Det er tydelig at Hemingway likte navnet Nick, for i den tredje novellen på rad bruker han dette navnet på hovdpersonen. Denne mannen har blitt kastet av toget og på sin vei langs skinnene møter han på Ad Francis, en tidligere kjent bokser, og kameraten hans Bugs. De viser seg å være litt av et radarpar, og har et sjeldent godt vennskap, tross alt. Nick havner litt på skråplanet med Ad Francis, men Bugs har en løsning på alt.
Mannen så på Nick og smilte. I lyset fra bålet så Nick at heele ansiktet hans var misdannet. Nesen var flatklemt, øynene var bare to smale sprekker, og munnen var liksom flenget opp. Nick så ikke alt dette med en gang, han merket seg bare at mannens ansikt var skjevt og rart og ødelagt. Det var grått i huden og vikret livløst i lyset fra bålet.Dette er nok foreløpig den novellen jeg liker best av de jeg har lest i denne samlingen. Nettopp på grunn av Ad og Bugs sitt noe underlige vennskap. Man føler liksom litt sympati og kjærlighet til den utslitte bokseren på bakgrunn av det som fortelles om hans fortid. Nick er på en måte bare et redskap for å få frem denne historien og det fungerer godt.
s. 21
Nok en gang lite beskrivelser, men desto mer dialog. Altså den totalt rake motestningen av mine store novellefavoritt Alice Munro, men det fungerer fint. Følelser lagt til side og handling i fokus.
Novelle: 30/52
Hentet fra: Novellesamlingen Hemingways beste: Utvalgte noveller (...) av Ernest Hemingway
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar