I morgen var jeg alltid en løve av Arnhild Lauveng

"I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo.Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient."

Capris.no 

Psykisk sykdom er fremdeles et delvis tabubelagt emne i dagens samfunn. For mange er det mye vanskeligere å leve med en "usynlig" sykdom fremfor en sykdom som viser seg fysisk i form, og dette er et av temaene som forfatteren tar opp i denne boken. Det er en personlig historie om forfatterens egen 10 år lange historie med diagnosen schizofreni, og i tillegg til å fortelle sin historie reflekterer hun også over ulike problemstillinger i forhold til å leve med psykisk sykdom. Hun ble frisk og har utdannet seg til psykolog og kan dermed uttale seg både som pasient og fagperson.

Det er på mange måter en mørk historie preget av indre stemmer og uoppnåelige krav, synshallusinasjoner, selvskading og et system som ikke klarer å tilrettelegge nødvendig hjelp. Men det er også en historie om små stunder av håp og personer som er ekte og som har troen på pasienten. Personer som ser mer enn bare sykdommen.

Schizofreni sees ofte som en kronisk sykdom som man ikke kan bli frisk av, men det er Arnhild Lauveng et godt motbevis på, og hun kan selv referere til studier om nettopp dette. Det er facinerende - og gir håp - at man kan bli frisk, men det er viktig å la pasientene få ha dette håpet om at det går an å bli nettopp frisk.

"[...] ca. en tredjedel av pasientene med schizofreni blir friske, en tredjedel kan leve bra med sine symptomer, og ca. en tredjedel vil være sterkt plaget av sykdommen hele livet."

s. 194

Det skremmende er at også helsevesenet og behandlerne viser seg å være så rigide i sin tro på hva som er rett og galt når det kommet til behandling av denne sykdommen. Men alle mennesker er ulike, selv om vi er grunnleggende like. Alle har sin forhistorie og ulike forutsetninger for å lykkes med ulike behandlingsalternativer. Og pasienter med samme sykdom kan ha helt forskjellige symptomer. 

"Livet er stort og komplisert og sammensatt, og det finnes ingen fasit. Fasiter passer i mattestykker, ikke i virkeligheten."

s. 14

Dette er definitivt en bok som får leseren til å tenke litt mer nyansert i forhold til psykisk sykdom og de tabuer det følger med seg. Den viser leseren hvordan noe som virker helt ulogisk for den friske "mannen i gata" er helt logisk og gir sterk mening for den syke, og som faktisk har sine logiske forklaringer om man ser på de fysiologiske og psykologiske prosessene som foregår i kroppen.

Om man bare skal se på språk og slikt, så er boken preget av alvor, så vel som morsomme glimt, men tidvis kan det bli litt kjedelige passasjer med mye utgreiinger/forklaringer innimellom. Men språket er lett, og slett ikke preget av vanskelige faguttrykk. Det er en god balanse mellom Arnhild Lauveng som pasient, og Arnhild Lauveng som psykolog.

Utgitt: 2006
Forlag: Cappelen
Sider: 199
ISBN: 9788202264642