Kjære søster av Rosamund Lupton

"Da Beatrice får vite at søsteren Tess er forsvunnet, starter en desperat kamp for å finne henne. Etter hvert blir det også en kamp for å forstå de valgene søsteren har tatt, og de valgene hun selv har tatt. Og ikke minst blir det en kamp for å finne sannheten."

Adlibris.no 

Krim har aldri vært "min greie", og når jeg en sjelden gang plukker opp en bok i denne sjangeren får jeg ofte bekreftet at nettopp dette. Men en sjelden gang kommer man over kriminalromaner som gjør at man nærmest angrer på at man ikke leser mer i denne sjangeren. Og denne romanen av Lupton er helt klart unik i så måte!

Beatrice og Tess er to svært ulike søstre, men som har et ubrytelig bånd og daglig kontakt selv om de bor henholdsvis New York og London. Men en dag forsvinner Tess og Beatrice har vansker med å godta politiets konklusjon på gåten. Så når hun snakker med de personene som stod søsteren nærmest begynner hun å mistenke både den ene og den andre, og det dukker stadig opp detaljer som peker mot de ulike mistenkte. Og det dukker opp nye opplysninger om søsteren som Beatrice ikke visste om og som setter hennes eget forhold til søsteren i et nytt lys.

Tiden betydde ingenting for meg lenger. Vanligvis forandrer tiden på ting, men når noen du er glad i, dør, kan ikke tiden forandre det, så tiden slutter å ha mening.

s. 72

Samtidig som Beatrice forteller historien om dagene fra hun blir meldt savnet og frem til siste slutt, forteller hun også om de to søstrenes forhold fra de var små, og hvordan faren aldri var tilstede og moren som forandret seg fra en varm morsskikkelse til en kjølig person. Det veksles altså mellom to ulike tider i fortiden, i tillegg til nåtid, og dette kan være litt forvirrende til å begynne med da det bare plutselig dukker opp i teksten uten forvarsel. Men leseren lærer fort hva som er hva, og denne varasjonen mellom barndom, Tess sine siste måneder og nåtiden gjør at man får et godt innblikk i disse to søstrenes liv.

Det var i begravelsen din at hun forandret seg. Det var ikke en trinnvis prosess, det gikk skremmende fort. Det tause skriket da du ble senket ned i den våte leiren, knuste alle karaktertrekkene hennes, blottla selve kjernen i henne.

s. 306

Beatrice går gjennom en forvandling gjennom historien, og hun setter spørsmålstegn ved det livet hun har levd i forhold til det synet hun har hatt på seg selv. Har hun virkelig vært så nær og omtenksom som hun har trodd, fra den andre siden av Atlanteren? Kjente hun søsteren sin så godt som hun trodde?

Dette er jo en kriminalroman og det er ingen tvil om at forfatteren har lyktes i å holde på spenningen gjennom hele romanen! I det øyeblikket man som leser tror at man har funnet den skyldige, så dukker det opp noe som peker i en annen retning. Dramatikken øker mot slutten og Beatrice befinner seg i en helt annen situasjon enn den hun gir uttrykk for gjennom resten av boken. Nettopp fordi det er såpass spennende - men uten at man sitter og trommer fingre  med oppsperrede øyne - er det også en bok man leser ganske raskt.

Noe av det jeg likte aller best er at språket er så godt og stemningsfullt. Det er stort sett rolig, várt og sårbart, og veldig utypisk i forhold til andre krimbøker jeg har lest. Det er heller ikke noe mørkt og dystert over historien, men snarere en melankolsk stemning som passer veldig godt til skildringen av søskenforholdet og det tapet man lider som pårørende.

Jeg måtte selvsagt google Rosamund Lupton og fant ut at hun har skrevet to andre bøker (Afterwards og The Quality of Silence) som også er i samme sjanger, og det er ingen tvil om at disse havner på min leseliste!


Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2015
Forlag: Schibsted
Sider: 379
ISBN: 9788251690461

Fra: Leseeksemplar fra forlaget

Flere omtaler: Hos forlaget

Et sted skinner det av Vibeke Riiser-Larsen

"På jobben har Sigrid navneskilt, grønne bukser og blå genser hvor det står «Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?» Der er hun akkurat sånn som de andre ansatte. Nesten. Men når Sigrid kommer hjem, er hun alene. Tante Else ringer annenhver uke, og pappa tar kontakt når det er jul og fødselsdag. Ellers er det ingen. Bare musene i fryseboksen på loftet."

Adlibris.no

Jeg var sikker på at jeg hadde skrevet om denne boka, men det har tydeligvis blitt avglemt. Sånn kan det av og til gå når man har mange baller i luften, men her er ihvertfall min omtale.

Sigrid jobber på en altmulig-butikk á la Clas Ohlson/Europris/Jernia og ved første møte virker hun som en helt gjennomsnittlig ung voksen. Men Sigrids personlighet blir stadig snålere for leseren og snart skjønner man at Sigrid sliter med psyken og "letter på trykket" på en måte som de færreste av oss ville finne på. Men så begynner en kjekk, ung mann å komme hyppig innom for å be om hjelp og råd til den minste ting. Og han har med seg boller til Sigrid. I tillegg begynner hun ved en nærmest påtvunget tilfeldighet å handle matvarer for gamle Halvorsen, og livet ser ut til å normalisere seg litt etter litt. Men så enkelt er det ikke

Forfatteren er veldig god på å skildre Sigrids tanker og følelsesliv, og karakteren er troverdig. Som leser må man innimellom humre litt og heie på Sigrid som tar sine fomlende skritt ut i verden, men man kjenner også på ubehaget ved Sigrids handlinger og tankemønster. Og man føler sympati.

Jeg går ikke av veien for å lese bøker med ekle detaljer og ubehagelig stemning, men det var noe ved denne boken som ble litt "over the top" for min del. Som om forfatteren tok litt ekstra i for og få frem et karaktertrekk, eller et symptom om du vil. Og det er ikke da bare snakk om Sigrids måte å takle smerte på, men også hennes bakgrunnshistorie og hvordan hun har blitt den hun er i dag.

Historien er ikke preget av spennende hendelser, men er nokså hverdagslig. Og språket er likedan. Det danner et symbol på den enorme ensomheten og isolasjonen som preger Sigrid. Leseren blir bevisstgjort om at det finnes mange Sigrid'er der ute, som vi ikke ser, men som har det nettopp slik som henne, i større og mindre grad. Allikevel synes jeg det ble litt for hverdagslig og enkelte handlinger kom slett ikke som noen overraskelse på meg. Men bokens avslutning synes jeg var sterk og god! Jeg liker at forfatteren får meg til å tenke over hvor forskjellig virkeligheten fortoner seg for mennesker med ulik bakgrunn. Det jeg tar som en opplagt sannhet er ikke nødvendigvis det for alle andre

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2015
Forlag: Aschehoug
Sider: 219
ISBN: 9788203358968

Fra: Leseeksemplar fra forlaget

Utdrag fra boken og andre bloggomtaler finner du her

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold

"Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Nå, som gammel rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant andre."

Adlibris.no

Døden er noe som alle nok tenker på innimellom, men som kanskje tar mer og mer plass i tankene jo eldre man blir? Og alle har vi vel et ønske om å gå i graven med en visshet om at vi har utrettet noe her i livet, uansett hvor stort eller lite det er? Og akkurat slik er det for Mathea. Hun har blitt gammel og reflekterer over livet som hun stort sett har levd i leiligheten med grønt teppe og brun tapet som hun delte med mannen Epsilon. Hun har knapt nok hatt en jobb, og venner er et ukjent fenomen for henne. Hun er nærmest redd for naboene og unngår for enhver pris å gå utenfor døren, men når hun en svært sjelden gang gjør det, så er det hånd i hånd med Epsilon. Og nå, når hun har blitt gammel, har hun en følelse av å ikke ha satt et eneste spor og hun føler en sorg over dette. Det er bare en ting å gjøre; starte med små skritt på veien til å skaffe litt oppmerksomhet rundt seg selv.

Før har jeg bare lest dødsannonsene for å godte meg over dem jeg har levd lenger enn, men nå tenker jeg at det ikke spiller noen rolle, for vi lever alle kun et øyeblikk uansett.

s. 12

Mathea er en morsom liten dame som kommer med mange gullkorn, og som leser er det ikke til å unngå å like henne. Stemningen i boka er varm og ikke preget av den type sorg som får en til å ville hulke, men en sorg som får en til å sukke mens man godtar at "slik ble livet, og fortiden kan man ikke gjøre noe med, men fremtiden ligger ennå åpen." Hovedpersonen har mange finurlige tanker og utnytter sin siste tid på jorden. Kanskje lever hun mer i løpet av denne korte tiden enn hun har gjort i løpet av alle sine år, og hele historien er defintivt en påminnelse til alle om at man må leve mens man har sjansen. Men også at det aldri er for sent å begynne på noe!

Det er ikke alltid så lett å få tak på hvem Mathea og Epsilon er, og hva de betyr for hverandre, for deres forhold er ganske stillferdig. Men så dukker det opp noen gode gullkorn som beskriver kjærligheten de har til hverandre:

Nå for tiden trenger man bare finne opp et slagord for sjokolade for å få reise til verdensrommet, og jeg har lest at hvis man reiser ut i rommet så vil man være yngre når man kommer tilbake enn om man hadde holdt seg på jorda, for tid er relativt. En dag med Epsilon er for eksempel ikke det samme som en dag uten.

s. 93

Jeg undrer meg over hvordan det har vært for Epsilon å leve med Mathea. Og det faktum at Mathea kaller mannen sin Epsilon, som er et matematisk begrep som betyr et veldig lite, men positivt tall som nærmest kan overses viser kanskje at hun i bunn og grunn alltid har vært mer opptatt av seg selv. Og kanskje er det på grunn av denne selvbevisstheten at hun har bygd opp en mur mellom seg selv og omverdenen?

Men til tross for en litt trist historie, så er den også full av humor og pågångsmot. Mathea er som sagt en hovedperson man ikke kan unngå å like. Hennes påfunn kan synes teite, men vil vi ikke alle sammen bli lagt merke til i ny og ne - om enn bare i forbifarten? Dette er altså ikke bare en historie om å være gammel, men en historie om det å være menneske, på et grunnleggende plan.

Det som trekker litt ned for min del, er at det tidvis er litt vanskelig å følge Matheas tankesprang fra nåtid til fortid og tilbake igjen. Man lærer etterhvert hva som er hva, men det er litt for uklare linjer for min smak. Minner litt om "stream of consciousness"? Og jeg må innrømme at jeg irriterte meg litt over det stadige utsagnet "Det rimte!" som Mathea uttrykker når hun i en tankerekke oppdager bokstavrim eller andre rim. Jeg vil si det er et karaktertrekk, men det blir påpekt litt for mange ganger.

Kjersti Annesdatter Skomsvold fikk Tarjei Vesaas debutantpris for 2009 og er dermed i godt selskap. Jeg har Skomsvolds roman Monstermenneske stående i bokhylla og ser ikke bort ifra at den kommer til å bli lest i løpet av året.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2010
Forlag: Oktober

Sider: 124
ISBN: 9788249507535

Fra: Bokhylla

Forbannede yngel av Anne-Cathrine Riebnitzsky

"I et fly på vei hjem fra Afghanistan setter offiseren Lisa seg ved siden av legen Andreas. Hun har bestemt seg for å fortelle ham sin livshistorie: en historie om en godt planlagt dødsulykke og en lillesøster som vil begå selvmord, om en mor som gråter for mye og en far som slår. En historie om å reise langt bort og samtidig føle seg fanget - men også om fire uatskillelige søsken, om forelskelse og om viljen til å overleve."

Adlibris.no

Dette leseåret har vært preget av historier om tragiske familieforhold (er det det som er "in" å skrive om for tiden?), og denne romanen er intet unntak. Her får vi nemlig Lisas historie fortalt i både nåtid så vel som fortid, og det er fortiden som naturlig nok tar mest plass. Vi blir kjent med moren og faren hennes, som begge beskylder den andre for å være syk overfor barna, men aldri mens den andre foreldren hører på. Faren bruker både psykisk og fysisk straff, og fórer barna med grisemedisin, mens moren som regel forholder seg taus og gråtende i bakgrunnen. I det ene øyeblikket aner barna fred og ingen fare, men bare en ørliten nyanse på en setning som blir uttalt eller en oppgave som blir gjort kan føre til sterk avstraffing av den som gjorde - i følge faren - feilen. Mens moren er tilsynelatende snill og god når hun er alene med barna.

Jeg har aldri blitt passet så godt på i hele mitt liv som jeg blir i krigen. Fiendene er fiender, og vennene er venner. Det er ingen ulykkelige sammenblandinger.

s. 9

Det går som det (kanskje) må gå, og mens Lisa og storebroren Ivan søker seg til militæret og senere til utenlandstjeneste, reiser lillebroren Peter til Canada mens yngstejenta og musikkgeniet Marie blir værende igjen på gården som eneste barnet. Livet er fortsatt tøft med den bagasjen de alle har, og også etter at de har vokst opp til voksne, myndige personer, preger barndommen dem. Det er Maries selvmordsforsøk som bringer søsknene sammen igjen i voksen alder, og får hele historien og en grusom hemmelighet til å boble opp i Lisa og kreve sin plass.

Jeg sitter med føttene litt opp fra gulvet, som er kaldt. Jeg tenker at det er kulden som siver ut av far. Den driver bortover gulvet og sniker seg inn overalt. Jeg kjemper for ikke å stikke tærne ned i den.

s. 230

"Så pen du er, mor"
"Jeg er slett ikke pen. Jeg ser ut som en stor, feit, hvit larve," sier mor sint.
Jeg blir forvirret. Moren min er den peneste i hele verden. Hvorfor forstår hun ikke det?

s. 29

Forfatteren er flink til å skildre familielivet fra et barns perspektiv og tankene og følelsene som barnet Lisa sitter med er troverdige. Det viser hvor sårbare barn er, og hvor mye de er villige til å utstå fordi de elsker sine foreldre. Det skildrer hvor grusomt stor makt foreldre kan ha over sine barn og hvor feil det kan gå. Men forfatteren viser også makten som ligger i og være flere, og at det ikke alltid er den som er mest høylytt som trekker det lengste strået. Og det som var sannheten når man var et barn kan fort vise seg å ha flere sider enn et barnesinn kan nyansere.

I denne boka veksler man mellom foritd og nåtid og i begynnelsen var det ikke så lett å forstå, men  man kommer allikevel nok så fort inn i det når man blir litt kjent med historien og forfatterens fortellermåte. Boka er ellers veldig enkel å lese og er delt opp i større og mindre kapitler, og selv om man får utallige historier fra Lisas oppveskt fortalt, så føles det veldig naturlig og det blir aldri for mye eller for kjedelig.

Det som jeg synes kanskje var litt malplassert, eller unødvendig, var bihistorien om Lisas kjærlighetsliv. Man skjønner fort at den er plassert der for å gi det hele en "lykkelig slutt" og den blir en slags moral om at selv om fortiden var tragisk, kan fremtiden bli fantastisk. Eller noe i den duren.

Det kunne vært interessant å lest historien fra de andre søsknenes side også, men denne begrensningen ved att det kun er Lisa som forteller er jo også med på å bygge opp under det faktum at man alene ikke klarer å få med seg alle sider av en sak. Når søsknene samles derimot, da kommer ytterligere viktige detaljer fram.

Jeg finner en kulepenn som har falt på gulvet, og stirrer på tapetet. Jeg fyller ut en av de små krummelurene i det gule, brune og hvite syttitallsmønsteret. Det er min protest, et opprør på to ganger to centimeter. Et lite, mørkt merke på verden.

s. 84

Selv om den ikke når helt til topps på min skala, er det allikevel en bok jeg trygt kan anbefale. Den har også fått tildelt den danske litterære prisen De gylne laurbær i 2014, så forfatteren er i godt lag.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2015
Forlag: Schibsted
Sider: 445
ISBN: 9788251683562

Fra: Leseeksemplar fra forlaget

Les utdrag fra boken hos forlaget her

Din, alltid av Gøhril Gabrielsen

"Hva hjelper det at samfunnet frikjenner deg, hvis moren din sier du er skyldig? En tolvårig jente griper inn i foreldrenes sjalusidrama med fatale følger. Senere i livet, i et forsøk på å bøte på det vonde hun har forvoldt, velger hun bort kjærligheten for å ta seg av mora. Etter mange år finner hun ut at hun ikke er så skyldig som hun har trodd. Og hun bestemmer seg for at hun vil ha alt det tapte tilbake"

Adlibris.no

[...] flaggermusa var fløyet, den hadde funnet veien ut. Likevel hang en uro igjen i rommet, en lydløs støy så gjennomtrengende at jeg måtte holde meg for ørene. Jeg forstod det straks, selv om jeg bare var tolv år; flaggermusa hadde skreket så intenst at trommehinnene skalv av de høyfrekvente lydbølgene. Og kanskje er det nettopp dette som sitter igjen som en rystelse; den ikke hørbare redselen, den som knapt kan fanges opp, at den fantes som et stille skrik, i meg også.

s. 8

Hovedpersonen er ei jente på 12 år, og nylig har hun blitt storesøster til en liten gutt. Gutten skriker og skriker og skriker, og det tærer på både liten og stor i familien. Mor og far har ikke lenger like mye tid og omsorg (det var heller ikke så omfattende før broren ble født) for sin datter, og ikke til å pleie sitt eget forhold. Men en dag finner mor ut at jenta skal få litt opplæring i hvordan man skifter bleier, bader, kler på og ikke minst mater den lille guttebabyen. På den måten kan hun selv legge seg og sove på rommet mens ansvaret faller på den 12 år gamle jenta. Hun knytter seg sterkt til broren og kjenner en varme i kroppen som hun aldri har kjent maken til. Og så er det sommerferie. De reiser 200 mil hjemmefra for å bo på en hytte som farens arbeidsplass disponerer. Selv om gutten skriker mye fremdeles, er det noe med den varme sommeren, fraværet av hverdagsmas og det at de fire familiemedlemmene får være nære, sammen som gjør at humøret hos alle letter. Inntil det dukker opp et par i nabohytta og mor og far atter en gang ryker i tottene på hverandre. Og det er når jenta bestemmer seg for å forhåpentligvis skape litt fred at det fatale skjer.

Videre følger vi denne jenta gjennom hennes liv som student i en by langt fra familie, hvor hun knytter seg til en mann, men som hun ikke kan gi det han ønsker. Vi følger henne også inn i 40-årene hvor hun har viet seg til å ta vare på sin mor over en årrekke. Og det er i denne perioden at sannheten om hva som skjedde på hytta kommer frem. Og det livet jenta har levd, med den skyldfølelsen som alltid har vært en stor og nærværende del av henne, kunne kanskje vært så veldig annerledes?

Dette er en roman som til tross for en ganske lavmælt tone (men den passer veldig godt til historien!) inneholder en sterk historie og jeg som leser sitter med en gangende uro i mellomgulvet i løpet av den første delen. Jeg vet at noe skal skje, men akkurat hva er uklart. Det er flere hentydninger og dermed flere alternativer. Deretter blir jeg sittende med like mange spørsmål som hovedpersonen og jeg kan kjenne det teppet som legger seg over hennes liv og hindrer henne fra å leve det livet hun i ettertid savner. Karakteren hennes er sterk og utviklingen fra et lite barn, via ung voksen og til hun er midt i livet er troverdig.

Den delen som gjør sterkest inntrykk er definitivt den første delen som omhandler barndommen og den aktuelle hendelsen. Forfatteren er så flink til å belyse sårbarheten til jenta og de ofte triste samhandlingene innad i familien, hva de gjør med den lille jenta og hvordan hun tolker dem. Gøhril Gabrielsen skaper gode stemningsbilder og det faktum at historien fortelles uten særlig mange bihistorier og -personer, eller henvisninger til faktiske stedsnavn gjør at den blir intens og altoppslukende. Hun gir oss et bilde av to definerte roller; den som er et offer og den som sitter med en slags makt. Men er rollene påtatt selv eller tildelt av andre?

Jeg er veldig glad i riktig gode sitater, og når jeg sitter og leser en bok lager jeg alltid eselører på sider der det er noe jeg bare må skrive ned for senere. Og denne boken er full av setninger og avsnitt som jeg vil ta vare på, men her er to utdrag som forteller noe om den lille jenta og hennes relasjoner til mor, far og den lille babyen:

Inntil den dagen broren min blir født, er jeg et enslig barn av mor og far, i alle betydninger av ordet. Jeg er alene om deres oppmerksomhet, men det er de to det handler om, bestandig. Mor kretser rundt far, far kretser rundt mor, mens jeg svirrer i ytterkanten av dem begge.

s. 13

Jeg legger en hånd over magen hans, kjenner hjertet slå, brystet heve og senke seg. Han har allerede sin egen rytme, sin egen kraft, helt uavhengig av mor og far og meg.

s. 18

Jeg klarte ikke å legge fra meg boken, så den ble nærmest slukt på et par timer i sofakroken i løpet av en kveld. Absolutt en bok som folk bør få med deg! Og jeg skal ta meg en kikk på Gabrielsens tidligere forfatterskap for å se om det er noe av interesse.

Og helt til slutt; jeg synes det er et stort pluss at boka ikke har et smussomslag, men at heller tekst og bilde er trykket direkte på boka (har det et navn?)! Jeg kaster alle smussomslag når jeg har lest en bok, og da er det altfor ofte bare en trist, svart bakgrunn med kun forfatternavn og tittel i ryggen. Tommel opp for ny variant som jeg knapt kan huske å ha vært borti før.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2015
Forlag: Aschehoug
Sider: 203
ISBN: 9788203359033

Fra: Leseeksemplar fra forlaget

Utdrag: Her
Andre bloggere om denne boken: Tine, Ellikken, Solgunn 

Helbredelsen av Jonathan Odell

"På Satterfield-plantasjen sørger fru Amanda over sin eneste datter, som er død av kolera. Omtåket av sorg tar hun et nyfødt slavebarn til seg og gir det navnet Granada. Granada vokser opp som fruens leketøy, uvitende om familien sin og hvor hun kommer fra - inntil slavekvinnen Polly Shine ankommer plantasjen. Polly er kjøpt for å kurere slavene for en mystisk sykdom, og når hun lykkes over alle forventninger, begynner ting å endre seg. Granada må forlate hovedhuset og flytte inn hos Polly som hennes lærling. Og snart begynner det å hviskes om Friheten"

Adlibris.no

Jeg er veldig glad i sørstatsromaner, uten at jeg akkurat kan peke på hvorfor, men kanskje litt på grunn av at historiene ofte dreier seg om varme relasjoner, livsvisdom og mennesker som kommer seg gjennom vanskelige tider. I Bienes hemmelige liv handlet det om en ung, hvit jente som har mistet moren sin og blir mishandlet av faren sin før hun rømmer sammen med den svarte barnepiken. De havner på en biefarm hos tre søstre og her finner jenta ut av sin fortid og blomstrer etterhvert opp som en sterk kvinne. Mens i Helbredelsen møter vi en ung, mørk jente og får høre hennes historie fra bomullsplantasjen og om hennes og de andre slavenes vei til Friheten.

Granada er bare et nyfødt spedbarn når hun blir tatt fra moren sin for å leve i herskapshuset til den hvite herren Ben og hans kone Amanda. Granada blir erstatningen for tapet av deres datter Becky som har dødd som følge av en sykdom som de hvite ikke vil vedkjenne seg fordi det er en sykdom som finnes hovedsakelig blant de svarte.

Granada vokser opp på kjøkkenet i herskapshuset hos tante Sylvie og Gamle-Silas, men når herr Ben en dag kommer hjem med slavekvinnen Polly som har kunnskap om legedom, må Granada flytte ut i sykestuen sammen med denne kvinnen. Hun skal lære seg den samme kunnskapen som Polly sitter på, men alle inneslavene (de som er tilknyttet herskapshuset) er skeptiske til den nye slavekvinnen og mener at hun utfører voodoo og bare er ute etter å ta livet av de som står i hennes vei. Men gang på gang viser hun sin kraft og kunnskap og så smått begynner fordommene og smuldre vekk. Men Granada sliter med å tilpasse seg og lære om erindring og naturmedisin, og hun slites mellom den "hvite" oppveksten hun hadde i herskapshuset og den historien Polly forteller om det folket de egentlig tilhører. Hun klarer ikke å forstå hva denne Friheten som Polly snakker om er for noe.

"Bare husk," sa Polly med ettertrykk, "at disse pene orda på den papirbiten ikke kan gjøre deg fri. Herren kan'ke gi deg Friheten din. Yankee'ene, når de kommer hit, kan'ke det, de heller. Jeg kan ikke. Hvis du trur at noen kan det, så kommer'u bestandig te' å være slaven dems."

s. 302

Jeg setter et lite spørsmål ved at Granada ikke visste hva denne Friheten dreiet seg som, men at hun vet at det finnes et Europa jfr. følgende sitat:

Granada visste at det var der de holdt fruen, så nonnene kunne be for henne og de europeiske legene kunne behandle henne. 

s. 231

Jeg synes boken inneholder flere gode moraler og påminnelser som man lett kan glemme i en travel hverdag. Den minner oss om at det er vi selv som er ansvarlige for vår egen frihet og fremtid (og det kan også oversettes til alt annet her i livet; det er vi som er ansvarlige for det livet vi lever og hva vi ønsker å få ut av det).

Jeg våkna i dag tidlig og kjente lukta av nybakte rundstykker! Jeg kunne banna på at detta rommet var blitt Sylvies kjøkken igjen. Har du opplevd at ei lukt kan spille deg et sånt puss? Nå som jeg snart er nitti år, virker det som om jeg ska' få luktesansen tilbake. Bare en liten sniff av den rundstykkelukta, så er'e som om jeg er tolv år og sulten som en ulv! [...] Veit du, jeg trur at hvis jeg fikk kjenne en lukt fra fra et eller a'ant tidspunkt i livet, så ville jeg plutselig bli like gammal som jeg var den gangen. Tenk at sånne dumme småtterier kan binde et liv sammen, hva? Rundstykker og lammesteik og sånt?

s. 111

Som dere ser fra utdragene, som er sitater fra hhv. Polly og Granada (på sine eldre dager), så har de - og alle andre slaver i boka - fått en spesiell måte å prate med. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men dere skjønner nok hva jeg mener. Resten av boken og de hvites prat er skrevet på "vanlig bokmål". Dette er sikkert gjort for å skape en slags stemning eller tone, og skille mellom de hvite og de svarte, men jeg har vært borti det samme før (ikke nødvendigvis at det er mørkhudede som har fått denne talemåten, men andre folk som skal skille seg ut på en eller annen måte, gjerne av lavere rang), og jeg er ikke så stor fan av akkurat det. Selv om disse uttalelsene hadde vært skrevet på "rent bokmål" så hadde jeg ikke hatt noe problem med å se for meg at det var slavene som pratet med tanke på at det er veldig gode skildringer av dem og miljøet. Det virker rett og slett litt fordummende på meg med denne måten å skrive uttalelser på...

Men det er altså en god bok, med en historie som er både spennende, urovekkende, varm og gledelig. Karakterene er troverdige og fargerike og det finnes flere gullkorn som nevnt.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2013
Forlag: Pax
Sider: 352
ISBN: 9788253035871
Fra: Bokhylla 

Denne boken er forresten til salgs på Mammautsalget oppdaget jeg da jeg bladde meg gjennom avisen!

Mine fem år som far av Bjarte Breiteig

"Martin ligner en hvilken som helst far. Han har to sønner i barnehagealder og er gift med den ambisiøse Gina. Han er deltagende, følsom og tenksom, og gjør mer enn sine påkrevde plikter hjemme. På fritida tar han seg også av sin nedbrutte ungdomskjæreste og hennes datter Selma. En ettermiddag kommer politiet hjem til ham. Selma kan ha vært utsatt for et overgrep. Martin er mistenkt. Gradvis avdekkes et liv helt annerledes enn hva overflaten viser."

Adlibris.no

I 2011 leste jeg Bjarte Breiteigs debut; novellesamlingen Fantomsmerter. Desverre ble det ikke en fulltreffer og jeg hadde egentlig lagt fra meg hans forfatterskap. Men så fikk jeg muligheten av Aschehoug til å lese hans debutroman som utkom i fjor, og se det var noe annet! Breiteig har uten tvil utviklet seg som forfatter siden den spede begynnelsen, og steget fra novelleforfatter til romanforfatter har vært helt riktig for ham!

Martin, som ved første møte virker som en familiekjær mann, blir plutselig konfrontert av politiet i sin egen stue. De lurer på hvor han var søndag kveld, og om han kjenner Selma, 4 år. Uten å røpe hva de mistenker ham for forklarer han seg, og politiet forlater hjemmet hans.  Deretter får vi vekselvis høre om fortiden og nåtiden, fra den kristne oppveksten til det vanskelige forholdet til ekskjæresten Lillian og historien om ekteskapet og familielivet med Gina og deres to sønner.

Noe av det beste med denne romanen er den uhyggelige stemningen som man sitter med gjennom store deler av fortellingen. Gjentatte ganger bygger forfatteren opp denne ubehagelige spenningen og da er det nærmest som om pulsen slår hardere for hver side, og om noen hadde kommet og klappet meg på skulderen hadde jeg antageligvis gjort et lite byks i sofaen.

Jeg kjente, mens jeg gikk, et dragsug mot noe mørkt i meg selv. I denne timen kan jeg gjøre hva som helst. Tanken fylte meg med en rasende lykke

s. 191

Dette er ingen koselig historie, og tidvis er det ikke til å unngå å bli kvalm, men er det ikke også nettopp dette - at forfatteren klarer å vekke så sterke følelser hos leseren - som gjør at en bok er god? Jeg synes i alle fall det, selv om det her dreier seg om ubehagelige følelser. Og det er jo ikke til å unngå at man også til tider får medfølelse for denne hovedpersonen gjennom den historien som blir fortalt  (han forteller dypt og ekte om kjærligheten til sine barn), noe som viser at alt er ikke bare svart/hvitt her i verden. Men mest av alt avdekkes en grufull tankegang og en karakter som til tross for en god porsjon ydmykhet virker en smule høy på pæra i forhold til sine gjerninger

Jeg gråt. Jeg leste mine egne tekster med øynene fulle av tårer. Jeg leste dem sakte, fra begynnelse til slutt, og det var helt uten sammenligning den største leseropplevelsen jeg hadde hatt.

s. 240

Jeg kan definitivt forstå de gode lovordene som er skrevet om denne boken, og føyer meg inn i rekken av overbeviste lesere!

