Amygdala av Kerosha Gonaseelan

"Nå kjenner hun det, det rømmer, rømmer fra henne, hun støter det fra seg, det faller og havet blir rødt. Hun ser ikke på det. En klump. Det er alt, et hav som er farget rødt."
Henriette Pederson glemmer pillen og blir gravid. Marcus følger henne på kvinneklinikken. De er to om avgjørelsen om abort. Men Henriette er alene når besøkene kommer i nattemørket.
(Kilde: bokkilden.no)

Jeg tiltrekkes først og fremst av tittelen - antageligvis en yrkes- og studieskade - men teksten på baksiden fikk meg til å putte den under armen mens jeg lette etter de bøkene jeg egentlig var ute etter på biblioteket sist jeg var der. Bare en liten digresjon; jeg skjønner at jeg har blitt bortskjemt etter mine 5 år i Bergen, for Molde bibliotek har unektelig et mindre utvalg enn hva jeg er vant til. Men kanskje har de andre skatter som ikke Bergen folkebibl. har? Time will show.

Jeg vil første advare de som er gravide, de som skal ta eller har tatt abort, om at denne boken til tider kan være... Om ikke sterk kost, så ihvertfall en godt krydret en. Henriette Pederson (eller forfatteren?) er nemlig ikke redd for å fortelle om Foster Pederson som vokser fra én celle til to, fra en celleklump på en knapp centimeter til et foster på 7 centimeter, om hjertet som begynner å banke i 5. uke. Og tanken på at noen kan ta livet av dette sterkt personifiserte fosteret er ikke særlig behagelig.

Ignazio, faren til Henriettes nye frø i magen, sier at han godt kan være med henne på abortklinikken, og han omtaler Foster Pederson som "en celleklump" mens Henriette får stadig sterkere følelser overfor det kommende barnet, selv om hun henter seg inn igjen ved å tenke at Ignazio har rett, det er bare en celleklump.

Henriette sliter. Hun sliter med eksen Marcus, og aborten hun tok når hun var sammen med ham. Hun sliter med den lille jenta som kommer til henne i drømmene. Og hun sliter med Ignazio som ikke ser på dem som et par. Henriette sliter med å være ærlig. Overfor seg selv, venninnen, eksen og Ignazio. Livet (eller er det tankene?) til Henriette er i grunn ganske kaotisk og selv leseren blir sliten av det.

Språket er greit, og jeg liker boken, men enkelte passasjer er skrevet på en annen måte enn hva selve historien er gjort på og jeg ble i grunn bare sittende som et spørsmålstegn mens jeg ventet på at jeg kunne lese videre på den ordentlige historien.

Når det nærmet seg slutten tenkte jeg at den kom til å bli forutsigbar, og deler av den var i grunnen det, men den aller siste delen var ikke forutsigbar. Desverre betyr det ikke at den var bra av den grunn.

Terningkast 4

Utgitt: 2009
Forlag: Transit
Sider: 189
ISBN: 9788275961240