I denne novellen møter vi en ung gutt, trolig på ungdomsskolealder, som helt plutselig mister alle sine venner. Ikke minst bestevennen Frans. Frans forsvinner ikke langt unna, bare nok til å skape en viss distanse til hovedpersonen. Alt er fredelig, men en dag begynner det. Mobbing. Han blir ledd av, han blir dyttet, han blir dunket i hodet. Frans holder seg fremdeles på avstand, og gjør ingenting for å stoppe det som skjer. Hovedpersonens måte å takle dette på er å straffe seg selv, uten at de andre aner noen ting. Utad ler han og lar mobberne holde på. Innad prøver han å overtale seg selv om at det som skjer er greit.Dette er en novelle du får en klump i halsen av å lese. Jeg synes så fryktelig synd på gutten, og ikke minst alle andre, i den virkelig verden, som blir mobbet. Det er virkelig en grusom ting å gjøre mot et annet menneske! Forfatteren har skrevet veldig godt om temaet, sett fra et barns øyne.
Han husker ikke helt hvordan det begynte. Kanskje mest som en lek. For han slanket seg jo ikke. Han har bare fått det for seg at han vil se hoftebeina sine stikke ut. [...] Det er på en måte mer av et prosjekt enn at han direkte slanker seg. Han bare setter seg noen grenser, for å se hvordan han klarer å regulere vekta. Det er mer et forskningsprogram enn en kroppsfiksering, sier han til seg selv. Han setter seg en grense på seksti kilo først, men da han kommer dit, synes han at det er interessant å se om han klarer å komme ned på femtifem. Og så er det spennende å komme ned til femti.
s. 93-94
Novelle: 16/52
Hentet fra: Novellesamlingen Hvem som helst, hvor som helst av Gro Dahle
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her
1 kommentar:
Takk for godt novelletips. Gro Dahle er flott. Det er lenge sidan eg har lese henne.
Legg inn en kommentar