Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold

"Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Nå, som gammel rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant andre."

Adlibris.no

Døden er noe som alle nok tenker på innimellom, men som kanskje tar mer og mer plass i tankene jo eldre man blir? Og alle har vi vel et ønske om å gå i graven med en visshet om at vi har utrettet noe her i livet, uansett hvor stort eller lite det er? Og akkurat slik er det for Mathea. Hun har blitt gammel og reflekterer over livet som hun stort sett har levd i leiligheten med grønt teppe og brun tapet som hun delte med mannen Epsilon. Hun har knapt nok hatt en jobb, og venner er et ukjent fenomen for henne. Hun er nærmest redd for naboene og unngår for enhver pris å gå utenfor døren, men når hun en svært sjelden gang gjør det, så er det hånd i hånd med Epsilon. Og nå, når hun har blitt gammel, har hun en følelse av å ikke ha satt et eneste spor og hun føler en sorg over dette. Det er bare en ting å gjøre; starte med små skritt på veien til å skaffe litt oppmerksomhet rundt seg selv.

Før har jeg bare lest dødsannonsene for å godte meg over dem jeg har levd lenger enn, men nå tenker jeg at det ikke spiller noen rolle, for vi lever alle kun et øyeblikk uansett.

s. 12

Mathea er en morsom liten dame som kommer med mange gullkorn, og som leser er det ikke til å unngå å like henne. Stemningen i boka er varm og ikke preget av den type sorg som får en til å ville hulke, men en sorg som får en til å sukke mens man godtar at "slik ble livet, og fortiden kan man ikke gjøre noe med, men fremtiden ligger ennå åpen." Hovedpersonen har mange finurlige tanker og utnytter sin siste tid på jorden. Kanskje lever hun mer i løpet av denne korte tiden enn hun har gjort i løpet av alle sine år, og hele historien er defintivt en påminnelse til alle om at man må leve mens man har sjansen. Men også at det aldri er for sent å begynne på noe!

Det er ikke alltid så lett å få tak på hvem Mathea og Epsilon er, og hva de betyr for hverandre, for deres forhold er ganske stillferdig. Men så dukker det opp noen gode gullkorn som beskriver kjærligheten de har til hverandre:

Nå for tiden trenger man bare finne opp et slagord for sjokolade for å få reise til verdensrommet, og jeg har lest at hvis man reiser ut i rommet så vil man være yngre når man kommer tilbake enn om man hadde holdt seg på jorda, for tid er relativt. En dag med Epsilon er for eksempel ikke det samme som en dag uten.

s. 93

Jeg undrer meg over hvordan det har vært for Epsilon å leve med Mathea. Og det faktum at Mathea kaller mannen sin Epsilon, som er et matematisk begrep som betyr et veldig lite, men positivt tall som nærmest kan overses viser kanskje at hun i bunn og grunn alltid har vært mer opptatt av seg selv. Og kanskje er det på grunn av denne selvbevisstheten at hun har bygd opp en mur mellom seg selv og omverdenen?

Men til tross for en litt trist historie, så er den også full av humor og pågångsmot. Mathea er som sagt en hovedperson man ikke kan unngå å like. Hennes påfunn kan synes teite, men vil vi ikke alle sammen bli lagt merke til i ny og ne - om enn bare i forbifarten? Dette er altså ikke bare en historie om å være gammel, men en historie om det å være menneske, på et grunnleggende plan.

Det som trekker litt ned for min del, er at det tidvis er litt vanskelig å følge Matheas tankesprang fra nåtid til fortid og tilbake igjen. Man lærer etterhvert hva som er hva, men det er litt for uklare linjer for min smak. Minner litt om "stream of consciousness"? Og jeg må innrømme at jeg irriterte meg litt over det stadige utsagnet "Det rimte!" som Mathea uttrykker når hun i en tankerekke oppdager bokstavrim eller andre rim. Jeg vil si det er et karaktertrekk, men det blir påpekt litt for mange ganger.

Kjersti Annesdatter Skomsvold fikk Tarjei Vesaas debutantpris for 2009 og er dermed i godt selskap. Jeg har Skomsvolds roman Monstermenneske stående i bokhylla og ser ikke bort ifra at den kommer til å bli lest i løpet av året.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2010
Forlag: Oktober

Sider: 124
ISBN: 9788249507535

Fra: Bokhylla

Forbannede yngel av Anne-Cathrine Riebnitzsky

"I et fly på vei hjem fra Afghanistan setter offiseren Lisa seg ved siden av legen Andreas. Hun har bestemt seg for å fortelle ham sin livshistorie: en historie om en godt planlagt dødsulykke og en lillesøster som vil begå selvmord, om en mor som gråter for mye og en far som slår. En historie om å reise langt bort og samtidig føle seg fanget - men også om fire uatskillelige søsken, om forelskelse og om viljen til å overleve."

Adlibris.no

Dette leseåret har vært preget av historier om tragiske familieforhold (er det det som er "in" å skrive om for tiden?), og denne romanen er intet unntak. Her får vi nemlig Lisas historie fortalt i både nåtid så vel som fortid, og det er fortiden som naturlig nok tar mest plass. Vi blir kjent med moren og faren hennes, som begge beskylder den andre for å være syk overfor barna, men aldri mens den andre foreldren hører på. Faren bruker både psykisk og fysisk straff, og fórer barna med grisemedisin, mens moren som regel forholder seg taus og gråtende i bakgrunnen. I det ene øyeblikket aner barna fred og ingen fare, men bare en ørliten nyanse på en setning som blir uttalt eller en oppgave som blir gjort kan føre til sterk avstraffing av den som gjorde - i følge faren - feilen. Mens moren er tilsynelatende snill og god når hun er alene med barna.

Jeg har aldri blitt passet så godt på i hele mitt liv som jeg blir i krigen. Fiendene er fiender, og vennene er venner. Det er ingen ulykkelige sammenblandinger.

s. 9

Det går som det (kanskje) må gå, og mens Lisa og storebroren Ivan søker seg til militæret og senere til utenlandstjeneste, reiser lillebroren Peter til Canada mens yngstejenta og musikkgeniet Marie blir værende igjen på gården som eneste barnet. Livet er fortsatt tøft med den bagasjen de alle har, og også etter at de har vokst opp til voksne, myndige personer, preger barndommen dem. Det er Maries selvmordsforsøk som bringer søsknene sammen igjen i voksen alder, og får hele historien og en grusom hemmelighet til å boble opp i Lisa og kreve sin plass.

Jeg sitter med føttene litt opp fra gulvet, som er kaldt. Jeg tenker at det er kulden som siver ut av far. Den driver bortover gulvet og sniker seg inn overalt. Jeg kjemper for ikke å stikke tærne ned i den.

s. 230

"Så pen du er, mor"
"Jeg er slett ikke pen. Jeg ser ut som en stor, feit, hvit larve," sier mor sint.
Jeg blir forvirret. Moren min er den peneste i hele verden. Hvorfor forstår hun ikke det?

s. 29

Forfatteren er flink til å skildre familielivet fra et barns perspektiv og tankene og følelsene som barnet Lisa sitter med er troverdige. Det viser hvor sårbare barn er, og hvor mye de er villige til å utstå fordi de elsker sine foreldre. Det skildrer hvor grusomt stor makt foreldre kan ha over sine barn og hvor feil det kan gå. Men forfatteren viser også makten som ligger i og være flere, og at det ikke alltid er den som er mest høylytt som trekker det lengste strået. Og det som var sannheten når man var et barn kan fort vise seg å ha flere sider enn et barnesinn kan nyansere.

