe på mobilen") en uke eller tre. I tillegg var det en del som jeg ikke klarte å relatere til mitt eget liv, hovedsakelig med tanke på kulturforskjeller.

Moralen er derimot tydelig; si det du tenker på til den du har kjær før det er for sent!

Terningkast 3

Utgitt: 2011
Forlag: Press
Sider: 239
ISBN: 9788275473941
Les begynnelsen av romanen her (i høyre kolonne: "Bla i boka!)

Vekten av stillhet av Heather Gudenkauf

 

 "En fuktig og varm augustmorgen våkner to familier og finner tomme senger på sine døtres soverom. Alle foreldres mareritt utfolder seg, en storstilt politiaksjon, intense etterforskere og det evige spørsmålet om hva som kan ha skjedd dem. Og hvem som står bak."
Capris.no

 

Fra min favorittsjanger til den sjangeren jeg aldri har vært spesielt glad i, men som innimellom tirrer min nysgjerrighet.

 

Calli og nabojenta Petra forsvinner på mystisk vis en sensommermorgen og gjennom stemmene til Calli, Ben - broren til Calli, moren til Calli, Petras far og Sheriffassistent Louis får vi høre hva som skjer denne intense dagen i livene deres, så vel som historier fra fortiden som gjør leseren bedre kjent med hovedpersonene. Jeg synes det fungerer fint at historien blir fortalt fra ulike personer, for hver person har sitt kapittel, så man blir ikke forvirret med bytte av person fra et avsnitt til et annet.

Calli er stum og har vært det etter en traumatisk opplevelse for flere år siden, broren Ben er hennes beste venn og en elskelig bror, mens faren er en voldelig alkoholiker. Moren, Antonia, prøver så godt hun kan å være en god mor, men slites mellom behovet for å være en familie og behovet for å gå fra den aggressive mannen. Selv om samfunnet rundt dem er klar over alkoholproblemene er det ingen som gjør noe med det, og det er heller ikke alt de vet om den lille familien.

Petra er adoptert etter at faren og moren hennes ikke kunne få barn på egenhånd, og det at hun en dag plutselig forsvinner får fram mange såre minner fra fortiden og tanker om fremtiden.

Spenningen ligger litt i dvale i begynnelsen av historien, men følger den klassiske oppskriften med stigende spenningskurve før et stort vendepunkt, og selv om en synder tidlig blir pekt ut for leseren, så er det mange, ikke fullt så tydelige spor som må tas med i betraktningen.

Det jeg likte aller best med denne romanen var ikke krim-delen, men de gode beskrivelsene av Callies familie og deres forhold til hverandre. Det er en trist familiehistorie, men alle familiemedlemmene evner allikevel å se også de gode sidene i sine relasjoner. Og ikke minst minner romanen leseren om at man aldri skal skue hunden på hårene (eller dømme en bok etter omslaget / dømme en bok etter filmen ;) )

Definitivt verdt å få med seg!

Terningkast 5

Utgitt: 2010
Forlag: Vendetta
Sider: 285
ISBN: 9788293059042

Nathalie av David Foenkinos

 

"Nathalie og François er det perfekte paret. Når François plutselig dør er Nathalie overbevist om at hun aldri kommer til å se på en mann igjen. Spesielt ikke en nerdete og sjenert svenske, som hennes kollega Markus. Men en dag kysser hun ham på ren impuls og en annerledes kjærlighet begynner sakte, men sikkert å spire mellom to umake og kompliserte sjeler."
Capris.no

Jeg er og forblir en sucker for kjærlighetsbøker, i mange mulige varianter. Og denne romanen er på en måte en litt utenom det vanlige. For hovedpersonen, Nathalie, får ikke sin perfekte makker selv om alt ser ut til å gå den veien. François dør en plutselig og helt uventet død, og som seg hør og bør er den etterlatte kvinnen overbevist om at hun aldri noen gang kommer til å elske en annen mann igjen. François var jo hennes fisk i havet! Og når den svenske og lite sjarmerende fyrn Markus dukker opp er det ingen som kan tro at de to passer sammen. Men hun kysser ham. Egentlig helt uten mål og mening med gjerningen sin. Og vips, så er kjærlighetsdramaet i gang!