Terningkast 5

Utgitt: 2014
Forlag: Aschehoug
Sider: 302
ISBN: 9788203357671
Fra: Leseeksemplar fra forlaget

Les mer om boken, bloggomtaler og udrag fra boka på Aschehoug sine nettsider

[FILM] The help

Det begynner å bli en god stund siden jeg leste Barnepiken (4 år! Hvor blir tiden av?!) som denne filmen er basert på, og den kom på kino for tre år siden. Planen var selvsagt å se den da, men så langt har jeg ikke kommet. Før nå.

Jeg er alltid litt spent på hvordan en filmatisering av en god bok er, og som regel når ikke filmen opp til boken. Ei heller denne gangen. Men den er ikke dermed sagt dårlig! For det er den ikke! Men det er noe eget med å lese en bok og danne seg bilder av personene og miljøet, og ikke minst bruke litt mer enn halvannen time på å fordøye inntrykkene av en bok på nesten 500 sider.

Filmen handler om Skeeter, en ung jente født inn i en overklassefamilie, som ikke helt passer inn i rollen sin. I motsetning til sin mor, sine venninner og andre i overklassemiljøet, så ønsker hun å hjelpe de svarte hushjelpene og få frem sannheten om hva de må tåle i sine jobber. Dette får hun hjelp til av hovedsakelig hushjelpene Aibileen og Minnie, og når boken Skeeter skriver kommer ut blir det rabalder i det lille sørstatssamfunnet.

Det er utrolig å tenke på at situasjonen faktisk var slik i Amerika for bare 50-60 år siden! Men heldigvis er det noen modige sjeler som har stått frem og stått på for denne saken!

Konklusjonen er at det er en god film å kose seg med en kveld man har lyst på litt lett underholdning med et viktig (og til dels aktuelt) tema.

10 bøker jeg vil lese - grå omslag

Det er ikke alltid tiden strekker til, og lesingen har ikke blitt prioritert i sommer (med en nyfødt bylt og en aktiv toåring i hus), men nå er hverdagene på plass med sine rutiner og vi får håpe høsten blir like fin som sommeren (men på høstlig vis, selvfølgelig) og ikke like grå som disse omslagene ;) Jeg gleder meg ihvertfall til å krype opp i sofaen eller under dyna og lese et kapittel eller fem så snart anledningene byr på det. Det skal ihvertfall prioriteres, for det er definitivt et savn! Og det er jo såååå mange bøker jeg ønsker meg og har lyst til å lese.

1. Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera
2. Jeg overlevde Treblinka av Chil Rajchman
3. Tom stol - tom seng av Odvar Omland
4. Tingenes tilstand av Odd Klippenvåg
5. Nattgjengar av Siri M. Kvamme
6. Hvis jeg forsvinner, ser du meg da? av Kristine Getz
7. Du er ikke død før jeg slutter å elske deg av Didrik Morits Hallstrøm
8. Avtrykk av Geirdis Bjørlo
9. Hvem har ligget i denne sengen? av Raymond Carver
10. Jeg skal følge deg helt frem av Ingvild Hurlimann-Lindseth

Har du lest noen av disse? 
Hva syntes du i så fall om de(n)?

Se også:
Bøker med brune omslag
Bøker med hvite omslag
Bøker med svarte omslag

Bøker med gule omslag

Bøker med blå omslag
Bøker med røde omslag

Bøker med grønne omslag

Stål av Silvia Avallone

"Byen Piombino i Toscana er så forskjellig fra postkortene som overhodet mulig. Her er ingen olivenlunder, vinmarker eller fargerike restauranter, men et stålverk som har slukt byens menn i uminnelige tider. I trappeoppgangene til de forfalne høyblokkene deales det heroin og andre stoffer. Her vokser Anna og Francesca opp. De er tretten, snart fjorten og lyser opp stranda med sin blendende skjønnhet."

Adlibris.no

Å være 13 år er ikke enkelt. Enten man bor i Norge eller om man bor i Italia. Derfor kan nok mange kjenne seg igjen i mye av historien - overfladisk sett - selv om den er ganske drøy og nokså usannsynlig for de fleste av oss. Ihvertfall tror (og håper) jeg at norske trettenåringer ikke oppfører seg slik som disse to hovedpersonene.

Anna og Francesca er to skjønnheter som er svært bevisst på kroppene sine og hvilken virkning den har på andre, både menn og kvinner, gutter og jenter. Det er sommer og de viser seg mer enn gjerne frem på stranden, tilsynelatende helt uskyldig. Men de blir iakttatt av voksne mannfolk, unggutter med hormoner på ville veier og misunnelige jenter. Deres verden dreier seg kun om dem selv, men det livet som ser så uskyldig og fredfullt ut på utsiden er slett ikke slik på innsiden, verken på innsiden av deres egne tanker eller på innsiden av familiene de er en del av. Alle har sine mørke hemmeligheter og vennskapet til de to jentene blir satt på prøve denne sommeren.

Verden var ennå ikke kommet til dem. Verden kom ikke før man ble fjorten.

s. 23

Dette er definitivt en lettlest bok som passer veldig godt som strandlektyre, både på grunn av et enkelt språk, konkret handling og korte kapitler (slik at man kan ta seg en badepause når det bir for varmt å ligge i ro med en bok). Språket er ungdommelig og inneholder litt "slang" som gjør dialogene og karakterene troverdige.

Jeg synes boka starter litt tregt og kjedelig, men den tar seg definitivt opp ganske raskt og slutten er både overraskende og selvsagt. Historien er på mange måter vulgær og trist, men viser også at man aldri må gi opp håpet. Det som kan synes så fjernt kan bli virkelig en dag!

Terningkast 4

Utgitt: 2014
Forlag: Aschehoug
Sider: 368
ISBN: 9788203219863
Format: Pocket 

Utdrag fra boken kan du lese her
Les mer om boka, forfatteren og andre anmeldelser hos forlaget

Denne boken fikk jeg tilbud fra forlaget om å motta, uten forpliktelser om å blogge om den!

Garps bok av John Irving

"Hovedpersonen Garp, som vi følger fra fødsel til død, er forfatter, som sin mor. Fra moren har Garp arvet en slags katastrofeangst. Han blir patologisk opptatt av å beskytte sine nærmeste, kone og barn, mot den vold som lurer under overflaten i universitetsbyen hvor de bor."

Bokelskere.no

Denne gangen gikk jeg løs på en bok som har stått og gulnet i bokhylla i mange år, og nå etter endt lesing har den skilt seg fra omslaget og delt seg i tre deler. Dette tar jeg derimot ikke så veldig tungt.

Romanen starter med historien om Jenny Fields, Garps mor. Hennes oppvekst, hennes yrkesutøvelse som sykepleier og hvordan Garp ble unnfanget - på en ytterst utradisjonell måte. Deretter får vi høre om Jenny og Garps liv på skolen Steering hvor Jenny jobber som sykepleier på sykestuen og Garp etterhvert får sin grunnutdannelse. Så følger vi videre disse to unike individene gjennom en reise og et lengre opphold i Europa, deres hjemkomst, deres skrivekunst og berømmelse (på godt og vondt) og deres relasjoner til andre personer som etterhvert også blir som hovedpersoner å regne.

Jeg synes boka startet interessant, og noe må det være som har holdt interessen min oppe, for jeg har tross alt ikke avsluttet den selv om jeg har vært fristet til det. Men det er flere aspekter ved historien som for meg ikke virker så veldig troverdig, selv om jeg synes persongalleriet er veldig bra. Hovedpersonene Garp og Jenny er ytterst unike og sære i sine personligheter, og til tider en smule nevrotiske. 

