Tematrio - Mitt hjemsted

Lyran som står bak den nye farsotten Tematrio har nok en gang kommet med en flott utfordring! Denne uken skal man skrive litt om forfattere og/eller bøker fra sitt hjemsted. Jeg er desverre dårlig belest på det området - for jeg regner på mange måter Elverum som mitt hjemsted i og med at det var der jeg vokste opp og tilbrakte 17 år. Men med en liten vri skal jeg ihvertfall skrive litt om bøker skrevet av forfattere med tilknytning til Hedmarksdistriktet.



Berätta om 3 böcker/texter av författare från din hemtrakt eller om romaner som utspelar sig i din hemstad!

1) Juggel av Heidi Linde - (Oppvokst på Konsvinger) Maj er gravid med en mann hun ikke vet om hun vil satse på. Nå er hun på vei til en begravelse i småbyen hun vokste opp i. Bilturen blir en reise tilbake til et avgjørende år i hennes egen oppvekst. Hun navigerer så godt hun kan gjennom en småtrøblete pubertet, bestevenninner og nye lengsler. Jeg regner dette som en slags oppvekstroman, og det er en type roman jeg pleier å like, så naturligvis likte jeg denne også. Den hadde en veldig fin stemning gjennom hele boka (Min anmeldelse finner du her).

2) Babylon badlands av Levi Henriksen - (Født på Konsvinger) Sammen med kameratene Håkon, Fats og Einar planlegger han å reise til O' Store Amerika for å søke lykken, men Einar melder frafall dagen de skal reise. Dette stopper ikke de tre andre kameratene og de begir seg ut på en reise som får både fysiske og psykiske konsekvenser (Min anmeldelse finner du her).

3) Hav av tid av Merete Morken Andersen - (Oppvokst på Hamar) Denne boken er det noen år siden jeg leste, men jeg synes fremdeles at det var en veldig god bok (og jeg må kanskje ta den frem igjen snart)! Johan og Judith har vært skilt noen år, når datteren på seksten plutselig tar livet sitt. I årene etter skilsmissen har de knapt vekslet et ord. Natten før begravelsen møtes de endelig, og må snakke sammen. De må gjenoppleve det som en gang var. Kjærligheten, lidenskapen og sine sterke følelser for Ebba, som var et midtpunkt i begges liv. De må forsøke å forstå det uforståelige. Selv et menneske som bare har levd 16 år har mye historie, og dette får vi høre om via foreldrene hennes. Og det er en fare for at man feller en tåre innimellom.