09.02.2010

Little Bee av Chris Cleave


"Et ungt engelsk ektepar, Sarah og Andrew, reiser til Nigeria for å prøve å gjenopplive et skrantende forhold. En dag våger de seg utenfor ferieparadisets bevoktede område og møter to søstre på vill flukt fra soldatene som har utslettet landsbyen deres. Sarah og Andrew befinner seg plutselig i en situasjon der de må ta et umenneskelig valg. To år senere banker den ene av søstrene, Little Bee, på ekteparets dør i England. Igjen konfronteres Sarah og Andrew med den dagen de så døden i hvitøyet, den dagen som forandret livet deres fullstendig."
(Kilde: Aschehoug.no)

Via Aschehoug har jeg vært så heldig å få et leseeksemplar av boken Little Bee av Chris Cleave. Siden leselysten av diverse grunner ikke har vært på topp de siste ukene vurderte jeg å takke nei da forespørselen kom på mail, men omtalen vekket for mye interesse i meg til at jeg bare kunne la den slippe unna. Boka dumpet ned i postkassa mi i slutten av januar, og her er min opplevelse av boka.

Det første avsnittet i boken er ofte avgjørende for hvilke forventninger jeg får, og i Little Bee er starten ikke noe annet enn toppen av et fantastisk isfjell:
Det er dager da jeg skulle ønske at jeg var en britisk pundmynt i stedet for en afrikansk jente. Da hadde alle gledet seg over å se meg. Kanskje hadde jeg tilbrakt helgen hjemme hos deg, for så i all min flyktighet å dra ned på butikken på hjørnet - men du ville ikke ha vært lei deg, for du ville ha spist en kanelbolle eller drukket en kald cola rett fra boksen og ikke ofret meg en tanke. Vi ville vært lykkelige sammen, som elskere som møtes på ferie og siden glemmer hverandres navn.
(s. 9)

Slik begynner historien om Little Bee som har tilbrakt de siste månedene ved et interneringssenter i Storbritannia. Denne dagen slipper hun ut sammen med Yevette, jenta i den gule sarien og jente med papirene. Hun oppsøker et ungt britisk ektepar som hun en gang møtte på stranden i Nigeria, og det er på tide å huske tilbake på det som skjedde den gangen. Det øyeblikket som forandret alt.

Første kapittel fortelles med Little Bees stemme, og deretter veksler hun annethvert kapittel med Sarah, kvinnen hun har oppsøkt. Jeg liker denne oppbyggingen, og det er ganske klare skiller mellom de to fortellerstemmene. Aller best likte jeg nok å lese Little Bees side av saken for hun er tross alt fra en annen kultur enn de fleste av oss her i Vesten og har en annen måte å se tingene på enn oss. Det er godt gjort av forfatteren å klare og ikke bare sette seg inn i en kvinnes tankesett, men også et tankesett fra en helt annen kultur. Jeg synes ihvertfall det var troverdig.

Det jeg ikke likte (og som mest sannsynlig er oversetteren sin feil?) er bruken av dialekt når Yevette snakket: "Stopperu for a, Lil Bee?", "I helvete ere du venter på, skatt?" osv.. Greit nok at hun er fra Jamaica og har litt annen dialekt enn Little Bee og de andre, men det blir bare for teit. Jeg foretrekker at forfatteren/oversetteren heller skriver noe sånt som "sa hun med den slepende Jamaica-dialekten sin" eller hvordan man nå vil ordlegge seg. Og en annen ting som ikke falt helt i smak var bihistorien om Sarah og elskeren Lawrence. Av en eller annen grunn føler jeg at det ble litt overflødig. Historien hadde klart seg fint uten Lawrences inntreden.

Store deler av boka er verdt å siteres for her er det så mange gullkorn, så flott språk og gode skildringer, men jeg får nøye meg med å dele et par smakebiter som forhåpentligvis vekker interessen, for dette er definitivt en bok som flere bør få med seg!

Å lære seg å snakke korrekt engelsk, er som å skrubbe vekk den knallrøde neglelakken fra tærne morgenen etter en dans. Det tar lang tid, og det er alltid litt igjen, en liten rød flekk helt ytterst som minner deg på hvor gøy det var.
(s. 11)
På jentas brune legger kunne man se en drøss små, hvite arr. [...] Vi må se på alle arr som vakre. Greit? Det skal være vår hemmelighet. Et arr danner seg nemlig ikke på døende. Et arr betyr "Jeg overlevde."
(s. 17)
Slik levde vi, lykkelige og uten håp. Jeg var veldig liten på det tidspunktet, og jeg savnet ikke å ha en fremtid, for jeg visste ikke at jeg hadde krav på en.
(s. 188)

Forøvrig synes jeg man istedenfor å gi den norske utgaven tittelen Little Bee, skulle man bare ha oversatt den originale; The other hand - Den andre hånden (eller noe i den duren), fordi det sier mye mer om historien enn hva navnet til hovedpersonen gjør.

Little Bee skal visstnok bli filmatisert - med Nicole Kidman i en av hovedrollene (Sarah?), og selv om boka ikke når helt til topps på terningen, så får den ihvertfall en velfortjent femmer. Så gjenstår det å se om filmen kan matche det.
Terningkast 5
Utgitt: 2010
Forlag: Aschehoug
Sider: 272
ISBN: 9788203212949

Er du interessert i å få leseeksemplar av kommende bøker? Meld din interesse her.

4 kommentarer:

Lo sa...

Hørtes ut som en fin bok! Tror jeg må føre den opp på den eviglange leselista mi :) Fine sitater hadde du plukket ut også, en veldig fin omtale generelt :)

Ladybug sa...

Flott omtale, Stine-Marie! Har irritert meg litt over samme dialekt/språkbruk i bokserien om Stephanie Plum, en tidligere prostituert som "snakker" på akkurat samme måte i den norske oversettelsen.

Bai sa...

Så rart å lese di omtale, vi har visst veldig ulikt inntrykk av denne boka. Eg tok meg den friheit og linke til di omtale, sidan mi blei litt i overkant negativ.

Beatelill sa...

Det var en flott omtale, Stine :) Ser også at vi hadde ganske like inntrykk av boka, selv om kanskje jeg var litt ekstra begeistra :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...