 

Boka tar jo for seg hele livene til Garp og Jenny, så at den er innholdsrik hva gjelder hendelser er det ingen tvil om, og det er mye å trekke på smilebåndet av, så vel som å kjenne på smerte over. Forfatteren spiller på stort sett hele følelsesspekteret (latter, sorg, sjalusi, angst, redsel osv) med innholdet sitt og det er sånn sett en rik bok, som også har et godt språk tilpasser enhver sinnsstemning.

Romanen er delt inn i 19 kapitler og noen av kapitlene inneholder hele eller deler av tekster som Garp liksom har skrevet og blitt berømt for. Jeg synes det var et litt merkelig konsept, å bruke plass i en roman til noe hovedpersonen i romanen har skrevet. Dessuten er tekstene hans ganske fjerne og urealistiske, noe som slett ikke hjelper på godviljen min.

Så desverre, John Irving, det frister ikke umiddelbart å lese mer av ditt forfatterskap.

Terningkast 3

Utgitt: 2001
Forlag: Gyldendal
Sider: 499
ISBN: 9788205291553

Påskelektyre

Som om jeg ikke har nok uleste bøker i bokhylla fra før, så har jeg nettopp bestilt to sykehusromaner (min type krim) og skal hente en annen sykehusroman på biblioteket før helgen. Om det blir tid til å faktisk lese disse, når jeg kun har fire dager påskeferie, er en annen sak. Nok bøker får man jo aldri, så litt påfyll i bokhylla gjør ihvertfall ingen skade ;)

Hva skal du lese i påsken?

Mammut 2014

Mammut-salget hadde ikke vært i mine tanker siden i begynnelsen av januar når jeg plutselig fikk se et Instagram-bilde av årets Mammutkatalog for noen dager siden, og jeg kjente umiddelbart et byks av glede inni meg! Endelig var tiden inne! Og riktignok hadde jeg fått mail fra både den ene og den andre nettbokhandelen, og i går dukket Mammutavisen opp i posten. Så da var det bare å tråle gjennom utvalget.

Desverre, må jeg si, var det ikke så voldsomt mange bøker som jeg bare MÅ ha. Grunnen til dette er nok at en del av bøkene enten allerede er lest, står uleste i min bokhylle eller i mamma sin bokhylle (leseglede er definitivt noe av det beste jeg har arvet!), men også fordi det hovedsakelig er romaner og novellesamlinger som er av interesse for meg og dermed blir store deler av utvalget mindre interessant.

Her er ihvertfall de bøkene jeg kommer til å gå til innkjøp av:

Barnas store rim- og reglebok (Fra Arks eget Mammut-utvalg)

Grand Mal av Linda Boström Knausgård - novellesamling

Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold - roman











 
Ned til elva av Leif Enger - roman



Hadde jeg ikke hatt nesten alle Alice Munros novellesamlinger i bokhylla, så hadde jeg definitivt kjøpt Alice Munros beste fra Arks eget Mammut-utvalg!

174 favoritter

Så har Bjørg bak bloggen Mellom linjene sammenfattet bokbloggernes favorittbøker, og det har jeg full forståelse for at må ha vært en vanskelig oppgave. Det skulle jo være en begrensning på 100, men det endte med 174. Og det er helt greit! For det finnes jo sååå mange gode bøker der ute. Jeg hadde jo selv problemer med å bare velge ut fem å nominere. Jeg kunne uten problemer ha nominert fem til.

Men her er listen, og de jeg har lest er uthevet (svart, men de som jeg har anmeldt på bloggen er linket til med rosa) og de som står på leselista mi er markert i rødt.

Enjoy!

