52 noveller: Slutten på noe av Ernest Hemingway

Nick og Marjorie er ute og ror langs stranden i Hortons Bay og mimnrer om gamledager. De slenger ut fiskesnørene sine og tenner opp ild på stranden, og alt ligger til rette for at det kan bli en magisk kveld. Men Nick har ikke matlyst og Marjorie "vet alt". De har det ikke noe moro lenger.

"Det blir måneskinn i natt," sa Nick. Han så over mot den andre siden av bukten hvor åsene begynte å få skarpere konturer mot himmelen. Han visste at månen ville komme opp bak åskammen der.
"Det vet jeg vel," sa Marjorie lykkelig.
"Du vet jo alt," sa Nick

s. 16

Når jeg leste denne novellen så fikk jeg en snikende følelse at alt ikke var som det skulle mellom de to hovedpersonene. Men det er ikke lett å finne ut av eksakt hva som er grunnen til at kvelden blir som den blir. Litt spenning og åpen tolkning for leseren.

Også i denne novellen skriver Hemingway på en måte som ikke inneholder for mye følelser. Det er enkelt og rett fram, men man må - som seg hør og bør med en novelle - lese litt mellom linjene. Beskrivelsene av Hortons Bay i gamledager ga meg en følelse av å være tilstede og virkelig sanse omgivelsene, mens dialogen var noe unaturlig og forhastet. Ting skjedde litt for fort.


Novelle: 29/52
Hentet fra: Novellesamlingen Hemingways beste: Utvalgte noveller (...) av Ernest Hemingway
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her