Det broderte hjertet av Carole Martinez

"Spania, begynnelsen av 1900-tallet. Frasquita Carasco lever et stille liv i landsbyen sammen med ektemannen José. De andre landsbyboerne er misunnelige på Frasquitas evner når det gjelder å sy fantastiske kreasjoner, og det går rykter om at hun er ei heks. Den dagen Frasquitas mann spiller henne bort i et veddemål, tar hun med seg barna og flykter. Hun legger ut på ei reise sørover gjennom det karrige og overtroiske Andalucía. På reisen føder hun datteren Soledad, som skal bli familiens historieforteller."
(Kilde: bokkilden.no)

I likhet med Little Bee av Chris Cleave er dette en bok jeg har mottatt av forlaget Aschehoug for å anmelde her på bloggen. Er du interessert i å få leseeksemplarer av kommende bøker? Meld din interesse her.

Historien fortelles av Soledad, Frasquitas datter, og handler om morens første møte med syskrinet, hennes ekteskap med mannen José og reisen hun foretar sammen med barna. Vi møter mange artige karakterer, og forfatteren har klart å få frem hver enkelt på en måte som gjør dem unike og ikke bare en i mengden. Hver av Frasquitas barn har sine spesielle egenskaper, og det er her det skurrer litt for meg. Det blir litt vel snodig at et barn blir født med hønsefjær bare fordi faren har tilbrakt to år i hønsegården for eksempel.

I begynnelsen hadde jeg litt vanskelig for å komme inn i selve historien fordi jeg synes språket ble litt vel pompøst og poetisk for en roman, men jeg kom etterhvert inn i rytmen og da gikk det greit. Allikevel vil jeg nok si at språket trekker litt ned på det totale inntrykket. Jeg liker for all del at språket i en roman kan være poetisk, men ikke så mye at det tipper over i det pompøse. Det blir liksom litt for voldsomt, litt for mye utbrodering. Det er mulig å fortelle en god historie uten dette grandiose språket. Jeg skulle egentlig illustrert dette med et sitat, men det er vanskelig å trekke frem et enkelt avsnitt, for hver for seg høres de kanskje ikke så verst ut, men i det store og det hele blir det litt mye.

Boka er delt inn i 3 hoveddeler som hver innehar en masse små kapitler, og jeg synes godt at kapitlene kunne vært slått sammen her og der, for et kapittel på halvannnen side er liksom ikke noe kapittel i mine øyne. Det er snarere som et avsnitt hvor man heller kunne hatt linjeskift mellom dem. Men det er vel smak og behag. Det positive er at man ikke trenger å lese 30 sider før man kan legge fra seg boka hvis man skal hente seg en kopp te eller noe.

Boka er spekket med små og store historier, så man skal ikke være redd for å lese en bok uten handling. Desverre blir det litt for mye.

Til tross for en middelmådig karakter er jeg er glad jeg fikk muligheten til å lese denne, fordi det er en bok jeg helt klart kunne ha plukket ut i en bokhandel med tanke på det flotte omslaget (jeg er svak for fine omslag) og teksten bak på boka.

Terningkast 3

Utgitt: 2010

Forlag: Aschehoug
Sider: 378

ISBN: 9788203211942