Det vil ingen ende ta!

Foto: callumscott2

Jeg leser iherdig et par bøker i måneden, og man skulle jo tro at listen over bøker jeg har planer om å lese burde krympe?! Men den gang ei! Jeg har en huskeliste hos Bokkilden, en hos Bokklubben, en på Mappa mi (Bibl. i Bergen) og jeg har en huskeliste hos Capris. Førstnevnte er på 216 bøker, hos Bokklubben har jeg 30, hos biblioteket i Bergen har jeg 28 og sistnevnte liste består av 40 bøker. Dette skulle bli noe slikt som vel over 400 bøker på vent! Hjelpe meg! 90% av disse er skjønnlitterære bøker, og det gis jo ikke akkurat ut færre og færre bøker - tvert i mot! Og så har mamma en gedigen samling med bøker som jeg skal overta med tid og stunder..

Hvor skal dette ende? Jeg vil jo lese alle disse bøkene, ihvertfall gi dem en sjanse - for man kan jo ikke regne med at alle faller i smak. Men - og det er et veldig viktig men - lesingen skal være gøy, det skal ikke være en plikt! Ergo kan man ikke "dytte nedpå" bare for å ha lest bøkene. De skal nytes. Akkurat som før. Akkurat som nå.

Hvor mange bøker har du på vent?

Tematrio - Vandring

I ukens tematrio hos Lyran dreier det seg om litteratur hvor vandring er en essensiell del av historien.


Berätta om tre böcker där huvudpersonerna i hög grad flanerar, promenerar eller drar omkring i olika miljöer!


1) Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer - Hovedpersonen i boka er lille Oscar på 9 år som nok er litt mer (vesle)voksen og kunnskapsrik enn andre niåringer jeg kjenner og har kjent. Faren hans dør 11. september 2001 i forbindelse med terrorangrepet og Oscar savner han veldig mye. Når han en dag finner en nøkkel og navnet Black skrevet utenpå en konvolutt begynner han å vandre rundt i New York for å besøke de personene som heter Black til etternavn i håp om å finne ut mer om faren sin og hvor denne nøkkelen hører til (Min anmeldelse).

2) I fjor sommer av Niels Fredrik Dahl - Hovedpersonen er alene på et sommersted rett over grensen til Sverige. Han skal rydde opp og gjøre huset klart, men til hva? Sammen med hunden sin oppsøker han badeplassen, bestemte steder i skogen, og en forlatt hytte i nærheten. Uopphørlig vender tankene tilbake til det som skjedde sommeren før.

3) Den andre siden av Mary Lawson - Arthur og Jake er to vidt forskjellige brødre. Arthur er den stillferdige gutten som er skolelei og hjelper faren på gården, mens Jake er mors gullunge med gode kunnskaper på skolen, men som aldri tar i et tak på gården. Forholdet mellom de to brødrene er anstrengt, og selv om Arthur til tider har lyst til å klabbe til Jake gjør han det aldri. Men en dag mens de er ute og går, skjer det noe fatalt ved brua (Min anmeldelse).

Hjertets kar av Benoîte Groult

Hvordan skildre den totale lidenskapen, på tvers av alle sosiale og intellektuelle grenser? Hvordan beskrive den evige tiltrekningen mellom to som møtes i ung alder, og senere knapt ser hverandre? I denne romanen forteller forfatteren en historie om forholdet mellom den intellektuelle pariserinnen George og fiskeskipperen Gauvain fra Bretagne.
(Kilde: bokkilden.no)

George er en ung overklassejente fra Paris. Gauvain er en gutt fra arbeiderklassen, bosatt på landet. Det er ikke vanskelig å forstå hvordan tiltrekningen mellom disse to veldig ulike menneskene kan finne sted. De er lidenskapelig opptatt av hverandre, men på grunn av klasseskillet er de veldig tilbaketrukne og det er ikke mange stunder de får for seg selv.

