I det samme skrek kvinnen.Dette er slett ikke det beste jeg har lest av Hemingway, men jeg kjenner igjen stilen hans. Språket hans; enkelt og mandig, ikke brautende, men tydelig. Og de korte, men veldig beskrivende miljøskildringene. Jeg liker det, men er litt usikker på om jeg har forstått hele novellen. Jeg føler nesten at det er noe som mangler til tross for vendepunktet. Men denne samlingen har mange flere noveller å vise frem, så et blir spennende å se hva de byr på.
"Å, far, kan du ikke gi henne noe så hun slutter å skrike?" sa Nick.
"Nei, jeg har ikke noe å bedøve henne med," sa faren. "Det betyr ikke noe at hun skriker. Jeg hører det ikke fordi det ikke betyr noe."
s. 10
Novelle: 28/52
Hentet fra: Novellesamlingen Hemingways beste: Utvalgte noveller (...) av Ernest Hemingway
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar