Viser innlegg med etiketten Dikt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Dikt. Vis alle innlegg

08.04.2013

Jeg velger meg april!

Foto: Privat / Hverdaghjertet


Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
- Bjørnstjerne Bjørnson

21.03.2012

Verdens poesidag 2012


Jeg velger meg april

I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

- Bjørnstjerne Bjørnson -

09.06.2010

Blå time av Lillian Wirak Skow


Lillian Wirak Skows Blå time er en diktsamling basert på et utvalg av dikt fra hennes tidligere samlingene Alle disse dagene, Tida kommer ikke tilbake og Øyeblikk. I tillegg til disse har hun også gitt ut en roman tidligere, og i februar kom slektskrøniken Størst av alt.

Det første som slår meg med diktene i denne samlingen er (som også forlaget påpeker) at de er hverdagslige. Det er lett å kjenne seg igjen i skildringene av naturen, menneskesinnet og de hverdagslige følelsene av lykke, glede, sorg og drømmer.

Desverre kan de bli litt for hverdagslige for min smak, og de fenger ikke meg like godt som de kanskje vil fenge en litt eldre garde. Forlaget skriver bak på boken at "Diktene består dels av sansinger, dels av refleksjoner, dessuten morsomme og gløgge iakttakelser som får oss til å se hverdagen på en ny måte," men jeg kan desverre ikke si meg enig i at jeg ser hverdagen på en ny måte etter å ha lest over 100 av Skows dikt. Jeg synes allikevel at språket er godt, men av og til savner jeg litt mer "snert" over det hele. Det blir litt for lavmælt for min smak.

Men det er noen av diktene som stikker seg positivt ut, og to av mine favoritter fra samlingen er diktene Blikk og Gamle hus:

Blikk
- det glimtet jeg fanget
mellom
de nesten sammenknepne
øyevippene dine
eller det som fór forbi 

idet det traff sjela mi

                                                               (s. 22)

Godt å gå
gjennom gamle hus
ane eimen av elde
i lave loft

lytte til lyden
i blankslitte trinn
bøye seg inn i noe
som var

lo de
lekte de

taus står tida
og tier
                                                           (s. 49)



Og til de som er så heldige å kunne spille etter noter, så er et utvalg av diktene satt til noter og samlet bakerst i boken.

Terningkast 3
Utgitt: 2009
Forlag: Færder forlag
Sider:142
ISBN:9788279110446



Denne anmeldelsen finner du også hos LIV - Litteratur i Vestfold fordi jeg anmelder bøker skrevet av forfattere født, oppvokst og/eller bosatt i Vestfold, og Lillian Wirak Skow er fra Sandefjord, bosatt i Larvik.

10.05.2010

Den yngste av Ingvill Solberg


Jeg må åpne dette innlegget med å være ærlig. Det synes jeg forfatteren av boken (også kjent som Lillesøster i bokbloggverden) og andre som måtte finne på å lese dette innlegget fortjener. Derfor; diktsamlinger (spesielt på norsk) er noe jeg sjelden (desverre) leser, til tross for at jeg er glad i dikt. Jeg leser de helst en og en, og kun når jeg er i humør til det. Jeg er ganske kresen. Men det kan vel i grunn hver og en av oss påberope seg, på sitt vis. Men det jeg vil frem til er at dette er litt nytt for meg, det å skulle sette seg ned og nyte, og kanskje tolke dikt, og jeg vet ikke om jeg har gjort det riktig (finnes det en riktig eller gal måte å lese dikt på?), men dette er ihvertfall mitt forsøk.

Det er jo ingen tvil om at det er lett å kjenne seg igjen i disse diktene. Jeg er ikke den yngste, men den eldste av tre, og vet godt hvordan søskenrelasjonen fungerer. Selv om de fleste av verdens befolkning har et søsken eller flere, så er hver relasjon unik og jeg synes jeg er utrolig heldig som har de to brødene jeg har. De er best! ♥ Og denne følelsen skaper også forfatteren gjennom sine dikt. Dette spesielle samspillet mellom søsken, det som forandrer seg i takt med at man vokser opp til å bli hver sine sterke personligheter.

Forfatteren (eller sier man poeten? lyrikeren? dikteren?) skildrer den genuine gleden ved å ha søsken, og den såre trangen til oppmerksomhet fra disse og fra sine foreldre. Og hun skildrer vedmodet ved å vokse opp, flytte fra hverandre og danne egne familier. Og jeg har sagt det igjen, men det er umulig å ikke kjenne seg igjen. Og det gjør litt vondt, men aller mest godt, å tenke på det man har hatt og det man har og kommer til å ha i fremtiden sammen med sine søsken.

Jeg er glad for at dette ikke er dikt på rim. Det har jeg akdri vært noen fan av, med mindre det er barnedikt naturligvis. Jeg føler det mer naturlig å lese dikt på denne måten. Og stemningen må jeg si noe om. Den er avslappet og behagelig, vedmodig og oppildnet. Hver sin stemning, til hvert sitt dikt.

Favoritten i samlingen er denne:
Brødrene sover
med åpne munner,
og drømmene deres
siver ut til meg.

Brødrene sprer
sine vinger ut,
og flyr av gårrde
med meg på ryggen

s. 9
Jeg blir rett og slett ganske takknemlig av å lese denne samlingen. Takknemlig fordi jeg har fått muligheten til å oppdage gleden ved å lese dikt, og fordi jeg har fått bli kjent med Ingvill Solberg / Lillesøster på en litt annen måte enn via bloggen. Men ikke minst fordi jeg har to flotte søsken som jeg er uendelig glad i!
Terningkast 5
Utgitt: 2010
Forlag: Gyldendal
Sider: 45
ISBN: 9788205398139
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...