Hun sier: "Det må være et praktfullt syn!" Han svarer: "Ja, flott..." Praktfull hører ikke til ordforrådet hans.
(s. 69)

George viser seg å være tøffere enn Gauvain, og hun gir seg lettere hen til utroskapen og de urinstinktene hun besitter. De stjålne stundene lever hun på i opptil flere år før de endelig kan treffes igjen. Kjærligheten og gnisten holdes vedlike gjennom brevveksling mens de er på hver sin ende av kloden, og historien vedvarer helt til siste slutt.

Språket til Benoîte Groult er nydelig, og passer veldig godt sammen med historien. Hun har skapt to sterke hovedpersoner, og boken er ikke bare full av lidenskap og kjærlighet. Den er også humoristisk og sjarmerende. Og den er trist og tankevekkende.

Boken skal være filmet i 1992, og kanskje kan det være en fin film å se en kald høstdag.

Terningkast 4

Utgitt: 2007
Forlag: Aschehoug
Sider: 207
ISBN: 9788203211126

De nysgjerrige av Hans Petter Blad

"Handlingen foregår i Universitetsbyen utenfor Paris, hvor de utenlandske studentene prøver å nærme seg hverandre på fransk. I denne liksomverdenen er geografien snudd på hodet, slik at Det norske huset ligger ved siden av Uruguay. Det er norske Nikolai og amerikanske Daisy som er romanens kjærlighetspar. De er ikke ordentlig kjærester, men ingen av dem ønsker å virke desperate i forhold til andre."
(Kilde: bokkilden.no)

De nysgjerrige er en roman som til tross for sine knappe 173 sider tar litt tid å lese. Selve historien er det enkelt nok å relatere seg til, men språket er til tider så fullspekket at jeg har vært nær ved å gi opp inntil flere ganger. Egentlig burde man ikke bruke tid på bøker som ikke gir en noe særlig, men jeg fullførte - uten at jeg egentlig vet helt hvorfor jeg gadd.

Det er mye "som jeg antok", "slik at", "på det viset", "hvilket kanskje", "har jeg inntrykk av" i denne romanen og det blir litt vel slitsomt til tider. Jeg fikk ikke den gode roman-følelsen, men snarere en "jeg-prøver-å-skrive-så-korrekt--og-altomfattende-som-bare-mulig-følelse" Setningene er lange og fulle av kommaer.

Jeg fikk en fornemmelse av at hun fortalte meg alt dette for at jeg ikke skulle forvente noe eksepsjonelt fra hennes side, som om hun ønsket å insistere på at hun på ingen måte var en spennende eller interessant person, at jeg allerede nå, dersom vi skulle bli videre kjent med hverandre, måtte ha dette i mente, at det ikke festet seg noe tragisk eller grensesprengende ved henne, hadde jeg slike forventninger, kom jeg til å bli skuffet.
(s. 38)

Og pust...

Terningkast 3

Utgitt: 2005
Forlag: Cappelen
Sider: 173
ISBN: 9788202235598

Tematrio - Døden

Denne ukens tema hos Lyran er døden, og det høres kanskje litt morbid ut, men jeg liker å lese bøker om døden. Derfor har jeg lest en del bøker i denne kategorien, både biografier/personlige betrakninger/pasienthistorier og skjønnlitterære bøker. Siden jeg har skrevet om min favorittbok i denne sjangeren - Idas dans - i en tidligere tematrioer (Mødre og Gjenlesning), så lar jeg være å ta den med denne gangen. Selv om den egentlig fortjener all den oppmerksomheten den kan få. Men her er ihvertfall tre ganske forskjellige bøker hvor døden har en fremtredende rolle:

Berätta om tre böcker/romaner/dikter (whatever) där döden spelar en framträdande roll!


1) Unaturlig dødsfall meldes av Marianne Mjaaland - Dette er en spenningsroman fra sykehusmiljøet, hvor unge Vera Wiehe prøver å få innpass i det mannsdominerende kirurgmiljøet. Plutselig dør et ungt, friskt menneske etter et rutineinngrep, og en av Veras kolleger står alene med skylden.


2) Vinterhjerte av Siri M. Kvamme - Historien handler om Liv og Endre som har to barn sammen. En dag rygger Endre over datteren og livet blir aldri det samme igjen. Gjennom boka får vi høre hvordan Liv og Endre forholder seg til sorgen, til hverandre og den gjenlevende sønnen. Det er en veldig sår historie, men Kvamme får sagt veldig mye i løpet av knappe 150 sider (Min anmeldelse).