Jeg ble fryktelig skuffet når François døde, og ikke hadde jeg rukket å lese så fryktelig langt heller, så jeg følte meg nesten snytt, og på lik linje med det Nathalie tenkte, så mente jeg at det kunne da ikke finnes noen bedre mann for henne enn hennes avdøde kjærlighet! Litt forsmådd følte jeg meg og det tok litt tid før jeg slapp Markus inn i varmen, men at han har sin sjarm han også får leseren kjennskap til litt etter litt.

Noe enkelt forhold er det ikke mellom disse to ytterpunktene av noen skapninger som Nathalie og Markus er, og det går litt opp og ned (som det tross alt skal i et forhold mellom to umake?), men det er desverre litt forutsigbart alt i alt. Ikke så mange overraskelser.

Men språket (malende, men allikevel aldri pompøst) gir romanen et stort løft, og de korte "kapitlene" med ironisk og underholdende informasjon som er relevant for teksten krydrer opp historien. Stemningen er - til tross for en trist start - varm og humoristisk, men i enkelte tilfeller ble jeg sittende som et lite spørsmålstegn som lurer på om det er ment at noe skal være troverdig, eller om de kun er ment som litt sarkastiske spark.

David Foenkinos er nytt bekjentskap for meg, men angivelig er han godt kjent i sitt hjemland, Frankrike, både som forfatter og manusforfatter. Denne boken er også filmatisert, for to år siden, med selveste Audrey Tatou i hovedrollen. Mon tro om den er verdt å få med seg?

Boken lanseres 19. august.

Terningkast 4

Utgitt: 2013
Forlag: Bazar
Sider: 160
ISBN: 9788280875051
Utdrag kan leses her

Boken fikk jeg gratis tilsendt fra forlaget på deres eget initiativ, uten noen krav om omtale!

Det synger i gresset av Doris Lessing

"Dette er historien om en hvit kvinne som fra et sorgløst, tomt byliv havner i et håpløst ekteskap med en farmer, en av de "fattige hvite" i det som nå er Zimbabwe. Hun går langsomt til grunne, og etterhvert hater hun livet på farmen og menneskene som omgir henne. Desillusjonert involverer hun seg med en av de fargede arbeiderne på farmen, og maktkampen som utspiller seg dem imellom, illustrerer de sterke motsetningene som har preget sørlige Afrika."

Bokelskere.no

Romanen begynner så bra:

Folk som så notisen med den sensasjonelle overskiften, kjente kanskje en snev av forbitrelse blandet med tilfredshet, som om noe hadde gått i oppfyllelse, som om noe de lenge hadde ventet på, endelig hadde inntuffet. Når innfødte stjeler, myrder eller voldtar, får de hvite gjerne den følelsen.

s. 7

Og ut ifra plottet (en sterk, selvstendig hvit kvinne forelsker seg i en hvit, fattig farmer som lever fra hånd til munn og flytter inn på farmen hans hvor hun må omgås svarte arbeidere og leve et liv langt fra sin fortid) kunne dette blitt en riktig god bok. Men - og nå føles det litt som å banne i kirka, for dette er jo en klassiker skrevet av en vinner av Nobelprisen i litteratur - jeg får liksom aldri den gode feelingen jeg håpet på. For meg ble det litt mye gjentagende mas med denne hvite kvinnen og hennes langsomme vei mot avgrunnen.

Jeg kan godt tenke meg at den er nokså realistisk med tanke på hvordan svarte og hvite omgikk hverandre, og hvordan fattigdom kan tære på et ekteskap og et skjørt sinn over lengre tid. Men i det store og det hele synes jeg historien kvernet rundt de samme temaene hele veien; den hvite farmeren som aldri lykkes med sine avlinger og som dermd stadig prøver seg på noe nytt selv om han er dømt til å mislykkes fra første stund, den hvite kvinnen som aldri kommer overens med de svarte tjenerguttene som skal styre og stelle for henne i huset og den evige gnissingen mellom de to gifte. Det er aldri knapt et kjærtegn å lese om mellom de to.

Når det gjelder språket, så synes jeg det fungerer godt som stemningsskaper og det er veldig beskrivende for tiden hvor historien er hentet fra. Og et lite pluss for at vi også innimellom får et innblikk i mannens tanker og følelser istedenfor å kun få én side av saken.

Desverre fikk jeg bekreftet mine fordommer mot klassikere med denne romanen, men som med alt annet så er jo ingen bok innen en gitt sjanger (og klassikere er jo ikke en klart definert sjanger i så måte) helt lik. Dog blir det nok ikke plukket opp en ny klassiker med det aller første.

Terningkast 3

Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Sider: 217
ISBN: 9788205382381

Et velsignet barn av Linn Ullmann

"For første gang på tjuefem år reiser Erika til Hammarsö i Sverige for å besøke faren sin. Tidligere var hun på øya hver sommer, sammen med halvsøstrene Laura og Molly. Til øya kom også andre tilreisende, en av dem var Ragnar, en gutt med et hornlignende fødselsmerke mellom øyebrynene. Sommeren 1979, da Erika fylte fjorten, skjedde det noe som gjorde at hun ikke ville reise tilbake igjen. Ikke før nå." 

Capris.no

Noen bøker blir, uten noen god grunn, stående i bokhylla i måneder, og noen også i flere år. Dette er en slik bok. Men egentlig er det litt greit. For dette er en bok som viste seg å være en liten skatt som jeg ikke visste om. Og det er alltid en glede når man oppdager gode bøker.

Den svenske øya Hammarsö blir hver sommer befolket av turister som vil nyte den svenske sommeren ved havet, blant viltvoksende gress, høye klipper, unike fastboende folk og sjarmerende feriehus. Isak, en anerkjent gynkolog og en buldrende karakter av en mann, reiser hver sommer til denne øya sammen med sin noe spesielle familie. Sammen med Rosa har han datteren Laura, men et aldri så lite krumspring har også gitt ham datteren Erika som ellers i året bor i Oslo sammen med sin mor, og ikke minst Molly som også er bosatt i Oslo, men med en helt annen mor enn både Erika og Laura. Isak, Rosa og hans tre døtre tilbringer flere uker hver sommer i et sjarmerende feriehus, og tilsynelatende skulle man tro at det var duket for idyll fra ende til annen. Men slik er det ikke. Barn blir tenåringer, og det uskyldige preget som man ofte liker å tilegne de unge hviskes stadig mer ut. 

Hun vet at de slår ham. Hun vet at de erter ham. Men det er jo mest på fleip. Til og med Ragnar sier at de bare fleiper og at det ikke gjør så mye og hun kan uansett ikke stoppe dem. Hun kan ikke si at hun og Ragnar er en slags kjærester. Hun kan ikke si det.

s. 292

Boken bygger sakte opp mot et klimaks, men til tross for et relativt lavt tempo så omfanger den så mange sider av historien, både fra fortid og nåtid, at det aldri blir kjedelig. Og når vendpunktet er like rundt hjørnet så settes tempoet opp flere hakk og leseren må bare følge med, for med et brak så er livene til karakterene endret for alltid. 

Det er gode skildringer av karakterene, og spesielt portrettet som skapes av faren Isak likte jeg godt. 

Men han hadde arbeidet sitt og arbeidet var det viktigste, arbeidet var det helligste, arbeidet oppfylte ham og frigjorde ham og han hadde lovet seg selv en gang for lenge siden at selv om han var en drittsekk, skulle han være den beste på sitt felt og det var han nå. isak Lövenstad var den beste på sitt felt. Han lyste!

s. 316

Som leser lærer man ham å kjenne og man er med på utviklingen og modningen av en person man får stadig mer forståelse av. Han er faren som er sterk og streng, og som ønsker ro og hvile, og dermed overlater de tre barna til seg selv. Men han er rettferdig overfor sine døtre og kjærligheten til dem kommer sakte, men sikkert til syne.  Og søstrene, spesielt Erika, tilbringer tid sammen med de andre ungene på øya, noe som leder til uskyldige og ikke fullt så uskyldige maktkamper dem i mellom. Seksualiteten er gryende i de nyblivne tenåringene, og er man ikke blant de populære, så er det vanskelig å få innpass. Disse stemningene og følelsene er Ullmann spesielt god på å skildre.

Rammefortellingen rundt denne sommerhistorien dreier seg om de tre voksne søstrene, som etter 25 år bestemmer seg for å vende tilbake til Hammarsö hvor faren Isak (som nå er midt i 80-årene) har bosatt seg på permanent basis, som pensjonert enkemann. Og de tre søstrene ankommer øya, men det er mange spørsmål som blir hengende i løse lufta for leseren. Så om man er en leser som foretrekker en tydelig avslutning, så vil man nok bli litt skuffet. Men jeg likte slutten veldig, veldig godt! Og jeg likte de små hintene underveis som tyder på noe som aldri blir sagt i klartekst, men som er av stor betydning for familien Lövenstad.

Terningkast 5

Utgitt: 2005
Forlag: Oktober
Sider: 390
ISBN: 9788249502073

Skynd deg å elske av Laila Lanes og Jan Henry T. Olsen

"´Jeg skal passe på deg,´ sier jeg. ´Og jeg skal passe på deg,´ sier han. Akkurat som at han ikke forstår at han ikke kommer til å bli her lenge nok til å passe på meg når jeg blir gammel. Jeg vet ikke, kanskje er det ironi. Jeg tør ikke spørre." Laila Lanes i sin gripende bok om samlivet med den tidligere fiskeriministeren Jan Henry T. Olsen som ble rammet av Alzheimers sykdom bare 51 år gammel."

Capris.no

En ting er å bli fysisk syk. En annen ting er å bli psykisk syk. En ting er å være gammel når man begynner å miste hukommelsen. En annen ting er å være ung.

Denne boken viser et godt portrett av den tidligere fiskeriministeren  Jan Henry T. Olsen og sykdommen Alzheimer, som han fikk i 2007, og er definitivt med på å åpne opp for en del av tabuene som ligger rundt denne sykdommen.

Det som man først tolker som tegn på at Jan Henry er distré viser seg etterhvert å være de første tegnene på sykdommen Alzheimer. Ingen tror at man skal bli rammet av det når man såvidt har rukket å komme inn i 50-årene. Men også unge, faktisk helt ned i 30-årsalderen, kan rammes av denne lumske sykdommen. Desverre finnes det ikke så mange gode alternativer for disse menneskene som trenger et sted å være noen timer om dagen da deres nærmeste er på jobb. De føler seg jo for unge til å være på et dagsenter for de som er 70 pluss, og skal man tro det som står i boka så er det et sant byråkrati for å få til støttkontakter o.l. Det er trist at det skal være sånn.

Og det er trist å lese om Jan Henry som gradvis mister mer og mer av hukommelsen, og som blir irritert når ting ikke går slik han ønsker. Og når han ikke klarer å innse at han ikke lenger kan være i arbeidslivet slik han er vant til. Det er en enorm omstillingsprosess som ikke er gjort på 1-2-3.

Spørsmålene er mange når en av ens kjære rammes av denne sykdommen. Hvilke behandlingsmetoder finnes? Hvordan skal man oppføre seg rundt og behandle den syke? Skal man være åpen om situasjonen? Hvor lenge kan man leve med sykdommen, og hvor lenge går det før den rammede ikke lenger kjenner igjen sine egne? Og hvordan kan man best mulig leve et godt liv med sykdommen og den som er rammet? Jeg synes Laila Lanes sier det så fint;

Vi kan ikke jage etter behandlingsmuligheter. Da får vi ikke gjort annet. Da glemmer vi å leve det gode liv, og for oss er det gode liv den beste medisin.

s. 168

Det er selvfølgelig vanskelig å skulle slå seg til ro med at "sånn er livet," men jeg tror det er veldig viktig å ikke bare tenke sykdom, men også hva som kan gi et godt liv for den syke - og de nærmeste. 

Men oppi denne vanskelige situasjonen tegner Laila Lanes et godt og varmt bilde av den tidligere fiskeriministeren, hun deler de gode minnene deres, og viser leserne at situasjonen ikke er helt låst, men at den blir litt til hva man selv velger. Som med all annen motgang her i livet har vi alltid et valg: sette oss ned og sutre over det som var og kunne vært, eller reise oss opp og gripe de sjansene man har.

I all elendigheten er vi i den lykkelige situasjonen at vi VET at vi må vise kjærligheten hver dag, at vi ikke kan utsette det. Hver dag, mange ganger om dagen, det kan aldri bli for mye. 

s. 144

Dette sitatet er noe vi alle burde ta til etterretning. Kjærlighet kan man aldri gi for mye av, og vi burde dele den mens vi ennå har våre nære og kjære rundt oss.

På min leting etter mer informasjon om denne mannen og denne boka, så fant jeg ut at det i 2011 kom ut en film - Min elskede - hvor vi kan følge ham og Laila fra høsten 2008  til våren 2009. Det er en film jeg kunne tenke meg å se.  

Terningkast 5

Utgitt: 2009
Forlag: Kagge
Sider: 174
ISBN: 9788248908876

The Kalahari Typing School for Men av Alexander McCall Smith

"Ex-CID. Ex-New York. Ex-cellent' reads the sign outside the Satisfaction Guarantee Detective Agency. Cephas Buthelezi certainly talks the talk, Precious discovers, but would he have the wherewithal to deal with her current case - a man who has been attacked by ostrich rustlers, and is eager to reassess his life? Meanwhile, there are difficulties at the Tlokweng Road Speedy Motors, where one of the apprentices has discovered the Lord, problems at home with the mysterious death of a hoopoe, and romantic complications when Mma Makutsi sets up a typing school for men ..." 

Capris.no

Dette er den fjerde boken i serien The No. 1 Ladies' Detective Agency, historien om den fyldige, afrikanske kvinnen Mma Ramotswe som driver Gaborones hittil eneste detektivbyrå. Men denne gangen dukker det opp en besserwisser av en mann som mener at mannfolk definitivt kan gjøre jobben bedre enn kvinner, og starter opp sitt eget detektivbyrå. Men det er ikke bare i jobbsammenheng Mma Ramotswe har bekymringer. De to fosterbarna hun og mannen, Mr. J. L. B. Matekoni, har tatt til seg sliter på hver sin måte med mobbing på skolen. Og Mma Ramotswes assistent Mma Makutsi sliter med kjærlighetslivet og økonomien, men en god idé skal vise seg å by på både det ene og det andre.

 Bøkene er fulle av god, varm humor og små vittigheter;

Why is it that there are always these problems and misunderstandings between men and women? Surely it would have been better if God had made only one sort of person, and the children had come by some other meabns, with the rain perhaps.

s. 203

[...] high heels were always a temptation, but, like all temptations, one paid for them later.

s. 131

så vel som kloke, allmenngyldige ord;

"They are all different," agreed Mma Potokwani. "Brother and sister - it makes no difference. The recipe for each child is just for that child, even if it is the same mother and father. One child is fat, one child is thin. One child is clever, one is not that clever. So it goes on. Every child is different."

s. 143

Så hvis det er noen som ikke er så glad i den klassiske krimromanen, men som gjerne vil ha en liten dose deketivmysterier så kan absolutt denne serien anbefales som lettlest feelgod-krim, for både ung og voksen.