I denne boka veksler man mellom foritd og nåtid og i begynnelsen var det ikke så lett å forstå, men  man kommer allikevel nok så fort inn i det når man blir litt kjent med historien og forfatterens fortellermåte. Boka er ellers veldig enkel å lese og er delt opp i større og mindre kapitler, og selv om man får utallige historier fra Lisas oppveskt fortalt, så føles det veldig naturlig og det blir aldri for mye eller for kjedelig.

Det som jeg synes kanskje var litt malplassert, eller unødvendig, var bihistorien om Lisas kjærlighetsliv. Man skjønner fort at den er plassert der for å gi det hele en "lykkelig slutt" og den blir en slags moral om at selv om fortiden var tragisk, kan fremtiden bli fantastisk. Eller noe i den duren.

Det kunne vært interessant å lest historien fra de andre søsknenes side også, men denne begrensningen ved att det kun er Lisa som forteller er jo også med på å bygge opp under det faktum at man alene ikke klarer å få med seg alle sider av en sak. Når søsknene samles derimot, da kommer ytterligere viktige detaljer fram.

Jeg finner en kulepenn som har falt på gulvet, og stirrer på tapetet. Jeg fyller ut en av de små krummelurene i det gule, brune og hvite syttitallsmønsteret. Det er min protest, et opprør på to ganger to centimeter. Et lite, mørkt merke på verden.

s. 84

Selv om den ikke når helt til topps på min skala, er det allikevel en bok jeg trygt kan anbefale. Den har også fått tildelt den danske litterære prisen De gylne laurbær i 2014, så forfatteren er i godt lag.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2015
Forlag: Schibsted
Sider: 445
ISBN: 9788251683562

Fra: Leseeksemplar fra forlaget

Les utdrag fra boken hos forlaget her

Helbredelsen av Jonathan Odell

"På Satterfield-plantasjen sørger fru Amanda over sin eneste datter, som er død av kolera. Omtåket av sorg tar hun et nyfødt slavebarn til seg og gir det navnet Granada. Granada vokser opp som fruens leketøy, uvitende om familien sin og hvor hun kommer fra - inntil slavekvinnen Polly Shine ankommer plantasjen. Polly er kjøpt for å kurere slavene for en mystisk sykdom, og når hun lykkes over alle forventninger, begynner ting å endre seg. Granada må forlate hovedhuset og flytte inn hos Polly som hennes lærling. Og snart begynner det å hviskes om Friheten"

Adlibris.no

Jeg er veldig glad i sørstatsromaner, uten at jeg akkurat kan peke på hvorfor, men kanskje litt på grunn av at historiene ofte dreier seg om varme relasjoner, livsvisdom og mennesker som kommer seg gjennom vanskelige tider. I Bienes hemmelige liv handlet det om en ung, hvit jente som har mistet moren sin og blir mishandlet av faren sin før hun rømmer sammen med den svarte barnepiken. De havner på en biefarm hos tre søstre og her finner jenta ut av sin fortid og blomstrer etterhvert opp som en sterk kvinne. Mens i Helbredelsen møter vi en ung, mørk jente og får høre hennes historie fra bomullsplantasjen og om hennes og de andre slavenes vei til Friheten.

Granada er bare et nyfødt spedbarn når hun blir tatt fra moren sin for å leve i herskapshuset til den hvite herren Ben og hans kone Amanda. Granada blir erstatningen for tapet av deres datter Becky som har dødd som følge av en sykdom som de hvite ikke vil vedkjenne seg fordi det er en sykdom som finnes hovedsakelig blant de svarte.

Granada vokser opp på kjøkkenet i herskapshuset hos tante Sylvie og Gamle-Silas, men når herr Ben en dag kommer hjem med slavekvinnen Polly som har kunnskap om legedom, må Granada flytte ut i sykestuen sammen med denne kvinnen. Hun skal lære seg den samme kunnskapen som Polly sitter på, men alle inneslavene (de som er tilknyttet herskapshuset) er skeptiske til den nye slavekvinnen og mener at hun utfører voodoo og bare er ute etter å ta livet av de som står i hennes vei. Men gang på gang viser hun sin kraft og kunnskap og så smått begynner fordommene og smuldre vekk. Men Granada sliter med å tilpasse seg og lære om erindring og naturmedisin, og hun slites mellom den "hvite" oppveksten hun hadde i herskapshuset og den historien Polly forteller om det folket de egentlig tilhører. Hun klarer ikke å forstå hva denne Friheten som Polly snakker om er for noe.

"Bare husk," sa Polly med ettertrykk, "at disse pene orda på den papirbiten ikke kan gjøre deg fri. Herren kan'ke gi deg Friheten din. Yankee'ene, når de kommer hit, kan'ke det, de heller. Jeg kan ikke. Hvis du trur at noen kan det, så kommer'u bestandig te' å være slaven dems."

s. 302

Jeg setter et lite spørsmål ved at Granada ikke visste hva denne Friheten dreiet seg som, men at hun vet at det finnes et Europa jfr. følgende sitat:

Granada visste at det var der de holdt fruen, så nonnene kunne be for henne og de europeiske legene kunne behandle henne. 

s. 231

Jeg synes boken inneholder flere gode moraler og påminnelser som man lett kan glemme i en travel hverdag. Den minner oss om at det er vi selv som er ansvarlige for vår egen frihet og fremtid (og det kan også oversettes til alt annet her i livet; det er vi som er ansvarlige for det livet vi lever og hva vi ønsker å få ut av det).

Jeg våkna i dag tidlig og kjente lukta av nybakte rundstykker! Jeg kunne banna på at detta rommet var blitt Sylvies kjøkken igjen. Har du opplevd at ei lukt kan spille deg et sånt puss? Nå som jeg snart er nitti år, virker det som om jeg ska' få luktesansen tilbake. Bare en liten sniff av den rundstykkelukta, så er'e som om jeg er tolv år og sulten som en ulv! [...] Veit du, jeg trur at hvis jeg fikk kjenne en lukt fra fra et eller a'ant tidspunkt i livet, så ville jeg plutselig bli like gammal som jeg var den gangen. Tenk at sånne dumme småtterier kan binde et liv sammen, hva? Rundstykker og lammesteik og sånt?

s. 111

Som dere ser fra utdragene, som er sitater fra hhv. Polly og Granada (på sine eldre dager), så har de - og alle andre slaver i boka - fått en spesiell måte å prate med. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men dere skjønner nok hva jeg mener. Resten av boken og de hvites prat er skrevet på "vanlig bokmål". Dette er sikkert gjort for å skape en slags stemning eller tone, og skille mellom de hvite og de svarte, men jeg har vært borti det samme før (ikke nødvendigvis at det er mørkhudede som har fått denne talemåten, men andre folk som skal skille seg ut på en eller annen måte, gjerne av lavere rang), og jeg er ikke så stor fan av akkurat det. Selv om disse uttalelsene hadde vært skrevet på "rent bokmål" så hadde jeg ikke hatt noe problem med å se for meg at det var slavene som pratet med tanke på at det er veldig gode skildringer av dem og miljøet. Det virker rett og slett litt fordummende på meg med denne måten å skrive uttalelser på...

Men det er altså en god bok, med en historie som er både spennende, urovekkende, varm og gledelig. Karakterene er troverdige og fargerike og det finnes flere gullkorn som nevnt.