3) Flickan med de röda skorna av Maria Housden - Denne boken handler om lille Hannah som snart er tre år og får diagnosen kreft. Det er et stort slag i magen for hele familien. Storebroren Will er fem år når Hannah får diagnosen og det ufødte barnet i morens mage dør samme dag som de oppdager blodet i Hannahs urin. Hun blir operert og får mengder med cellegift. Og Hannah er en klok liten jente som skjønner veldig mye mer enn mange andre, og hun forsoner seg tidlig med at hun skal dø og komme til himmelen. Will viser veldig mye kjærlighet til lillesøsteren sin, og snart er også et nytt barn på vei. Husk Kleenex! (Min anmeldelse)

Lyden av noen som dør av Brynjulf Jung Tjønn

"Ein dag skal Clemence og faren støvsuge huset, men kjem aldri heilt i gong. For noe har skjedd og sirener uler gjennom bygda. Før dette blir faren kutta i panna av ei flaggermusvinge, kloakken flyter i kjellaren og Clemence kjem nærare nabojenta Marie. "
(Kilde: bokkilden.no)

Først av alt; jeg elsker tittelen! Men etter å ha lest boka synes jeg ikke tittelen er like god - ihvertfall ikke i sammenheng med denne historien.

Clemence er 18 år, bor på bygda sammen med en løgnaktig far og en utslitt mor. En dag dør moren hans foran komfyren og lager en bulk i gulvet. Fra nå av må Clemence og faren klare seg selv, men rollene er snudd på hodet. Faren var alltid den store, sterke mannen og Clemence den underdanige. Nå er det Clemence som må stå opp og være mann. Faren har resignert.

Historien begynner lavmælt og forsiktig, men stadig mer kommer til overflaten, og den oppfatningen man i begynnelsen hadde av Clemence blir snart rokket ved. Han leser farens dagbok, og begynner etterhvert å fylle ut de tomme sidene med sine egne notater. Leseren blir utfordret av de uklare grensene mellom hva som er virkelig og hva som bare befinner seg i Clemences fantasi. Er det Clemence eller faren som lyver?

Dette er - som tittelen indikerer - ikke en lystig bok. Den er preget av vonde følelser, overgrep og sterke virkemidler, og til tider synes jeg Tjønn overdriver litt. Jeg tror historien fint kunne stått alene uten enkelte av de siste episodene.

Selv om jeg elsker tittelen, hadde jeg ventet meg en litt annen historie. Baksideteksten på boka røper svært lite av det som skjer i boken - og det er positivt - men jeg hadde altså forventet meg noe litt.... mildere.

Men jeg tror jeg skal prøve meg på Eg kom for å elske etterhvert.

Terningkast 4

Utgitt: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 111
ISBN: 9788202284152

Bare Henry av Dana Adam Shapiro

"Sammen med sin seksuelt bråmodne, oppfinnsomme og eplekjekke bestevenninne Jordan legger han sin lille hjemby i ruiner i sin utrettelige jakt på å være annerledes. Han skyter en sjelden fugl, han bryter seg inn hos naboen, og han finner på de pussigste ting. En dag blir Henrys døde kropp skylt i land på en av Bostons strender. På gutterommet ligger en hemmelig protokoll han har ført over livet sitt de siste årene, nattsvarte, men også herlig komiske betroelser om hva han gjort for å fremstå som en original."
(Kilde: gyldendal.no)

Denne boken kom jeg tilfeldigvis over på biblioteket, og jeg er veldig glad for at jeg tok den med meg hjem. Det får meg til å tenke på hvor mange av bøkene på biblioteket som står ulånte i lange tider. Det finnes jo helt sikkert mange skatter som bare venter på å bli oppdaget!

