Vindauga i matsalen vender mot fjorden av Mette Karlsvik

"Dette er ei forteljing om rørsla frå barndom til vaksenverda. Hovudpersonen er redd for å vekse. Ho er redd for mat, for livet, og for dei som prøver å hjelpe. Forteljinga dreier seg rundt bordet i matsalen på eit sjukehus, rundt menneske og historier som er pressa saman av byggets fire veggar. Veggane ser først nakne ut, men snart finn ho ut at dei har så mange øyre at ho ikkje kan halde på alle løyndomane sine."
(Kilde: bokkilden.no)

Har du det travelt? Eller trenger du en bok til en busstur som varer i 45-60 minutter? Da kan du lese denne og blir ferdig på nettopp en times tid. Hver side har knapt 10 linjer i gjennomsnitt og jeg vet ikke helt om jeg går med på at dette er en roman. Den kunne fint vært komprimert til 20-30 sider hadde det ikke vært for alle mellomrommene og den ledige plassen. Jeg lurer på om det er ment å være et virkemiddel, men for meg ble det mest irriterende.

Boka handler om "eg" som bor på en psykiatrisk avdeling på grunn av spiseforstyrrelser og det er veldig mye tanker og korte dialoger uten særlig substans. Jeg ble ikke imponert! Den er kanskje litt for alternativ i forhold til hva jeg pleier/liker å lese.

Terningkast 1

Utgitt: 2005
Forlag: Samlaget
Sider: 113
ISBN: 9788252162349