06.01.2015

Organer til salgs av Susanne Lundin


"Moderne transplantasjonsteknologi har gjort menneskekroppen til en handelsvare. Den svenske etnologen Susanne Lundin har i mange år studert den internasjonale organhandelens uhyggelige og lukkede verden. [...] På grunnlag av omfattende reiser og intervjuer, samt et stort kildemateriale, skildrer forfatteren det internasjonale markedet for organer i skjæringspunktet mellom ren menneskehandel og medisinsk spisskompetanse."


Årets første anmeldelse dreier seg ikke om en skjønnlitterær bok, men en slags reportasjebok. Det dreier seg kort fortalt om den illegale handelen med organer, og vi får hovedsakelig innblikk i hvordan det er å være den som selger organene sine og hvilke konsekvenser dette får for vedkommende så vel som samfunnet.

Mangelen på organer er reell i hele verden, både i i-land så vel som i u-land. Og dette gjør at svartebørsmarkedet blir lukrativt for de som er desperate nok etter å få et nytt organ p.g.a. sykdom, men også for de som (ofte) er fattige og på jakt etter "lett-tjente" penger ved å selge en nyre. Men hvem av disse partene er egentlig det største offeret i en slik handel. Den alvorlig syke eller den som selger?

Et kynisk argument er at det eksisterer et underskudd på organer, men et overskudd av fattige mennesker som trenger penger.
s. 180

Lundin har intervjuet en rekke personer over hele verden (fra Sverige til Moldova, Israel, Fillipinene og Sør-Afrika), og det kommer frem et bilde som er langt fra rettferdig. Mange av de som donerer (levende personer kan donere en nyre) ser en mulighet til å tjene noen penger og gi et bedre liv til sin egen (ofte fattige) familie. Men intervjuene avdekker at selv om de som utfører operasjonene tross alt er ekte kirurger med god kompetanse på sitt felt, så er oppfølgingen i etterkant av en slik operasjon svært mangelfull og pengene strekker aldri så langt som donorene drømmer om. Mange mister evnen til å jobbe like hardt som før og økonomien får seg dermed en ytterligere knekk. De opplever også å bli sett ned på av samfunnet rundt seg og familie- og vennerelasjoner går heden. De sykes side får vi desverre ikke like mye informasjon om i denne boken, men det står nevnt at de syke ofte føler at de må gå til dette skrittet for å skaffe seg en ny nyre fordi de ikke ser noen annen utvei til å bli friske - selv om de helst ser at det skjer på en så lovlig måte som mulig. Mange ønsker heller ikke å bli påminnet om hva de har gjort da det gir dem dårlig samvittighet.

Vår samtidskultur nærmest forlanger at mennesker skal kjempe mot kroppens utilstrekkelighet og forfall.
s. 173

Mellom selger og mottaker er det selvfølgelig en mellommann eller flere som tjener godt med penger på de moralske og juridiske gråsonene. Disse oppsøkes av de syke og organiserer det hele med å skaffe en organselger, sette opp operasjon og oppfølging (sistnevnte blir allikevel sjelden gjennomført) og belønne selgeren med en sum som stadig har blitt lavere.

Hvordan man forholder seg til organmangelen varierer fra land til land, og fra religion til religion. Men det er både lett og vaskelig å forstå at en slik handel foregår. Det må være frustrerende å stå på venteliste og ikke vite når - og om - man vil få tilgang på en nyre, og det er unektelig kostbart for samfunnet med symptombehandling:
Behandlingen av en nyrepasient som må gå i dialyse 2-3 ganger i uken koster ca. 500.000-700.000 kroner pr. år. En nyretransplantasjon koster derimot ca. 300.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til kontroller og medisiner med ca. 80.000.- kr. pr. år.
Dessuten kan en nyretransplantert som regel gå tilbake til arbeid, noe som ikke er mulig for de aller fleste dialysepasienter.
Organdonasjon.no
Lett-tjente penger er en drivkraft for mangt, men konsekvensene som skildres i denne boken viser at det slett ikke er så enkelt som det kan virke på forhånd. Jeg forundrer meg over at mennesker velger å gjennomgå slike operasjoner når de ser og hører om andre i nærmiljøet som får livene sine nærmest ødelagt (sår som ikke gror, nyrer som viser seg å ikke fungere i mottakerens kropp allikevel, nedsatt arbeidsevne, tapte penger og forhold), men i desperasjon er mange villige til å gripe etter selv det korteste halmstrået. Det er altså ofte snakk om tragiske historier, både for selger så vel som kjøper.

Vi som bor i Norge er unektelig heldige når det kommer til det meste, og kanskje spesielt helsevesenet. Men det er viktig at folk faktisk tar stilling til om de ønsker å være organdonor eller ikke, og selvsagt skaffe seg donorkort til lommeboka eller en app til mobilen.
 Terningkast 4



Utgitt: 2014
Forlag: Font

Sider: 220
ISBN:
9788281693050


Boken fikk jeg tilsendt etter eget ønske.

2 kommentarer:

Mari sa...

Riktig godt nytt år, Stine!

Dette høres ut til å være en viktig bok, om et meget viktig tema. Det minnet meg også på at jeg må varsle mine nærmeste om min avgjørelse, for jeg har DonorAppen på min telefon.

Jeg har forresten delt innlegget ditt med følgere av Bokblogger.no på Facebook.

Stine Marie sa...

Godt nytt år til deg også, Mari! Så kjekt at du delte innlegget - og at du har tatt stilling til det viktige spørsmålet! :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...