Hva Bare Henry (The every boy) handler om kan dere lese i sitatet ovenfor, men jeg vil si at Dana Adam Shapiro skriver veldig godt. Det er en sår og melankolsk stemning gjennom hele boken, og selv om man blir litt kjent med Henry gjennom historien og dagboknotatene hans, så skulle jeg ønske at jeg kjente ham i virkeligheten. Jeg er nysgjerrig på denne 16-åringen som forelsker seg i Benna, som forelsker seg i Jorden, som føler seg sviktet av moren og tilsidesatt av faren.

Slutten er allerede gitt, men leseren vet ikke hva som leder til Henrys død før de siste sidene. På et vis er det en forutsigbar måte han dør på, men et par setninger senere viser det seg at det ikke nødvendigvis var slik man antok. Henry er et mysterium, men allikevel en person mange vil kunne identifisere seg med.

Parallellt (hvor mange l'er?) med Henrys historie i fortid følger vi Hannah og Harlans (moren og faren til Henry) historie. Moren flyttet fra familien når Henry var liten, men funnet av Henrys dagbok og et felles savn fører dem stadig nærmere hverandre.

Til femårsdagen fikk Henry to presanger som skulle forme hans sjel. Av Pappa fikk han en ku fylt med bønner som sa mø når man klemte på den. Henry kalte den Mø. Av Mamma fikk han en indre stemme, et stort og drønnende ja - innpakket i sølvfarget gavepapir - for hver av hans slunkne skuldrer. "Store ovasjoner" var en førtifem minutter lang LP-plate med jube log applaus fra "store øyeblikk" i det tyvende århundret. Ovasjonene var hverken forklart eller satt i en sammenheng - det kunne ha vært et dacapo etter en Puccini-konsert, et publikumsbrøl for Willie Myas i fullt firsprang, jubel for Der Führer i Berlin. Hvilken forskjell gjorde det? Her var det ikke noe budskap og rote det til med. Og selv om Pappa mente at det var bløtaktig og hult og lite egnet til å styrke en guttunges ryggrad, sovnet Henry til applaus hver eneste kveld i tre år.
(s. 7)

Akkurat dette fikk meg til å nikke enig mens jeg leste. Alle barn fortjener å bli heiet frem med store ovasjoner, og i motsetning til Henrys far tror jeg det kan være med på å styrke ryggraden. En skikkelig applaus sier at "Dette kan du! Dette er du flink til!" så hvorfor ikke? Jeg liker tanken!

Jeg vil anbefale denne boken til ungdom, så vel som unge og voksne. Jeg tror alle kan ha glede av denne boken, gutter så vel som jenter, mor så vel som datter.

Hurra for biblioteksskatter!

Terningkast 5

Utgitt: 2005
Forlag: Gyldendal
Sider: 218
ISBN: 9788205334052

Tematrio - sport

Jeg er ikke spesielt opptatt av sport, annet enn at jeg synes det er artig å se på langrenn eller skiskyting i ny og ne på vinteren (aller helst OL). Antageligvis er det ski som er tingen for meg i og med at jeg gikk mye langrennsløp når jeg var yngre, men friidrett (som jeg også drev med en liten periode) har ikke satt samme spor. Jeg kjenner igjen den gode følelsen man får når man mestrer noe, når man får en medalje, når man yter max og kjenner det river i lungene. Denne ukens tema i Lyrans tematrio er nettopp sport, og selv om jeg ikke har lest mye litteratur med sportsreferanser, så har det da blitt et par stykker. Men det er riktignok ikke sporten i bøkene som har fenget mest.


Berätta om en bok där någon sport, idrott eller ett sportintresse har en betydande plats! (OK, det blir godkänt om ni kan hitta böcker där sport överhuvudtaget omnämns.)


1) Vekten av snøkrystaller av Thorvald Steen - I denne romanen møter vi en 14 år gammel gutt som drømmer om å bli skihopper. Det er vinteren 1970 og han gjør et hopp i skibakken, men faller stygt fordi beina svikter. Det viser seg at han har en muskelsykdom, og han kan derfor se langt etter drømmen om å bli verdenskjent skihopper. Han går selv inn til legen, men når han kommer ut igjen forteller han ingenting om sykdommen til foreldrene sine. Han søker trøst i seg selv fordi moren er psykisk syk og faren har nok med å ta seg av henne og skjule hennes sykdom for omverdenen. Det er en trist bok om hvordan livet plutselig kan bli snudd på hodet.