1. Keiseren av Portugalien av Selma Lagerlöf (5). Sverige, 1914.
2. Harry Potter-serien av J.K. Rowling (5). Storbritannia, 2000-talet.
3. Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer (4). USA, 2005.
4. Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien (3). Storbritannia, 1937-1949.
5. To Kill a Mockingbird av Harper Lee (3). USA. 1961.
6. Ut og stjæle hester av Per Petterson (3). Norge, 2003.
7. Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset (3). Norge, 1921.
8. Elskede av Toni Morrison (3). USA, 1987.
9. Beatles av Lars Saabye Christensen (3). Norge, 1984.
10. Stolthet og fordom av Jane Austen (3). Storbritannia, 1813.
11. Forsoningen av Fred Uhlman (3). Tyskland, 1971.
12. Millenniumserien av Stieg Larsson (3). Sverige, 2005-2007.
13. Mnem av Simon Stranger (2). Norge, 2008.
14. Persuasion av Jane Austen (2). Storbritannia, 1817.
15. Kaptein Corellis mandolin av Luis de Bernières (2). Storbritannia, 1994.
16. Wuthering Heights av Emily Brontë (2). Storbritannia, 1847.
17. Mørk Engel av Laini Taylor (2), USA 2011.
18. Intet nytt fra vestfronten av Erich Maria Remarque (2). Tyskland, 1929.
19. Morgon og kveld av Jon Fosse (2). Norge, 2000.
20. Isslottet av Tarjei Vesaas (2). Norge, 1963.
21. Livet, en bruksanvisning av Georges Perec (2). Frankrike, 1978.
22. Anna Karenina av Leo Tolstoy (2). Russland, 1877
23. Tonje Glimmerdal av Maria Parr (2). Norge, 2009.
24. Saman er ein mindre aleine av Anna Galvalda (2). Frankrike, 2005.
25. Drømmefakultetet av Sara Stridsberg (2). Sverige, 2007.
26. Punkt 22 av Joseph Heller (2). USA, 1953.
27. Den trettende fortellingen av Diane Setterfield (2). Storbritannia, 2006.
28. The Great Gatsby av F. S. Fitzgerald (2). USA, 1925.
29. Sult av Knut Hamsun (2). Norge, 1890.
30. Bli hvis du kan. reis hvis du må- trilogien av Helga Flatland (2). Norge, 2010.
31. 1984 av George Orwell (2). Storbritannia, 1948.
32. Jenny av Sigrid Undset (2). Norge, 1911.
33. Tatt av vinden av Margaret Mitchell. (2) USA, 1936.
34. Det vokser et tre i Mostamägg av Britt Karin Larsen (2). Norge, 2009.
35. Barnepiken av Kathryn Stockett. USA, 2009.
36. Forsvinningspunktet av Val McDermid. USA, 2012.
37. Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Norge, 1980-talet.
38. Fluenes herre av William Golding. Storbritannia, 1954.
39. The Haunting of Hill House av Shirley Jackson. USA, 1959.
40. What I Loved av Siri Hustvedt. USA, 2003.
41. Stalins kyr av Sofi Oksanen. Finland, 2003.
42. Utrensking av Sofi Oksanen. Finland, 2008.
43. Den mirakuløse mandarin av Asli Erdogan. Tyrkia, 1996.
44. Skarlagenssalen av H.K. Fauskanger. Norge, 2013.
45. Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose. Sverige, 1944.
46. Nedstörtad ängel av Per Olav Engquist. Sverige, 1985.
47. Moby Dick av Herman Melville. USA, 1851.
48. Die Schrecken des Eises und der Finsternis av Christoph Ransmayr. Østerrike, 1984.
49. Tokyo av Mo Hayder. Storbritannia, 2004.
50. Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafon. Spania, 2001.
51. Papillon av Henri Charrière. Frankrike, 1969.
52. Barbarottikvintetten av Håkan Nesser. 2006-2012.
53. Sommerboken av Tove Jansson. Finland, 1972.
54. Før jeg sovner av Stev J. Watson. USA, 2011.
55. The Chronicles of Robin Hood av Rosemary Sutcliff. Storbritannia, 1950.
56. Aubrey/Maturin serien av Patrick O’Brien. Storbritannia, 1970- og 1980-talet.
57. De usynlige av Roy Jacobsen. Norge, 2013.
58. Hjertets Fryd av Per Nilsson. Sverige, 1993.
59. Nærmere høst av Marianne Kaurin. Norge, 2012.
60. Animal farm av George Orwell. Storbritannia, 1945.
61. Vinterhjerte av Siri M. Kvamme. Norge, 2008.
62. Ambulanse av Johan Harstad. Norge, 2001.
63. Tirsdager med Morrie av Mitch Albom. USA, 1997.
64. 84 Charing Cross Road av Helen Hanff. USA, 1970.
65. Torka inte tårar utan handskar av Jonas Gardell. Sverige, 2012.
66. Marekors av Jo Nesbø. Norge, 2003.
67. Engler og Demoner av Dan Brown. USA, 2000.
68. Flaskepost fra P av Jussi Adler Olsen. Danmark, 2011.
69. Vendetta av Jan Guilliou. Sverige, 1992.
70. To the Lighthouse av Virginia Woolf. Storbritannia, 1927.
71. Vredens druer av John Steinbeck. USA, 1939.
72. Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera. Tsjekkoslovakia, 1984.
73. Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Wiese. Norge, 1990.
74. Himmelgraven av Xinran. Kina, 2004.
75. Song for Eirabu av Kristine Tofte. Norge, 2009.
76. Neverwhere av Neil Gaiman USA, 1996.
77. Northanger Abbey av Jane Austen. Storbritannia, 1817.
78. The Left Hand of Darkness av Ursula le Guinn. Storbritannia, 2000.
79. American Gods av Neil Gaiman. USA, 2001.
80. The War of Don Emmanuel’s Nether Parts av Louis de Bernières. Storbritannia, 1991.
81. Summer Lightning av P. G. Wodehouse. USA, 1929.
82. Notre Dame de Paris av Victor Hugo. Frankrike, 1831.
83. Brodeck’s Report av Philippe Claudel. Frankrike, 2007.
84. Trylleglasset av Torborg Nedreaas. Norge, 1950.
85. Jellicoe Road av Melina Marchetta. Australia, 2006.
86. Ender’s Game av Orson Scott Card. USA, 1985.
87. Rust av Pedro Carmona-Alvarez. Norge, 2009.
88. Hässelby av Johan Harstad. Norge, 2007.
89. Nordkraft av Jakob Ejersbo. Danmark, 2003.
90. Dette burde skrives i nåtid av Helle Helle. Danmark, 2011.
91. Store, stygge dikt av Ruth Lillegraven. Norge, 2005.
92. Mrs. Dalloway av Virginia Woolf. Storbritannia, 1925.
93. Huset ved moskeen av Kader Abdolah. Nederland, 2002.
94. Skråninga av Carl Frode Tiller. Norge, 2001.
95. Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen. Norge, 1983.
96. Kaptajnens vers av Pablo Neruda. Chile, 1972.
97. Århundredes kjærlighetseventyr av Märta Tikkanen. Finland, 1978.
98. De tre musketerer av Alexandre Dumas. Frankrike, 1844.
99. Fiskerne av Hans Kirk. Danmark, 1928.
100. A moveable feast av Hemingway. USA, 1960.
101. Haiene av Jens Bjørneboe. Norge, 1974.
102. Det hvite hotellet av Jo Nesbø. Norge, 2007.
103. Of mice and men av John Steinbeck. USA, 1937.
104. Ukjent soldat av Välnö Linna. Finland, 1954.
105. Three lives of Tomomi Ishikawa av Benjamin Constable. Storbritannia, 2013.
106. Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro. Storbritannia, 2005.
107. Kong Salomos sverd av Espen Holm. Norge, 2012.
108. Vi, de druknede av Carsten Jensen. Danmark, 2006.
109. Crash av J.G. Ballard. Storbritannia, 1973.
110. Tvillingene av Tessa de Loo. Nederland, 1993.
111. Balansekunst av Rohinton Mistry. India, 1995.
112. En folkefiende av Henrik Ibsen. Norge, 1882.
113. Faust av J. W. von Goethe. Tyskland, 1819.
114. Leaves of Grass av Walt Whitman. USA, 1855.
115. Kjærlighetens historie av Nicole Krauss. USA, 2005.
116. Gå. (eller Kunsten å leve et vilt og poetisk liv) av Tomas Espedal. Norge, 2006.
117. Hjertet er en ensom jeger av Carson McCullers. USA, 1940.
118. Good Omens av Gaiman & Pratchett. USA, 1990.
119. Regeneration av Pat Barker. Storbritannia, 1991.
120. Min fjerne barndomsby av Jiro Taniguchi. Japan, 2010.
121. Den siste samuraien av Helen Dewitt. Storbritannia, 2000.
122. Jonathan Strange og herr Norrel av Susanna Clarke. Storbritannia, 2004.
123. Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett. Storbritannia, 1911.
124. De elendige av Victor Hugo. Frankrike, 1862.
125. Leksikon om lengsel av Hilde Østby. Norge, 2013.
126. Min kamp av Karl Ove Knausgård. Norge, 2009-2011.
127. En fantastisk mann av Marge Piercy. USA, 1991.
128. En passende ung mann av Vikram Seth. India, 1993.
129. Emma av Jane Austen. Storbritannia, 1815.
130. Lykke Per av Henrik Pontoppida. Danmark, 1898-1904.
131. Når villdyret våkner av Jack London. USA, 1903.
132. Fallet av Albert Camus. Frankrike, 1956.
133. Møte ved Milepelen av Sigurd Hoel. Norge, 1947.
134. Det suser i sivet av Kenneth Graham. Storbritannia, 1908.
135. Taus Himmel av Shusaku Endo. Japan, 1966.
136. Paringslek av Norman Rush. USA, 1991.
137. Kongen på Fyllinga av Tristan Egolf. USA, 1998.
138. Jordbær i November av Pirjo Hassinen. Finland, 2002.
139. Andrea D. av Margaret Skjelbred. Norge, 2006.
140. Tilfeldigvis Arial Footlights forhistorie av Silje E. Fretheim. Norge, 2008.
141. I en annen verden av Grace McCleen. Storbritannia, 2012.
142. Jane Eyre av Charlotte Brontë. Storbritannia, 1847.
143. Den glemte hagen av Kate Morton. Australia, 2008.
144. En man som heter Ove av Fredrik Backman. Sverige, 2012.
145. Dagarna med farmor av Frèdèrique Deghelt. Frankrike, 2009.
146. Drageløperen av Khaled Hosseini. USA, 2003.
147. Inferno av Dan Brown. USA, 2013.
148. Store forventninger av Charles Dickens. Storbritannia, 1860.
149. Salamanderkrigen av Karel Capek. Tsjekkia, 1936.
150. Djevelens eliksirer av E. T. A. Hofmann. Tyskland, 1815.
151. Vår tids helt av Michail Lermontov. Russland, 1839.
152. Pan av Knut Hamsun. Norge, 1894.
153. Ethan Frome av Edith Wharton. USA, 1911.
154. Skyskrapersommer av Tove Nilsen. Norge, 1996.
155. Ready Player One av Ernest Cline.
156. The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky
157. The Hitchhikers Guide to the Galaxy av Douglas Adams
158. Doppler av Erlend Loe
159. Jonas av Jens Bjørneboe. Norge, 1955.
160. Historien om fru Berg av Ingvild H. Rishøi. Norge, 2011.
161. All the Pretty Horses av Cormac McCarthy. USA, 1992.
162. As I Lay Dying av William Faulkner. USA, 1930.
163. Tugt og utugt i mellemtiden av Svend Åge Madsen. Danmark, 1976.
164. Ved vejen av Herman Bang. Danmark, 1898.
165. Slaughterhouse 5 av Kurt Vonnegut. USA, 1969.
166. Ham on Rye av Charles Bukowski. USA 1982.
167. Markens grøde av Knut Hamsun. Norge, 1920
168. Et adelshjem av Ivan Turgenjev. Russland, 1862.
169. The Dogs and the Wolves av Irene Nemirovsky. Frankrike, 1940.
170. Frihetens øyeblikk av Jens Bjørneboe. Norge, 1966.
171. Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle. Norge, 1954.
172. Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Norge, 1956.
173. Shikasta av Doris Lessing. Storbritannia, 1979.
174. Den usynlige broen av Julie Orringer. USA, 2010.

