Mammas svik av Anne-Britt Harsem

"11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter."

Capris.no

Jeg vet knapt hvor jeg skal begynne, for dette er ingen enkel bok å skrive om. Den omhandler et tema som er sterkt tabubelagt og som de fleste av oss ikke en gang orker å ta inn over oss. At barn kan mishandles på det sterkeste, både psykisk og fysisk (voldelig og neglisjerende, så vel som seksuelt), av sine egne nærmeste omsorgspersoner som man har full tillit til.  Dette er historien til den eldste datteren av den fengslede moren i Alvdal-saken, og man kan ikke annet enn å berømme henne for å være så modig å stå opp for seg selv - og sine yngre søsken - og nekte å være et offer. Dette er historien om et system som svikter totalt på så mange områder. Men også om genuint gode mennesker som er her for å hjelpe de som trenger det.

Eline vokser opp på Gjerdrum i Akershus sammen med sin 11 måneder eldre bror, sin mor og far. Men moren viser seg tidlig i Elines liv å være en sterk, dominerende skikkelse og faren til barna flytter ut. Etter dette har moren stadig nye kjærester, og felles for de alle er at de har lang hår og skjegg, og at de sammen med moren utnytter barna, men spesielt Eline, på det sterkeste. Hun blir neglisjert, mobbet, utnyttet og regelrett misbruktpå det groveste. Men utad er moren en perfekt kvinne både når det gjelder utseende og oppfølging av barna sine. Bekymringsmeldinger dukker imidlertid opp fra ulike hold og barnevernet blir koblet inn, men moren får Eline utredet for Aspergers syndrom og det blir konkludert med at hun med 90% sikkerhet har denne diagnosen. Dermed har mor en "unnskyldning" for at Eline hele tiden går rundt og "lyver" og hun får tilgang til en rekke økonomiske og fysiske hjelpemidler. Når Eline blir 12 år gammel kastes hun ut fra hjemmet og en venninne av mor tar vare på henne, mens mor og resten av familien flytter til Alvdal. Etter dette. Eline flytter mange ganger fra fosterhjem til fosterhjem, til ungdomsinstitusjon og lignende, og hele tiden prøver hun å beholde kontakten med moren. Hun blir stadig avvist, men moren har fått fullt innsyn i ethvert dokument som omhandler Eline helt til Eline fyller 18 år og har dermed full kontroll, selv om hun sitter i sitt eget hjem, fire timer unna datteren sin. Eline begynner etterhvert å bekymre seg for sine to yngre søsken, men det å nå gjennom til barnevern og de som kan hjelpe er en nærmest umulig oppgave.

Man sitter med en konstant klump i magen når man leser og det er sjokkerende å se hvordan en kvinne kan tvinne et helt system rundt lillefingeren og få de til å tro henne fremfor barnet selv om det er enormt sterke beviser på at det er mye som ikke er som det skal i hjemmet. At så mange og sterke bekymringsmeldinger bare viftes bort med hendene fordi Eline "tross alt har Aspergers syndrom"og er en "lystløgner". Det er skremmende å tenke på at det akkurat nå sitter mange barn rundt om i landet vårt som trener å bli sett, men som ikke når gjennom eller blir trodd. Et barn skal alltid bli tatt på alvor, selv om det kan dreie seg om ubehagelige anklager!

Elines bilde av seg selv, av moren, av hva en familie og kjærlighet er, blir helt forkrøplet gjennom oppveksten, og det som er ytterst unormalt for de aller aller fleste av oss, er normalt for den unge jenta, og hun søker kjærlighet, nærhet og frihet der hun atter flere ganger blir brukt av både kjærester og venner. At hun klarer å komme seg så godt ut av det er virkelig et mirakel. Det føles så feil når Eline stadig gjennom boken gjentar at hun savner moren sin, men heldigvis skjønner hun det også selv etterhvert at det er ikke moren sin hun savner, men den moren hun kunne vært. Den moren "alle" vi andre er så heldige å ha.

Det er så mye mer man kan fortelle om denne historien, men jeg tror jeg rett og slett bare må anbefale dere å lese den. Det er en sterk og grusom historie, men den er definitivt en oppvekker som er verdt å lese!

 

Utgitt: 2012
Forlag: Nova
Sider: 239
ISBN: 9788282810111