De resterende bøkene i serien står i hylla, så kanskje det blir mer lun humor i påsken?

Terningkast 4

Utgitt: 2004
Forlag: Abacus
Sider: 224
ISBN: 9780349117041


Se mine omtaler av de foregående bøkene:
The no. 1 Ladies Detective Agency
Tears of  the giraffe 
Morality for beautiful girls 

Den fortrolige av Héléne Grémillon

 "Unge, vakre Annie kommer fra enkle kår og drømmer om å bli maler, mens den velstående Madame M. tilsynelatende har alt - unntatt det barnet hun så brennende ønsker seg. En dag inngår de to kvinnene en pakt som får uante konsekvenser for dem begge."

Capris.no 

 

Vi befinner oss i Paris midt på 70-tallet. Camille har nylig mistet moren sin og er gravid med sitt første barn da det plutselig en tirsdag dukker opp en tykk konvolutt i postkassen hennes. Hun leser det som viser seg å være et brev med en utrolig historie, og flere påfølgende tirsdager dukker det opp stadig nye biter av historien gjennom lignende brev. Etterhvert forstår Camille, som er forlagsredaktør, at denne historien ikke er et nytt stunt fra en forfatter som ønsker å selge sitt manus til forlaget, men en ekte historie, med sterke bånd til hennes egen historie.

Mesteparten av boka dreier seg dog om nettopp denne historien, hvor vi møter den unge jenta Annie som vikler seg inn i en situasjon hun vanskelig kan komme seg ut av. Men det hun trodde hun kun ville ha et kaldt forhold til modnes i henne og gjør hennes forhold til ekteparet hun bosetter seg hos enda mer innviklet. Samtidig bryter 2. verdenskrig ut og skiller de som elsker hverandre.

Prøv aldri å bli elsket av folk slik du vil at de skal elske deg, det er ikke sånn med virkelig kjærlighet. Du må godta at folk er glad i deg på sin måte.

s. 57

Dette er en historie som fenger på hver side, og leseren får ta del i hele historien via forskjellige personer, noe som viser oss at en sak aldri har kun én side. Og som leser får man sympati for flere av de involverte, etterhvert som deres side av saken kommer frem i lyset. Disse menneskene beskrives nemlig på en veldig god måte, hvor flere lag av deres personlighet, tanker og handlinger kommer til syne. Forfatteren har virkelig klart å skrive gode, troverdige personkarakteristikker.

Språket synes jeg er godt, men det er ingen wow-faktor, ikke nyskapende. Dette gjelder først og fremst de delene av historien som fortelles fra Camilles perspektiv, hvor jeg opplever språket som litt for enkelt og hverdagslig. Språket i den delen som fortelles fra fortiden er derimot en god del bedre, og kvaliteten på boka ville blitt løftet om forfatteren hadde klart å holde på denne stilen også i Camilles del.

Boka inneholder definitivt elementer som kan gjøre den til en bestselger; en historie om kjærlighet og svik, om en kvinnes kjærlighet til sitt barn, tragedier, et godt og enkelt språk som gjør den lettlest og en spenningskurve som er stadig stigende i hver av de parallelle historiene.

...og er ikke omslaget lekkert?! Jeg kunne kjøpt boka bare p.g.a. det ;)

Terningkast 4

Utgitt: 2012
Forlag: Aschehoug
Sider: 252
ISBN: 9788203216534
Les utdrag fra boka her 
Boka er mottatt fra forlaget etter eget ønske.

For mye lykke av Alice Munro

"I den første fortellingen får en mor hjelp fra helt uventet hold - etter å ha mistet sine tre små barn. I andre historier avsløres de virkelig dype hullene i et ekteskap og barns uventede ondskap."
Carpis.no

Alice Munro ble en favoritt fra første stund og dermed må jeg få med meg mest mulig av det hun har skrevet. Denne gangen dreier novellesamlingen om lykke. Eller fravær av lykke?