Konklusjon:
- Jeg har lest 17 av bøkene på listen (og noen har jeg lest deler av/avbrutt)
- 10 av bøkene står på leselisten min
- Årsaken til at det ikke er flere bøker mistenker jeg er p.g.a. min labre interesse for krim og klassikere, og min totale uinteresse for sci-fi/fantasy :p

Ta vare på mamma av Shin Kyung-sook

"Det er under et familiebesøk i storbyen Seoul at mamma blir borte. Hun var rett bak ektemannen når han gikk på toget, og så var hun plutselig ikke der lenger. Mens barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender hjem til landsbyen for å vente, forteller hver av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren."

Adlibris.no 

Denne romanen hadde jeg hørt og lest mye positivt om, og som "nybakt" (frøken A har rukket å bli 15 mnd allerede) mamma og familiekjær kreps ble den ført opp på leselisten, kjøpt (på Mammutsalg, mon tro?) og påbegynt - i sommer.

Jeg har altså brukt tre måneder på å komme gjennom denne boken som jeg normalt sett ville brukt tre dager på, og må nok skylde både på jobb, fritidsaktiviteter og bryllup som har gjort lesing veldig oppstykket, men man kommer heller ikke unna at romanen i seg selv må ta på seg litt av skylda. 

En mor forsvinner og familien står igjen med så mange spørsmål og så mange minner og historier, sammen og hver for seg. Det er en historie om en mor som har høye forventninger til seg selv i forhold til å være nettopp mor og kone. Hun setter stadig familiens behov foran sine egne, og mann og barn virker nærmest blind for hennes behov, også når hun får symptomer som burde vært sjekke hos legen. Men gjør hun disse tingene av eget ønske eller er det en plikt hun er pålagt, og i så fall av hvem?

Boka belyse mange viktige temaer (som er like allmenngyldige i dag som for flere tiår tilbake, så vel som at de er aktuelle for både østlige og vestlige kulturer) om det å være mor, far og barn, og om familielivets dynamikk. Hva vil det si å være mamma. Hvilke roller spiller vi som en del av en familie? Hvilke plikter har vi ovenfor hverandre som familiemedlemmer? Hva gjør oss lykkelige? Og kjenner vi virkelig hverandre selv om vi lever under samme tak?

Historien fortelles fra den forsvunnede morens perspektiv, fra ektemannens side og fra den ene datteren og sønnen. Og selv om det er delt tydelig inn i kapitler, så var det litt for mye hopping (fra en historie til en annen) innad i kapitlene at det for meg føltes litt rotete. Og jeg syner heller ikke at historien(e) som ble fortalt var så spennende at jeg ikke kunne legge den fra meg. Så boka kunne fint ligge i fred på nattbordet (og gi meg dårlig samvittighet, men allikevel ikke vinne over behovet for søvn eller lysten til å "bare sjekke noe på mobilen") en uke eller tre. I tillegg var det en del som jeg ikke klarte å relatere til mitt eget liv, hovedsakelig med tanke på kulturforskjeller.

Moralen er derimot tydelig; si det du tenker på til den du har kjær før det er for sent!

Terningkast 3

Utgitt: 2011
Forlag: Press
Sider: 239
ISBN: 9788275473941
Les begynnelsen av romanen her (i høyre kolonne: "Bla i boka!)

Bokbloggernes 100 beste bøker!

Bjørg bak bloggen Mellom linjene har kommet med en idé om å lage en liste med bokbloggernes 100 favorittbøker, og da klarer jeg ikke å dy meg, så jeg "nominerte" fem av mine favoritter. Jeg kunne gladelig kommet med fem favoritter til men jeg valgte følgende (ikke i kronologisk rekkfølge):



1) Hjertets Fryd av Per Nilsson(Les et kort innlegg om boken her)
Hjertets Fryd handler om en gutt's sterke første kjærligheten til Ann-Katrin (Hjertets Fryd), og hvilken kamp og sorg han opplever når han skjønner at hun ikke er forelsket i ham, men bare ønsker å være venner. Denne boken traff meg så hardt og fikk tårene til å trille når jeg leste den i midten av tenårene at den fremdeles er den første boken jeg kommer på når noen spør om mine favoritter, selv om det er en ungdomsbok - en sjanger jeg ikke lenger føler meg like knyttet til.

2) Nærmere høst av Marianne Kaurin
(Les min anmeldelse her)
Familien Stern er jøder og bor i Oslo under 2. verdenskrig, men merker lite til den inntil en dag da tre politimnn banker på døra. Historien er så sterk og jeg satt med en klump i halsen det meste av tiden etter at familien Stern går ombord på båten. Forholdene er skildret slik som man har hørt rykter om at det var, men som man ikke helt klarer å skjønne rekkevidden av. Det er ikke noe som er pyntet på, men det er heller ikke noe som er "over the top" og gjør historien vanskelig å tro på.

 3) Animal farm av George Orwell
(Les et kort innlegg om boken her)
Dette er en god gammel klassiker som jeg ble kjent med på videregående. Bokstavelig talt handler den om en bondegård hvor dyrene etterhvert tar over og jager bonden vekk. Men bondegården er et symbol for Russland, og historien er altså et bilde på det kommunistiske Russland. Ofte var det slik på skolen at man analyserte bøker/noveller/dikt ihjel, men denne boka er jeg virkelig glad for at vi analyserte og fikk frem betydningen i.

4) Vinterhjerte av Siri M. Kvamme
(Les min anmeldelse her)
Vinterhjerte handler om sorgen når et barn dør, og om de nære relasjoner man har med sin familie fra oppveksten av og hvordan man bærer rollene med seg gjennom livet. Og den handler om relasjonen med den man elsker og skaper en familie sammen med, og hvordan man kan være så nær, men allikevel så langt fra hverandre. Dette er en sår historie og som leser står man på utsiden og vil bare dytte de to foreldrene mot hverandre og inn i samme boble.

5) Ambulanse av Johan Harstad
(Les min anmeldelse her)
Dette er en novellesamling som består av 11 noveller med ulike hovedpersoner, som også spiller rollen som bipersoner i enkelte av de andre novellene. Alle hovedpersonene er på sett og vis ensomme, enten de faktisk er alene eller om de har venner og familie. De er individer som står på hver sin kant, men Harstad viser at man aldri egentlig er helt alene, aldri helt fremmed. Dette er noveller man kjenner i magen når man leser.




 ...og om du skulle være nysgjerrig på flere av mine favoritter (for de fortjener egentlig alle oppmerksomhet mn man kan jo ikke blogge om de samme bøkene igjen og igjen og igjen, føler jeg) så kan du finne et større utvalg på min Bokelsker-side, under "Favoritter", eller sjekke ut mine anmeldelser av bøker som har fått terningkast fem og seks (men det må nevnes at ikke alle disse er mine favoritter selv om de har fått gode annmeldelser altså. Noen bøker utmerker seg jo mer enn andre og blir værende i hjertet i lang tid etter at de er lest)