Det er noen år siden jeg leste denne boken, og det var mitt første møte med Merete Morken Andersens forfatterskap. Det skapte definitivt mersmak, og jeg har i etterkant lest Dronningen etter badet (som jeg ga opp) og Mandel (som var en midt-på-treet-opplevelse). Så dersom man skal lese bare en bok av Morken Andersen er det Hav av tid man skal velge seg
Johan og Judith har vært skilt i 12 år når datteren på seksten plutselig tar livet sitt. I årene etter skilsmissen har de knapt vekslet et ord. Natten før begravelsen møtes de endelig, og må snakke sammen. De må gjenoppleve det som en gang var. Kjærligheten, lidenskapen og sine sterke følelser for Ebba, som var et midtpunkt i begges liv. De må forsøke å forstå det uforståelige. Selv et menneske som bare har levd 16 år har mye historie, og dette får vi høre om via foreldrene hennes, som bare vil hennes aller beste til tross for den vanskelige situasjonen de er i.
I hvert sitt kapittel snakker foreldrene til den døde datter Ebba, og på hver sin måte forteller de om hvordan de traff hverandre, hvilke forhåpninger de hadde til livet og kjærligheten, og hva som førte til at de gikk hver sin vei.
Dette er ikke en veldig munter bok, og det er en fare for at man feller en tåre innimellom. Men det er nettopp stemningen i boken som gjør den så utrolig bra. Historien er nemlig full av sterke følelser og dette klarer forfatteren å formidle på en unik måte. Leseren blir revet med og det er en bok det er vanskelig å legge fra seg.
Det er få bøker jeg leser om igjen, men dette er en bok som tåler å leses igjen og igjen.
2 kommentarer:
Denne hørtes bra ut! :)
Ja, den kan som sagt absolutt anbefales ;) Veldig fin stemning og historie.
Legg inn en kommentar