2) Drageløperen av Khaled Hosseini - Vet ikke helt om drageløping regnes som en sport, men jeg tar meg den friheten. Amir prøver å vinne farens oppmerksomhet ved å vinne drageløperturneringen i Kabul. Sammen med kameraten Hassan som stammer fra en folkegruppe lavere på rangstigen deltar han i jakten på den siste dragen, men de kommer fra hverandre på veien og Hassan blir overfalt. Amir ser dette, men holder det for seg selv, og det hele får store konsekvenser for begges liv. En trist, men varm bok (Min anmeldelse).

3) Harry Potter av J. K. Rowling - Rumpeldunk er riktignok en oppfunnet sport, men like fullt en sport. Det føles nesten litt overflødig å si noe om Harry Potter, for hvem har ikke lest bøkene om han? Men uansett, så spiller han på Griffing-laget gjennom alle sine 7 år ved Galtvort (ja, jeg har lest bøkene på norsk), og han gjør en god innsats! ;)

Amygdala av Kerosha Gonaseelan

"Nå kjenner hun det, det rømmer, rømmer fra henne, hun støter det fra seg, det faller og havet blir rødt. Hun ser ikke på det. En klump. Det er alt, et hav som er farget rødt."
Henriette Pederson glemmer pillen og blir gravid. Marcus følger henne på kvinneklinikken. De er to om avgjørelsen om abort. Men Henriette er alene når besøkene kommer i nattemørket.
(Kilde: bokkilden.no)

Jeg tiltrekkes først og fremst av tittelen - antageligvis en yrkes- og studieskade - men teksten på baksiden fikk meg til å putte den under armen mens jeg lette etter de bøkene jeg egentlig var ute etter på biblioteket sist jeg var der. Bare en liten digresjon; jeg skjønner at jeg har blitt bortskjemt etter mine 5 år i Bergen, for Molde bibliotek har unektelig et mindre utvalg enn hva jeg er vant til. Men kanskje har de andre skatter som ikke Bergen folkebibl. har? Time will show.

Jeg vil første advare de som er gravide, de som skal ta eller har tatt abort, om at denne boken til tider kan være... Om ikke sterk kost, så ihvertfall en godt krydret en. Henriette Pederson (eller forfatteren?) er nemlig ikke redd for å fortelle om Foster Pederson som vokser fra én celle til to, fra en celleklump på en knapp centimeter til et foster på 7 centimeter, om hjertet som begynner å banke i 5. uke. Og tanken på at noen kan ta livet av dette sterkt personifiserte fosteret er ikke særlig behagelig.

Ignazio, faren til Henriettes nye frø i magen, sier at han godt kan være med henne på abortklinikken, og han omtaler Foster Pederson som "en celleklump" mens Henriette får stadig sterkere følelser overfor det kommende barnet, selv om hun henter seg inn igjen ved å tenke at Ignazio har rett, det er bare en celleklump.

Henriette sliter. Hun sliter med eksen Marcus, og aborten hun tok når hun var sammen med ham. Hun sliter med den lille jenta som kommer til henne i drømmene. Og hun sliter med Ignazio som ikke ser på dem som et par. Henriette sliter med å være ærlig. Overfor seg selv, venninnen, eksen og Ignazio. Livet (eller er det tankene?) til Henriette er i grunn ganske kaotisk og selv leseren blir sliten av det.

Språket er greit, og jeg liker boken, men enkelte passasjer er skrevet på en annen måte enn hva selve historien er gjort på og jeg ble i grunn bare sittende som et spørsmålstegn mens jeg ventet på at jeg kunne lese videre på den ordentlige historien.

Når det nærmet seg slutten tenkte jeg at den kom til å bli forutsigbar, og deler av den var i grunnen det, men den aller siste delen var ikke forutsigbar. Desverre betyr det ikke at den var bra av den grunn.

Terningkast 4

Utgitt: 2009
Forlag: Transit
Sider: 189
ISBN: 9788275961240