26.05.2010

Ung sorg av Birgitte Gjestvang

"Ung sorg inneholder intervjuer med 14 unge mennesker som har mistet en de er glad i på grunn av sykdom, ulykke eller selvmord. Vi får et ærlig innblikk i hvor sammensatt sorg og sorgreaksjoner er - hvor vanskelig, sårbart og ensomt det kan være - og at det er lov å sørge på ulike måter. Men det handler også om håp, og her er gode råd om hvordan man kan takle sorgen."
(bokkilden.no)


Veldig sjelden (hvis i det hele tatt?) jeg anmelder fagbøker, men hvorfor ikke?! Her er en kort en.

Sorg er allmenngyldig, og noe absolutt alle kan kjenne seg igjen i. Allikevel er sorg veldig personlig, og det som fungerer for en person, er ikke nødvendigvis det som fungerer for en annen. Dette kommer tydelig frem i boken Ung sorg, hvor vi møter 14 unge mennesker som forteller om tapet av familiemedlemmer og hvordan de sørget i ettertid. Sorg påvirker ethvert menneske forskjellig. Men at man i det lange løp blir sterkere har jeg ingen tvil om.

Menneskene som deler sine erfaringer i denne boken peker ofte på ting som man kan kjenne seg igjen i:
Jeg har alltid vært ganske empatisk, men nå kan jeg begynne å gråte når jeg ser på nyhetene. På mange måter har jeg blitt mer glad og mer trist. Alt er mer intenst.
(s.23)
Jeg har erfart at hvis man tenker for mye, så blir man utslitt. Og det er ikke tull, for du kan søren meg tenke deg vekk! Du må komme deg videre. Du kommer deg aldri over det, men du lærer deg å leve med det. 
(s. 101)

Om jeg skal si noe negativt om denne boken, så er det at de typene sorg som er beskrevet her i boken bare er et (litt for) lite utvalg. Det dreier seg om sorg i forbindelse med døden, og personlig savnet jeg jeg noe om sorg i forhold til skilsmisse, rusmisbruk og andre områder der man ikke nødvendigvis mister familiemedlemmer på en fysisk måte. Men det kan kanskje være neste bok?

Terningkast 4
Utgitt: 2008
Forlag: Aschehoug
Sider: 256
ISBN: 9788203235740

1 kommentar:

Maren sa...

Hei, eg fant den boka på skulebiblioteket vårt, eg leser normalt lite bøker, men fant ut at eg kanskje skulle låne den og sjå. Det er ein av dei beste bøkene eg har hatt forran meg. Endeleg følte eg at eg kunne sleppe kjenslene mine laus. Eg mista sjølv far min da eg var 5, og har egentleg ikkje snakka ut om det, for eg måtte plutseleg vere vaksen.
Fin nettside du har ;D

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...