Novellen Dimensjoner er en av favorittene fra denne samlingen. Den innleder boka og handler om en mor som har lidd et stort tap og bærer på en enorm skyldfølelse. På vei til å møte sine barns far opplever hun så endelig å kunne være til hjelp og nytte, og ha en innvirkning på en avgjørende situasjon i motsetning til det som har skjedd tidligere.

Det var en kjølig morgen, tidlig vår, men med sne på bakken, og der satt Lloyd på trappen uten jakke.
"God morgen," sa han med høy, tilgjort høflig stemme.
Og hun svarte god morgen, med en stemme som lot som den ikke oppfattet sarkasmen i hans.
Han flyttet seg ikke for å slippe henne forbi.
"Du kan ikke gå inn der," sa han.
Hun tenkte det var best å ta det rolig.
"Ikke hvis jeg sier vær så snill, engang?"
Han så på henne, men svarte ikke. Han smilte med sammenknepne lepper.
"Lloyd?" sa hun. "Lloyd?"
"Ikke verdt at du går inn."
"Jeg fortalte henne ingenting, Lloyd. Jeg beklager at jeg gikk min vei. Jeg trengte bare et pusterom, skjønner du."
"Ikke verdt at du går inn."

s. 24

Frie radikaler er også en veldig god novelle, og handler om Nita som har blitt enke og sitter igjen i huset med alle sine og ektemannens eiendeler. Plutselig står en ung mann på døren og ber om å få se på sikringsskapet hennes. Etter en kort tur ned i kjelleren kommer han opp til Nita og det viser seg at han slett ikke er den han har utgitt seg for å være.

"Pen tallerken," sa han og holdt den opp som om han hadde lyst til å speile seg i den. Akkurat da hun vendte oppmerksomheten mot eggene, hørte hun den smelle i gulvet,
"Å, gubbevaremegvel," sa han med en ny stemme, en pipestemme, avgjort ubehagelig. "Se hva jeg har gjort, da."
"Alt i orden," sa hun og visste nå at ikke noe var det.

s. 142

Enkelte kvinner handler om herr Crozier, hans kone, hans gamle mor, hans gamle mors massøse Roxanne og en 13 år gammel jente. Denne jenta får sin første jobb hos denne familien og hennes oppgave er å se til herr Crozier som er sengeliggende grunnet leukemi. Fra sitt ståsted får hun et innblikk i de tre kvinnenes relasjoner til mannen i huset, og hverandre. 

Han ba meg gå til skatollet på den andre siden av rommet og åpne den lille skuffen til venstre, og se om jeg kunne finne en nøkkel.

Jeg gjorde det. Jeg fant en stor, tung, gammeldags nøkkel.

s. 204

 

Barnelek er en novelle som holder på spenningen til siste slutt og viser frem en side av barn som kanskje er litt tabu. Barn er nemlig ikke bare naive og uvitende.

Det kunne ha vært et uhell. At vi forsøkte å gjenvinne balansen og grep etter denne nærmeste, store, gummiaktige tingesten, uten riktig å forstå hva vi gjorde. Jeg har tnkt nøye gjennom alt. Jeg tror vi kunne fått tilgivelse. Små barn. Vettskremte.

Ja, ja. Visst knapt hva de gjorde.

Er det noe sannhet i dette? Det er sant at vi i én forstand ikke tok noen avgjørelse, ikke i første omgang. Vi så ikke på hverandr og bestemte hva vi deretter, bevisst gjorde.

s. 248

Resten av novellene er litt mer middelmådige, men en gjenganger i alle novellen - de gode og de ikke fullt så gode - er den fantastiske skildringen av hvert enkelt menneske og spesielt hovedpersonenes tanker og deres forhistorier. Jeg elsker hvordan Munro tar oss med tilbake i tid for å skape en total helhet og kanskje en dypere forståelse av de gjerninger som blir gjort. Dette er virkelig forfatterens sterkeste side!

Terningkast 4

Utgitt: 2010
Forlag: Gyldendal
Sider: 337
ISBN: 9788205408692