Vurdering: &&&&&&
Utgitt: 2013
Forlag: Pax
Sider: 352
ISBN: 9788253035871
Fra: Bokhylla 

Denne boken er forresten til salgs på Mammautsalget oppdaget jeg da jeg bladde meg gjennom avisen!

Skyggedød av Anne Holt

"En regnfull fredag ettermiddag i juli 2011 dør det åtte år gamle enebarnet Sander Mohr i sitt eget hjem. Foreldrene er utrøstelige. Kriminalpsykologen Inger Johanne Vik tror som alle andre at dødsfallet skyldtes en tragisk hjemmeulykke. Bare purunge Henrik Holme, nyutdannet politibetjent for seks uker siden, fatter mistanke: Alt var muligens ikke slik det skulle være i det resurssterke og tilsynelatende velfungerende hjemmet på en av Oslos beste adresser."

Adlibris.no 

Mitt første møte med Anne Holt var via legeromanen Flimmer som hun skrev sammen med broren Even Holt, og når jeg kom over en omtale av Skyggedød fant jeg ut at jeg ville gi den en sjanse også. Boka har jeg lyttet til via Storytel-appen på mobilen (Fikk den 1 mnd gratis via en kampanje for Storytel hos Buzzador) og i motsetning til tidligere så har jeg klart å fullføre en hel lydbok uten å sovne eller bli altfor distrahert av andre tanker. Så det litteraturmålet for 2015 er altså allerede nådd! Og kanskje blir det flere lydbøker ved andre anledninger? Men over til saken:

Barnemishandling, enten det ender med døden eller ei, får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg, og jeg tenker med skrekk og gru på f.eks. Alvdal-saken som jeg leste om i fjor. At noe slikt kan skje i dagens samfunn er ubegripelig, men det er derfor også viktig at temaet tas opp og prates om.

I denne historien om 8 år gamle Sander Mohr som angivelig faller ned fra en gardintrapp og dør hjemme, blir leseren tatt med på mange stikkveier og hvem man tror er den skyldige vil forandre seg litt underveis, men spesielt mot slutten. Det er noe som ikke stemmer bak den perfekte fasaden og stadig nye historier dukker opp for Inger Johanne, rettspsykologen og Henrik Holme, den nyutdannede politimannen som etterforsker saken i skyggen av terrorangrepet 22. juli 2011. Sander har gjennom sitt korte liv flere ganger vært på sykehus/hos lege med sykdom og skader, og enkelte ved skolen har også plukket opp mistanker om at noe foregår på hjemmebane, men ikke gjort noe med det. 

Og det er nettopp dette mye av boken dreier seg om; at de som omgås barnet og foreldrene velger å se vekk fordi man ikke klarer å ta inn over seg og tro på det som antageligvis foregår rett foran nesa si.

Fortellerstemmen til Unn Vibeke Hol er behagelig å høre på og hun leser med innlevelse og gir liv til karakterene, selv om språket til Anne Holt ikke er noe voldsomt å skryte av. Noe av årsaken til at jeg har gitt opp lydbøker før er nettopp p.g.a. monotone stemmer som snarere dysser meg i søvn enn holder på interessen.

Selv om det er et engasjerende tema blir ikke historien mer enn litt spennende. Jeg sitter ikke og trommer med fingrene og venter på hva som vil skje i neste sekund. Så får jeg heller håpe at oppfølgeren til Flimmer som står og venter på meg i bokhylla gir meg litt mer spenning.

 Terningkast 3

Utgitt: 2012
Forlag: Piratforlaget
Format: Lydbok
Timer: 10t 30min
ISBN: 9788281434639

Organer til salgs av Susanne Lundin

"Moderne transplantasjonsteknologi har gjort menneskekroppen til en handelsvare. Den svenske etnologen Susanne Lundin har i mange år studert den internasjonale organhandelens uhyggelige og lukkede verden. [...] På grunnlag av omfattende reiser og intervjuer, samt et stort kildemateriale, skildrer forfatteren det internasjonale markedet for organer i skjæringspunktet mellom ren menneskehandel og medisinsk spisskompetanse."

Adlibris.no

Årets første anmeldelse dreier seg ikke om en skjønnlitterær bok, men en slags reportasjebok. Det dreier seg kort fortalt om den illegale handelen med organer, og vi får hovedsakelig innblikk i hvordan det er å være den som selger organene sine og hvilke konsekvenser dette får for vedkommende så vel som samfunnet.

Mangelen på organer er reell i hele verden, både i i-land så vel som i u-land. Og dette gjør at svartebørsmarkedet blir lukrativt for de som er desperate nok etter å få et nytt organ p.g.a. sykdom, men også for de som (ofte) er fattige og på jakt etter "lett-tjente" penger ved å selge en nyre. Men hvem av disse partene er egentlig det største offeret i en slik handel. Den alvorlig syke eller den som selger?

Et kynisk argument er at det eksisterer et underskudd på organer, men et overskudd av fattige mennesker som trenger penger.

s. 180

Lundin har intervjuet en rekke personer over hele verden (fra Sverige til Moldova, Israel, Fillipinene og Sør-Afrika), og det kommer frem et bilde som er langt fra rettferdig. Mange av de som donerer (levende personer kan donere en nyre) ser en mulighet til å tjene noen penger og gi et bedre liv til sin egen (ofte fattige) familie. Men intervjuene avdekker at selv om de som utfører operasjonene tross alt er ekte kirurger med god kompetanse på sitt felt, så er oppfølgingen i etterkant av en slik operasjon svært mangelfull og pengene strekker aldri så langt som donorene drømmer om. Mange mister evnen til å jobbe like hardt som før og økonomien får seg dermed en ytterligere knekk. De opplever også å bli sett ned på av samfunnet rundt seg og familie- og vennerelasjoner går heden. De sykes side får vi desverre ikke like mye informasjon om i denne boken, men det står nevnt at de syke ofte føler at de må gå til dette skrittet for å skaffe seg en ny nyre fordi de ikke ser noen annen utvei til å bli friske - selv om de helst ser at det skjer på en så lovlig måte som mulig. Mange ønsker heller ikke å bli påminnet om hva de har gjort da det gir dem dårlig samvittighet.

Vår samtidskultur nærmest forlanger at mennesker skal kjempe mot kroppens utilstrekkelighet og forfall.

s. 173

Mellom selger og mottaker er det selvfølgelig en mellommann eller flere som tjener godt med penger på de moralske og juridiske gråsonene. Disse oppsøkes av de syke og organiserer det hele med å skaffe en organselger, sette opp operasjon og oppfølging (sistnevnte blir allikevel sjelden gjennomført) og belønne selgeren med en sum som stadig har blitt lavere.

Hvordan man forholder seg til organmangelen varierer fra land til land, og fra religion til religion. Men det er både lett og vaskelig å forstå at en slik handel foregår. Det må være frustrerende å stå på venteliste og ikke vite når - og om - man vil få tilgang på en nyre, og det er unektelig kostbart for samfunnet med symptombehandling:

Behandlingen av en nyrepasient som må gå i dialyse 2-3 ganger i uken koster ca. 500.000-700.000 kroner pr. år. En nyretransplantasjon koster derimot ca. 300.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til kontroller og medisiner med ca. 80.000.- kr. pr. år.
Dessuten kan en nyretransplantert som regel gå tilbake til arbeid, noe som ikke er mulig for de aller fleste dialysepasienter.
Organdonasjon.no

Lett-tjente penger er en drivkraft for mangt, men konsekvensene som skildres i denne boken viser at det slett ikke er så enkelt som det kan virke på forhånd. Jeg forundrer meg over at mennesker velger å gjennomgå slike operasjoner når de ser og hører om andre i nærmiljøet som får livene sine nærmest ødelagt (sår som ikke gror, nyrer som viser seg å ikke fungere i mottakerens kropp allikevel, nedsatt arbeidsevne, tapte penger og forhold), men i desperasjon er mange villige til å gripe etter selv det korteste halmstrået. Det er altså ofte snakk om tragiske historier, både for selger så vel som kjøper.

