Lyden av noen som dør av Brynjulf Jung Tjønn

"Ein dag skal Clemence og faren støvsuge huset, men kjem aldri heilt i gong. For noe har skjedd og sirener uler gjennom bygda. Før dette blir faren kutta i panna av ei flaggermusvinge, kloakken flyter i kjellaren og Clemence kjem nærare nabojenta Marie. "
(Kilde: bokkilden.no)

Først av alt; jeg elsker tittelen! Men etter å ha lest boka synes jeg ikke tittelen er like god - ihvertfall ikke i sammenheng med denne historien.

Clemence er 18 år, bor på bygda sammen med en løgnaktig far og en utslitt mor. En dag dør moren hans foran komfyren og lager en bulk i gulvet. Fra nå av må Clemence og faren klare seg selv, men rollene er snudd på hodet. Faren var alltid den store, sterke mannen og Clemence den underdanige. Nå er det Clemence som må stå opp og være mann. Faren har resignert.

Historien begynner lavmælt og forsiktig, men stadig mer kommer til overflaten, og den oppfatningen man i begynnelsen hadde av Clemence blir snart rokket ved. Han leser farens dagbok, og begynner etterhvert å fylle ut de tomme sidene med sine egne notater. Leseren blir utfordret av de uklare grensene mellom hva som er virkelig og hva som bare befinner seg i Clemences fantasi. Er det Clemence eller faren som lyver?

Dette er - som tittelen indikerer - ikke en lystig bok. Den er preget av vonde følelser, overgrep og sterke virkemidler, og til tider synes jeg Tjønn overdriver litt. Jeg tror historien fint kunne stått alene uten enkelte av de siste episodene.

Selv om jeg elsker tittelen, hadde jeg ventet meg en litt annen historie. Baksideteksten på boka røper svært lite av det som skjer i boken - og det er positivt - men jeg hadde altså forventet meg noe litt.... mildere.

Men jeg tror jeg skal prøve meg på Eg kom for å elske etterhvert.

Terningkast 4

Utgitt: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 111
ISBN: 9788202284152