La stå av Ingvild H. Rishøi

"Det er Jimmy, som jobber på gravlund og tror han er adoptert, det er Katarina som er lærer og ser spøkelser. Det er Alia på elleve som bare vil stupe, Marie på tyve som bare vil sove, og svømmebassenget de møtes i, om natten. Og det er jenta som har vært på baksida av månen."
Bokkilden.no

Jeg var alltid glad i å lese noveller på skolen, men det er først de siste årene at jeg har begynt å ta for meg av alle de novellesamlingene som finnes. Det fine er nemlig at man kan gjøre seg ferdig med en historie relativt raskt, i forhold til en bok hvor man gjerne må lese ut ihvertfall kapitlet før man kan legge boka fra seg. I tillegg blir man kjent med forfatterens (forhåpentligvis) varierte sider.

Ingvild Rishøi skriver - som det står på omslaget - på en rytmisk, lyrisk og enkel måte. Hver novelle skiller seg ganske tydelig fra de andre, selv den første og siste som det er en forbindelse med. Vi møter mange ulike personligheter som står sterkt selv om de kanskje ikke er så sterke i seg selv. Kanskje er det historienes fortjeneste at de står så sterkt.

Rishøi starter med et brak: "Den første gangen Lila prøvde å dø var i sjuende klasse." (s. 9) og da må man jo lese resten for å se hva hun har å by på. Novellen Hilsen Julie er den jeg likte minst. Den fortelles fra flere personers synsvinkel, fra ulike datoer, og i ulike formater (hytteboka, spiralblokken osv), og jeg får liksom ikke noe grep om historien. De jeg likte best derimot var nok Sa Jimmy som handler om en mann som forteller om sin oppvekst og de familieforholdene som slett ikke var slik han trodde tidligere. Og Alt som slutter på arie var en sterk novelle. Den første (Det regner inn) og den siste (La stå) novellen handler om de samme to hovedpersonene og er en fin innpakning på samlingen. Jeg liker stemningen, spesielt i den siste.

Litt trekk for at det var noe ujevn kvalitet, men absolutt verdt en anbefaling for de som vil lese litt flere noveller.

Terningkast 4

Utgitt: 2008

Forlag: Gyldendal
Sider:141

ISBN: 9788205381766