Vi som bor i Norge er unektelig heldige når det kommer til det meste, og kanskje spesielt helsevesenet. Men det er viktig at folk faktisk tar stilling til om de ønsker å være organdonor eller ikke, og selvsagt skaffe seg donorkort til lommeboka eller en app til mobilen.

 Terningkast 4

Utgitt: 2014
Forlag: Font
Sider: 220
ISBN: 9788281693050

Boken fikk jeg tilsendt etter eget ønske.

Du forsvinner av Christian Jungersen

"Vi møter Mia som er lærer og Fredrik som leder en privatskole. En dag begynner Frederik å oppføre seg merkelig. Det viser seg at han har en hjernesvulst, som gradvis har endret hans personlighet. Da Frederik blir avslørt i et millionbedrageri, begynner et spill om skyld og ansvar. For er den skyldige ham selv eller hjerneskaden?"

Adlibris.no

Mia, Fredrik og sønnen Niklas er på ferie på Mallorca og under en biltur havner de utenfor veien p.g.a. Fredriks uvettige kjøring. De blir fraktet til sykehuset og etter noen standard undersøkelser får de beskjed om at Fredrik antageligvis har en hjernesvulst. Det blir kort tid etterpå avslørt at han har brukt den anerkjente privatskolens penger og dermed satt skolen i en enorm gjeld. Fredrik mister jobben og det samme gjør flere av hans kolleger, mens Mia prøver å holde hverdagen i gang som før etter at Fredrik får operert ut hjernesvulsten. De venter på at rettssaken mot Fredrik skal gå i gang og det alle spør seg om er når personlighetsforandringene til Fredrik startet. Før svulsten ble oppdaget hadde Fredrik bl.a. nylig blitt mer hjemmekær og familiekjær, mens han før var opptatt av skolen og lot familien seile sin egen sjø. Mia blir med i en støttegruppe for pårørende til hjerneskadde og der skapes det sterke, intime bånd.

Boka starter veldig bra og man har ikke lyst til å legge den fra seg, men desverre dalte interessen og jeg mener at denne historien kunne vært fortalt på endel færre sider. Det blir til tider litt mye gjentagelser og digresjon. Vendepunktet er uventet (som det skal være!), men allikevel var det ingen overraskende avslutning. Men jeg likte den allikevel godt, og om hovedpersonen hadde tatt et annet valg, så hadde det ikke vært realistisk, føler jeg.

Det som var veldig unikt med denne boken var at det mellom noen av kapitlene var lagt inn bilder av avisutklipp, e-poster, maleri, fotografi, bøker o.l. Alt er relatert til historien, men jeg må innrømme at jeg ikke gadd å lese alt som stod, men skummet gjennom og så raskt på bildene. Det føltes litt unaturlig på en måte, så det er derfor ikke noe jeg kommer til å savne i bøker i fremtiden. Slikt synes jeg hører mer til i biografier/personlige betraktninger.

Boken inneholder faglige uttrykk, men disse er godt - og naturlig - forklart slik at enhver leser kan forstå hva det dreier seg om. Håper ikke jeg røper for mye nå, men noe av det som var mest fasinerende, og som først gikk opp for meg mot slutten, var hvordan Fredriks bedring på en måte ble benektet av hans egen ektefelle, og hvordan hennes innsikt i sin egen psyke og endring ikke er et aktuelt tema. Dette viser oss hvor vanskelig det kan være å vite om man virkelig kjenner en person, selv etter årevis som nære, og hvor vanskelig det kan være å godta forandringer, både i seg selv og hos andre.

 Terningkast 4

Utgitt: 2013
Forlag: Aschehoug
Sider: 430
ISBN: 9788203218415

Stål av Silvia Avallone

"Byen Piombino i Toscana er så forskjellig fra postkortene som overhodet mulig. Her er ingen olivenlunder, vinmarker eller fargerike restauranter, men et stålverk som har slukt byens menn i uminnelige tider. I trappeoppgangene til de forfalne høyblokkene deales det heroin og andre stoffer. Her vokser Anna og Francesca opp. De er tretten, snart fjorten og lyser opp stranda med sin blendende skjønnhet."

Adlibris.no

Å være 13 år er ikke enkelt. Enten man bor i Norge eller om man bor i Italia. Derfor kan nok mange kjenne seg igjen i mye av historien - overfladisk sett - selv om den er ganske drøy og nokså usannsynlig for de fleste av oss. Ihvertfall tror (og håper) jeg at norske trettenåringer ikke oppfører seg slik som disse to hovedpersonene.

Anna og Francesca er to skjønnheter som er svært bevisst på kroppene sine og hvilken virkning den har på andre, både menn og kvinner, gutter og jenter. Det er sommer og de viser seg mer enn gjerne frem på stranden, tilsynelatende helt uskyldig. Men de blir iakttatt av voksne mannfolk, unggutter med hormoner på ville veier og misunnelige jenter. Deres verden dreier seg kun om dem selv, men det livet som ser så uskyldig og fredfullt ut på utsiden er slett ikke slik på innsiden, verken på innsiden av deres egne tanker eller på innsiden av familiene de er en del av. Alle har sine mørke hemmeligheter og vennskapet til de to jentene blir satt på prøve denne sommeren.

Verden var ennå ikke kommet til dem. Verden kom ikke før man ble fjorten.

s. 23

Dette er definitivt en lettlest bok som passer veldig godt som strandlektyre, både på grunn av et enkelt språk, konkret handling og korte kapitler (slik at man kan ta seg en badepause når det bir for varmt å ligge i ro med en bok). Språket er ungdommelig og inneholder litt "slang" som gjør dialogene og karakterene troverdige.

Jeg synes boka starter litt tregt og kjedelig, men den tar seg definitivt opp ganske raskt og slutten er både overraskende og selvsagt. Historien er på mange måter vulgær og trist, men viser også at man aldri må gi opp håpet. Det som kan synes så fjernt kan bli virkelig en dag!

Terningkast 4

Utgitt: 2014
Forlag: Aschehoug
Sider: 368
ISBN: 9788203219863
Format: Pocket 

Utdrag fra boken kan du lese her
Les mer om boka, forfatteren og andre anmeldelser hos forlaget

Denne boken fikk jeg tilbud fra forlaget om å motta, uten forpliktelser om å blogge om den!

I morgen var jeg alltid en løve av Arnhild Lauveng

"I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo.Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient."

Capris.no 

Psykisk sykdom er fremdeles et delvis tabubelagt emne i dagens samfunn. For mange er det mye vanskeligere å leve med en "usynlig" sykdom fremfor en sykdom som viser seg fysisk i form, og dette er et av temaene som forfatteren tar opp i denne boken. Det er en personlig historie om forfatterens egen 10 år lange historie med diagnosen schizofreni, og i tillegg til å fortelle sin historie reflekterer hun også over ulike problemstillinger i forhold til å leve med psykisk sykdom. Hun ble frisk og har utdannet seg til psykolog og kan dermed uttale seg både som pasient og fagperson.

Det er på mange måter en mørk historie preget av indre stemmer og uoppnåelige krav, synshallusinasjoner, selvskading og et system som ikke klarer å tilrettelegge nødvendig hjelp. Men det er også en historie om små stunder av håp og personer som er ekte og som har troen på pasienten. Personer som ser mer enn bare sykdommen.

Schizofreni sees ofte som en kronisk sykdom som man ikke kan bli frisk av, men det er Arnhild Lauveng et godt motbevis på, og hun kan selv referere til studier om nettopp dette. Det er facinerende - og gir håp - at man kan bli frisk, men det er viktig å la pasientene få ha dette håpet om at det går an å bli nettopp frisk.

"[...] ca. en tredjedel av pasientene med schizofreni blir friske, en tredjedel kan leve bra med sine symptomer, og ca. en tredjedel vil være sterkt plaget av sykdommen hele livet."

s. 194

Det skremmende er at også helsevesenet og behandlerne viser seg å være så rigide i sin tro på hva som er rett og galt når det kommet til behandling av denne sykdommen. Men alle mennesker er ulike, selv om vi er grunnleggende like. Alle har sin forhistorie og ulike forutsetninger for å lykkes med ulike behandlingsalternativer. Og pasienter med samme sykdom kan ha helt forskjellige symptomer. 

"Livet er stort og komplisert og sammensatt, og det finnes ingen fasit. Fasiter passer i mattestykker, ikke i virkeligheten."

s. 14

Dette er definitivt en bok som får leseren til å tenke litt mer nyansert i forhold til psykisk sykdom og de tabuer det følger med seg. Den viser leseren hvordan noe som virker helt ulogisk for den friske "mannen i gata" er helt logisk og gir sterk mening for den syke, og som faktisk har sine logiske forklaringer om man ser på de fysiologiske og psykologiske prosessene som foregår i kroppen.

Om man bare skal se på språk og slikt, så er boken preget av alvor, så vel som morsomme glimt, men tidvis kan det bli litt kjedelige passasjer med mye utgreiinger/forklaringer innimellom. Men språket er lett, og slett ikke preget av vanskelige faguttrykk. Det er en god balanse mellom Arnhild Lauveng som pasient, og Arnhild Lauveng som psykolog.

Utgitt: 2006
Forlag: Cappelen
Sider: 199
ISBN: 9788202264642

The full cupboard of life av Alexander McCall Smith

"Mma Ramotswe, who became engaged to Mr J.L.B. Matekoni at the end of the first book, is still engaged. She wonders when a day for the wedding will be named, but she is anxious to avoid putting too much pressure on her fiance. For indeed he has other things on his mind - notably a frightening request made of him by Mma Potokwani, pushy matron of the Orphan Farm. Mma Ramotswe herself has weighty matters on her mind. She has been approached by a wealthy lady - whose fortune comes from successful hair-braiding salons - and has been asked to check up on several suitors. Are these men just interested in her money? This may be difficult to find out, but Mma Ramotswe is, of course, a very intuitive lady "

Adlibris.no

Denne femte boken i serien om den kvinnelige privatetterforskeren Mma Ramotswe handler om det faktum at forloveden Mr. J. L. B. Matkoni ennå ikke har satt noen dato for giftemålet (og Mma Ramotswe vil jo ikke mase, men hun har inntrykk av at flere begynner å lure litt på om det i det hele tatt blir noe giftemål), og om at hun får i oppdrag å sjekke ut fire menn for en rik kvinne som er redd for at beilerne bare er ute etter pengene hennes, og om Mma Potokwani som vil samle inn penger til barnehjemmet hun driver.

Nok en gang har forfatteren skapt en varm og humoristisk historie som man ikke kan la være å smile av innimellom. Mma Ramotswe er en flott karakter og hennes tanker og følelser for sitt hjemland Botswana får leseren (ihvertfall i mitt tilfelle) både til å ville besøke landet, men også sette pris på sitt eget, og se det fine i hverdagen.

For oss bokelskere:

Although she was not a great reader, Mma Potokwani was a firm believer in the power of the book. The more books Botswana had, in her view, the better. It would be on books that the future would be based; books and the people who knew how to use them.

s. 14

Og teelskere:

Tea, of course, made the problem seem smaller, as it always does, and by the time they reached the bottom of their cups, and Mma Makutsi had reached for the slightly chipped teapot to pour a refill, it had become clear what they would have to do.

s. 98

Terningkast 4

Utgitt: 2004
Forlag: Abacus
Sider: 240
ISBN: 9780349117256


Se mine omtaler av de foregående bøkene:
The no. 1 Ladies Detective Agency
Tears of  the giraffe 
Morality for beautiful girls  
The Kalahari typing school for men

Der vi hører hjemme av Emily Giffin

"Marian Caldwell er en 36 år gammel tv-produsent som nærmest lever et drømmeliv i New York. Hun har en strålende karriere, lekker leilighet og trofast kjæreste. Men en kveld banker det på døren, og utenfor står en ung jente med redde øyne, svarte boots og en diger ryggsekk. «Jeg tror du er moren min,» sier hun."

Adlibris.no 

Dette er historien om den suksessrike Marian som bor i New York og bare venter på at kjæresten skal ta til vettet og fri til henne. Det er det eneste som mangler i livet hennes. Men så dukker plutselig 18 årige Kirby opp på døren og forkynner at hun antageligvis er datteren hennes. Deretter nøstes historien om den unge Marian og sommerkjæresten Conrad opp og vi får høre om det vanskelige valget Marian tok den sommeren når hun oppdaget at hun var gravid og ikke fortalte det til hverken kjæresten, faren eller venninnen. Det var kun moren som visste om det, og det ha vært holdt skjult helt inntil denne dagen. Men Kirby har lenge visst at hun var adoptert og følt seg litt utenfor familien sin og hadde et sterkt ønske om å finne sine biologiske foreldre. Men hvordan danner man en relasjon med sin biologiske mor som bor mange timer unna og som lever et totalt forskjellig liv fra ens egen familie? Og hvordan unngår man å såre de "nye" foreldrene sine?

Dette er en historie og et persongalleri som definitivt er troverdig, og Emily Giffin skiller seg litt ut i chick-lit sjangeren (synes jeg) og skriver mye mer jordnært enn f.eks. Marian Keyes. Det er mye sårhet å spore, både hos Marian og hos Kirby, og også de andre hovedpersonene etterhvert som vi blir kjent med dem, og jeg skal ærlig innrømme at jeg felte noen tårer underveis.

Men dette er slett ingen trist bok, snarere tvert i mot. Det å få muligheten til å bli kjent med sitt opphav er en gyllen sjanse, og det blir mange komiske øyeblikk når to ulike verdener møtes på denne måten. Vi får høre to parallelle historier; fortid og nåtid, og de fortelles fra Kirbys og Marians side i annethvert kapittel. Det er definitivt en inndeling jeg liker, for da får man høre to sider av samme sak.

Desvere synes jeg nok at denne romanen er hakket dårligere enn de andre jeg har lest av forfatteren, antageligvis fordi jeg føler det gikk litt for lang tid før man kom til vendepunktet og slutten ble litt for brå, enkel og forutsigbar. Men det det sagt, så vil jeg gjerne lese mer av henne dersom hun skal gi ut flere bøker med tiden

Terningkast 4

Utgitt: 2013
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 217
ISBN: 9788202409081

Anmeldelser av Giffins andre bøker:
Til odel og eie
Baby eller ikke 
I gode og onde dager 
En hjertesak

Nathalie av David Foenkinos

 

"Nathalie og François er det perfekte paret. Når François plutselig dør er Nathalie overbevist om at hun aldri kommer til å se på en mann igjen. Spesielt ikke en nerdete og sjenert svenske, som hennes kollega Markus. Men en dag kysser hun ham på ren impuls og en annerledes kjærlighet begynner sakte, men sikkert å spire mellom to umake og kompliserte sjeler."
Capris.no

Jeg er og forblir en sucker for kjærlighetsbøker, i mange mulige varianter. Og denne romanen er på en måte en litt utenom det vanlige. For hovedpersonen, Nathalie, får ikke sin perfekte makker selv om alt ser ut til å gå den veien. François dør en plutselig og helt uventet død, og som seg hør og bør er den etterlatte kvinnen overbevist om at hun aldri noen gang kommer til å elske en annen mann igjen. François var jo hennes fisk i havet! Og når den svenske og lite sjarmerende fyrn Markus dukker opp er det ingen som kan tro at de to passer sammen. Men hun kysser ham. Egentlig helt uten mål og mening med gjerningen sin. Og vips, så er kjærlighetsdramaet i gang!

Jeg ble fryktelig skuffet når François døde, og ikke hadde jeg rukket å lese så fryktelig langt heller, så jeg følte meg nesten snytt, og på lik linje med det Nathalie tenkte, så mente jeg at det kunne da ikke finnes noen bedre mann for henne enn hennes avdøde kjærlighet! Litt forsmådd følte jeg meg og det tok litt tid før jeg slapp Markus inn i varmen, men at han har sin sjarm han også får leseren kjennskap til litt etter litt.

Noe enkelt forhold er det ikke mellom disse to ytterpunktene av noen skapninger som Nathalie og Markus er, og det går litt opp og ned (som det tross alt skal i et forhold mellom to umake?), men det er desverre litt forutsigbart alt i alt. Ikke så mange overraskelser.

Men språket (malende, men allikevel aldri pompøst) gir romanen et stort løft, og de korte "kapitlene" med ironisk og underholdende informasjon som er relevant for teksten krydrer opp historien. Stemningen er - til tross for en trist start - varm og humoristisk, men i enkelte tilfeller ble jeg sittende som et lite spørsmålstegn som lurer på om det er ment at noe skal være troverdig, eller om de kun er ment som litt sarkastiske spark.

David Foenkinos er nytt bekjentskap for meg, men angivelig er han godt kjent i sitt hjemland, Frankrike, både som forfatter og manusforfatter. Denne boken er også filmatisert, for to år siden, med selveste Audrey Tatou i hovedrollen. Mon tro om den er verdt å få med seg?

Boken lanseres 19. august.

Terningkast 4

Utgitt: 2013
Forlag: Bazar
Sider: 160
ISBN: 9788280875051
Utdrag kan leses her

Boken fikk jeg gratis tilsendt fra forlaget på deres eget initiativ, uten noen krav om omtale!

The Kalahari Typing School for Men av Alexander McCall Smith

"Ex-CID. Ex-New York. Ex-cellent' reads the sign outside the Satisfaction Guarantee Detective Agency. Cephas Buthelezi certainly talks the talk, Precious discovers, but would he have the wherewithal to deal with her current case - a man who has been attacked by ostrich rustlers, and is eager to reassess his life? Meanwhile, there are difficulties at the Tlokweng Road Speedy Motors, where one of the apprentices has discovered the Lord, problems at home with the mysterious death of a hoopoe, and romantic complications when Mma Makutsi sets up a typing school for men ..." 

Capris.no

Dette er den fjerde boken i serien The No. 1 Ladies' Detective Agency, historien om den fyldige, afrikanske kvinnen Mma Ramotswe som driver Gaborones hittil eneste detektivbyrå. Men denne gangen dukker det opp en besserwisser av en mann som mener at mannfolk definitivt kan gjøre jobben bedre enn kvinner, og starter opp sitt eget detektivbyrå. Men det er ikke bare i jobbsammenheng Mma Ramotswe har bekymringer. De to fosterbarna hun og mannen, Mr. J. L. B. Matekoni, har tatt til seg sliter på hver sin måte med mobbing på skolen. Og Mma Ramotswes assistent Mma Makutsi sliter med kjærlighetslivet og økonomien, men en god idé skal vise seg å by på både det ene og det andre.

 Bøkene er fulle av god, varm humor og små vittigheter;

Why is it that there are always these problems and misunderstandings between men and women? Surely it would have been better if God had made only one sort of person, and the children had come by some other meabns, with the rain perhaps.

s. 203

[...] high heels were always a temptation, but, like all temptations, one paid for them later.

s. 131

så vel som kloke, allmenngyldige ord;

"They are all different," agreed Mma Potokwani. "Brother and sister - it makes no difference. The recipe for each child is just for that child, even if it is the same mother and father. One child is fat, one child is thin. One child is clever, one is not that clever. So it goes on. Every child is different."

s. 143

Så hvis det er noen som ikke er så glad i den klassiske krimromanen, men som gjerne vil ha en liten dose deketivmysterier så kan absolutt denne serien anbefales som lettlest feelgod-krim, for både ung og voksen.

De resterende bøkene i serien står i hylla, så kanskje det blir mer lun humor i påsken?

Terningkast 4

Utgitt: 2004
Forlag: Abacus
Sider: 224
ISBN: 9780349117041


Se mine omtaler av de foregående bøkene:
The no. 1 Ladies Detective Agency
Tears of  the giraffe 
Morality for beautiful girls 

Den fortrolige av Héléne Grémillon

 "Unge, vakre Annie kommer fra enkle kår og drømmer om å bli maler, mens den velstående Madame M. tilsynelatende har alt - unntatt det barnet hun så brennende ønsker seg. En dag inngår de to kvinnene en pakt som får uante konsekvenser for dem begge."

Capris.no 

 

Vi befinner oss i Paris midt på 70-tallet. Camille har nylig mistet moren sin og er gravid med sitt første barn da det plutselig en tirsdag dukker opp en tykk konvolutt i postkassen hennes. Hun leser det som viser seg å være et brev med en utrolig historie, og flere påfølgende tirsdager dukker det opp stadig nye biter av historien gjennom lignende brev. Etterhvert forstår Camille, som er forlagsredaktør, at denne historien ikke er et nytt stunt fra en forfatter som ønsker å selge sitt manus til forlaget, men en ekte historie, med sterke bånd til hennes egen historie.

Mesteparten av boka dreier seg dog om nettopp denne historien, hvor vi møter den unge jenta Annie som vikler seg inn i en situasjon hun vanskelig kan komme seg ut av. Men det hun trodde hun kun ville ha et kaldt forhold til modnes i henne og gjør hennes forhold til ekteparet hun bosetter seg hos enda mer innviklet. Samtidig bryter 2. verdenskrig ut og skiller de som elsker hverandre.

Prøv aldri å bli elsket av folk slik du vil at de skal elske deg, det er ikke sånn med virkelig kjærlighet. Du må godta at folk er glad i deg på sin måte.

s. 57

Dette er en historie som fenger på hver side, og leseren får ta del i hele historien via forskjellige personer, noe som viser oss at en sak aldri har kun én side. Og som leser får man sympati for flere av de involverte, etterhvert som deres side av saken kommer frem i lyset. Disse menneskene beskrives nemlig på en veldig god måte, hvor flere lag av deres personlighet, tanker og handlinger kommer til syne. Forfatteren har virkelig klart å skrive gode, troverdige personkarakteristikker.

Språket synes jeg er godt, men det er ingen wow-faktor, ikke nyskapende. Dette gjelder først og fremst de delene av historien som fortelles fra Camilles perspektiv, hvor jeg opplever språket som litt for enkelt og hverdagslig. Språket i den delen som fortelles fra fortiden er derimot en god del bedre, og kvaliteten på boka ville blitt løftet om forfatteren hadde klart å holde på denne stilen også i Camilles del.

Boka inneholder definitivt elementer som kan gjøre den til en bestselger; en historie om kjærlighet og svik, om en kvinnes kjærlighet til sitt barn, tragedier, et godt og enkelt språk som gjør den lettlest og en spenningskurve som er stadig stigende i hver av de parallelle historiene.

...og er ikke omslaget lekkert?! Jeg kunne kjøpt boka bare p.g.a. det ;)

Terningkast 4

Utgitt: 2012
Forlag: Aschehoug
Sider: 252
ISBN: 9788203216534
Les utdrag fra boka her 
Boka er mottatt fra forlaget etter eget ønske.

For mye lykke av Alice Munro

"I den første fortellingen får en mor hjelp fra helt uventet hold - etter å ha mistet sine tre små barn. I andre historier avsløres de virkelig dype hullene i et ekteskap og barns uventede ondskap."
Carpis.no

Alice Munro ble en favoritt fra første stund og dermed må jeg få med meg mest mulig av det hun har skrevet. Denne gangen dreier novellesamlingen om lykke. Eller fravær av lykke?

Novellen Dimensjoner er en av favorittene fra denne samlingen. Den innleder boka og handler om en mor som har lidd et stort tap og bærer på en enorm skyldfølelse. På vei til å møte sine barns far opplever hun så endelig å kunne være til hjelp og nytte, og ha en innvirkning på en avgjørende situasjon i motsetning til det som har skjedd tidligere.

Det var en kjølig morgen, tidlig vår, men med sne på bakken, og der satt Lloyd på trappen uten jakke.
"God morgen," sa han med høy, tilgjort høflig stemme.
Og hun svarte god morgen, med en stemme som lot som den ikke oppfattet sarkasmen i hans.
Han flyttet seg ikke for å slippe henne forbi.
"Du kan ikke gå inn der," sa han.
Hun tenkte det var best å ta det rolig.
"Ikke hvis jeg sier vær så snill, engang?"
Han så på henne, men svarte ikke. Han smilte med sammenknepne lepper.
"Lloyd?" sa hun. "Lloyd?"
"Ikke verdt at du går inn."
"Jeg fortalte henne ingenting, Lloyd. Jeg beklager at jeg gikk min vei. Jeg trengte bare et pusterom, skjønner du."
"Ikke verdt at du går inn."

s. 24

Frie radikaler er også en veldig god novelle, og handler om Nita som har blitt enke og sitter igjen i huset med alle sine og ektemannens eiendeler. Plutselig står en ung mann på døren og ber om å få se på sikringsskapet hennes. Etter en kort tur ned i kjelleren kommer han opp til Nita og det viser seg at han slett ikke er den han har utgitt seg for å være.

"Pen tallerken," sa han og holdt den opp som om han hadde lyst til å speile seg i den. Akkurat da hun vendte oppmerksomheten mot eggene, hørte hun den smelle i gulvet,
"Å, gubbevaremegvel," sa han med en ny stemme, en pipestemme, avgjort ubehagelig. "Se hva jeg har gjort, da."
"Alt i orden," sa hun og visste nå at ikke noe var det.

s. 142

Enkelte kvinner handler om herr Crozier, hans kone, hans gamle mor, hans gamle mors massøse Roxanne og en 13 år gammel jente. Denne jenta får sin første jobb hos denne familien og hennes oppgave er å se til herr Crozier som er sengeliggende grunnet leukemi. Fra sitt ståsted får hun et innblikk i de tre kvinnenes relasjoner til mannen i huset, og hverandre. 

Han ba meg gå til skatollet på den andre siden av rommet og åpne den lille skuffen til venstre, og se om jeg kunne finne en nøkkel.

Jeg gjorde det. Jeg fant en stor, tung, gammeldags nøkkel.

s. 204

 

Barnelek er en novelle som holder på spenningen til siste slutt og viser frem en side av barn som kanskje er litt tabu. Barn er nemlig ikke bare naive og uvitende.

Det kunne ha vært et uhell. At vi forsøkte å gjenvinne balansen og grep etter denne nærmeste, store, gummiaktige tingesten, uten riktig å forstå hva vi gjorde. Jeg har tnkt nøye gjennom alt. Jeg tror vi kunne fått tilgivelse. Små barn. Vettskremte.

Ja, ja. Visst knapt hva de gjorde.

Er det noe sannhet i dette? Det er sant at vi i én forstand ikke tok noen avgjørelse, ikke i første omgang. Vi så ikke på hverandr og bestemte hva vi deretter, bevisst gjorde.

s. 248

Resten av novellene er litt mer middelmådige, men en gjenganger i alle novellen - de gode og de ikke fullt så gode - er den fantastiske skildringen av hvert enkelt menneske og spesielt hovedpersonenes tanker og deres forhistorier. Jeg elsker hvordan Munro tar oss med tilbake i tid for å skape en total helhet og kanskje en dypere forståelse av de gjerninger som blir gjort. Dette er virkelig forfatterens sterkeste side!

Terningkast 4

Utgitt: 2010
Forlag: Gyldendal
Sider: 337
ISBN: 9788205408692

Evig søndag av Linnéa Myhre

"Boka er et sterkt og selvutleverende portrett av en ung kvinne.Vinteren 2011 går Linnéa motvillig med på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller?"

 Capris.no

Mange, kanskje først og fremst i bloggverden, kjenner Linnéa Myhre som sinnabloggeren fra bloggen Alt du vet er feil hvor hun åpent har snakket om sin spiseforstyrrelse og kastet sleivspark og sarkastiske kommentarer om og til personer, situasjoner og gjenstander. Som et avsluttende kapittel på sin bloggkarriere ga hun i høst ut denne selvbiografiske boken som hovedsakelig handler om hennes hverdag og møtet med psykiateren Finn i 2011.

Og jeg liker den første setningen veldig, veldig godt! Bruken av ordet uhell gjør den så sterk:

Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater.

s. 5

Linnéa er brutalt ærlig om sine tanker og sin oppførsel i hverdagen som anorektiker, og som utenforstående får man noen aha-opplevelser. For eksempel hennes måte å få flest mulig skritt i løpt av en dag, ved å ta ut, brette og legge på plass ett og ett plagg slik at hun går mellom vaskerommet og de andre rommene i huset x antall ganger på en dag. Aller helst vil hun ligge i sengen og ikke våkne opp igjen. Og det eneste hun ser fram til er middagen, som hun gjerne utsetter til sent på dag fordi middagen for henne betyr at dagen er slutt, det er ikke mer å se fram til. Hun går på rødt lys og svelger fire tabletter istedenfor to for å få sove.

Nå er det kanskje nok. Dette burde definitivt bli siste gang jeg tar fire sovetabletter. Da vekkerklokken ringte i dag tidlig, var øynene mine som forseglet, og i noen sekunder var jeg redd for at jeg kanskje var blitt blind.

Den sarkastiske stemmen vi kjenner fra bloggen er tonet ned og man opplever en mer sårbar Linnéa, en Linnéa som gråter, som mimrer over fortiden og farmoren sin (en av mine favorittpassasjer i boka!), som savner moren sin osv. Dette er ikke en bok av typen der man får et dypdykk i alle forfatterens tanker og følelser selv om den er selvbiografisk, for det er flere tråder som ikke blir nøstet opp i etter at de er omtalt. Og det er nok mye fra hennes hverdagsliv som ikke er tatt med eller bare nevnt i et sidespor. Men sånn må det nødvendigvis være om man ikke skal ende opp med en endeløs (og sikkert kjedelig) (dag)bok. Det er ingen store spenningshøydepunkter, men et jevnt driv og en enkel stemme som ikke prøver for mye. Boka er jo tross alt skrevet for forfatterens egen skyld først og fremst.

En veldig lettlest bok som helt klart kan anbefales, men kanskje først og fremst til de som kjenner forfatteren fra bloggen. Den er på mange måter annerledes enn andre bøker i samme sjanger, og er rett og slett en skildring av et år i Linnéas liv.

Terningkast 4

Utgitt: 2012
Forlag: Tiden
Sider: 192
ISBN: 9788210052682

Kven er snillast av far og mor? av Inger Bråtveit

"Knut er på sjukehuset. Her er sprøyter, sjukesøstrer og blodbehaldarar. Men Knut er ikkje redd for sprøyter eller blod. Knut tenkjer på far og mor. Og det er noko han ikkje heilt forstår"
 Capris.no

Det er ikke alltid lett å være barn. Men det er jammen ikke alltid lett å være foreldre heller! For fra barnemunn får man høre om det som er bra, og det som slett ikke er bra - i barnets øyne, i nettopp dette øyeblikket. Enhver forelder vil kun det beste for sitt barn og mange kjenner nok litt på den naturlige "kampen" mellom mor og far, om hvem som er snillest. Men det kjennes nok mer i et voksent sinn enn i et barns sinn når det gjelder dette, for barn kan jo være så flyktige og lar seg lett bestikke med en liten oppmerksomhet.

Kven er snillast av far og mor?
For dette finst det neppe ord.

I denne barneboka møter vi Knut som ligger innlagt på intensivavdelingen på sykehuset. Faren hans er med ham, mens moren er på Nokia-konferanse i Finland. Hun jobber nemlig i et multi-konsern, og er av den grunn ofte ganske stresset og litt fjern. Knut er ikke redd for sprøyter og blod, men han tenker veldig på mor som er bortreist, og uten at tankene hans kommer helt klart frem akkurat her, så er det nok et lite savn for ham. Far og Knut pleier å kose seg med å gå ut, på kafé eller kino, mens mor er opptatt av fysisk fostring når det endelig blir helg. På sykehuset ringer moren og Knut får prate med henne, og hun lover at når Knut blir 8 år så skal han få bli med på båten til Finland, og de skal besøke Mummitrollet, spise god mat og masse godterier og se på den store giga-lekebutikken. Så skrives Knut ut fra sykehuset og på vei hjem må Knut gå selv for faren vil ikke ha ham hengende i hånda, og hjemme venter moren hans med en helt spesiell gave på ham.

Jeg får vondt av både moren, faren og Knut, hver sin gang. For det kan ikke være lett å være hverken den ene eller den andre i en slik situasjon (som jeg nok tror ganske mange familier lever i idag, med den velkjente tidsklemma). Og moren gjør som mange foreldre gjerne gjør for å lette sin egen samvittighet; kjøper en gave til barnet sitt. Og selv om det ikke står noe i klartekst om dette, så tyder jeg som leser dette dithen at dette er med på å merke mor som den snilleste (for en stund), og farens nærvær på sykehuset er mer eller mindre glemt bort (for en stund ihvertfall).

Mor har fyrt opp grillen,
ho sjekkar temperaturen,
legg over loket, før ho spring inn
i huset, ned kjellartrappa,
på høge stiletthælar.

Framføre grillen set mor ei grøn kasse
av pappa, med raude sløyfeband og alt.

Dette er nok en bok som forstås bokstavelig ut i fra handlingen barn som hører/leser historien, men som voksen leser er det mye å lese mellom linjene, og ikke minst plukke opp på illustrasjonene. F.eks. Solo-flaska på nattbordet på sykehuset, den stressede moren som ser glad og fornøyd ut når hun er på jobb, og stort sett ikke fullt så harmonisk når hun er sammen med familien.

Boka er skrevet på nynorsk og språket varirer fra lett og hoppende med rim og korte setninger, til et lavere, mer grublende tempo. Det passer veldig godt med stemningen i boka. Men om et barn skjønner hva et "multi-konsern" eller "fysisk fostring" er, det har jeg mine tvil om.

Og svaret på hvem som er snillest av mor og far? Det forblir nok uløst, men det setter helt klart i gang noen tankeprosesser hos den voksne leseren.

Terningkast 4

Utgitt: 2012

Forlag: Flamme

Sider:  < 50

ISBN: 9788202397852
Boken er mottatt direkte fra forlaget, uten noen forpliktelser!

Før jeg sovner av S. J. Watson

 

 "Boken tar oss med inn i en verden som tvinger deg til å oppleve hvordan det ville være å miste hukommelsen hver kveld når du sovner, for så å våkne neste dag uten et eneste minne verken om dagen i går eller fortiden. Du husker ikke hva du heter, hvem du er, eller menneskene rundt deg. Du kjenner ikke mannen du våkner opp ved siden av hver morgen. Den fremmede sier han er mannen din. Snakker han sant? Og kan du stole på ham?"

 Capris.no

Denne romanen er kategorisert som en krimroman, men du kan ikke forvente deg en typisk krimroman med politi/etterforsker og morder/tyv/etc. Vi får høre historien gjennom Christine, offeret, og politi/etterforskere er ikke inne i bildet i det hele tatt. En spennende vri for en som ikke er så glad i de typiske krimromanene!

Christine våkner opp en morgen og tror hun har vært til sengs med den eldre mannen som ligger i senga ved siden av henne. Hun vet ikke hvor hun befinner seg, men antar at det er hjemme hos denne mannen siden hun ser morgenkåpen og tøflene som må tilhøre kona hans. Hun sniker seg ut på toalettet og blir møtt av et speilbilde som slett ikke stemmer overens med hennes forventninger. I speilet ser hun en voksen dame i slutten av 40-årene.

Christine har mistet hukommelsen og må hver dag begynne livet på nytt. Mannen i sengen er hennes ektemann og forteller henne hver morgen om ulykken som gjorde at hun sliter med hukommelsen, han forteller om sønnen Adam som er død, om bestevenninnen som har flyttet til New Zealand og alle andre viktige detaljer. Men plutselig blir hun kontaktet av en lege som ønsker å hjelpe henne med å forbedre hukommelsen ved å bl.a. skrive en dagbok. Christine velger å stole på ham og møter ham bak ektemannens rygg. Ved hjelp av dagboken begynner hun etterhvert å huske små glimt fra fortiden, og det viser seg snart at ektemannen hennes slett ikke har fortalt den hele og fulle sannheten.

Dette er en spennende roman som holder på leseren til tross for en god del gjentagelser (de oppleves som nokså essensielle for historien, i og med at Christine hver dag må gjenta sin egen historie). På en måte er historien forutsigbar - i den forstand at man skjønner at ektemannen skjuler noe - men den får også en litt annen avslutning enn jeg ville forutsett tidlig i historien. Når det nærmer seg slutten skjønner man dog hva som er den store hemmeligheten.

Alt i alt en god bok som får en sterk firer på terningen, og jeg leser gjerne mer av denne forfatteren!

Terningkast 4

Utgitt: 2012

Forlag: Bazar
Sider:348

ISBN: 9788280873620