- Min kamp 1-6 av Karl Ove Knausgård
Jeg har aldri hatt noe ønske om å lese disse bøkene i utgangspunktet, men all medieoppmerksomheten - på godt og vondt - har ihvertfall ikke gjort det bedre.
- Alle bøkene til Dan Brown
Superdatamaskiner *gjesp* Eldgamle mysterier *gjesp* Koder *gjesp* Skjulte rom *gjesp*...
- Twilight-sagaen til Stephenie Meyer (og andre vampyrbøker av andre forfattere)
Som jeg sikkert har nevnt til det kjedsommelige, så er ikke slike overnaturlige bøker helt min greie - langt i fra. Jeg må ha en liten følelse av realitet i det minste, og vampyrer passer liksom ikke helt inn i min realitet, rett og slett. Det skal sies at jeg har sett første og andre bok filmatisert og synes de var greie nok, men de fikk meg ikke til å ville lese bøkene akkurat.
- Song for Eirabu av Kristine Tofte (og andre fanasybøker av andre forfattere)
I likhet med forrige punkt så er dette også litt vel overnaturlig for min smak, og Harry Potter er mer enn nok fantasy for min smak. Ringenes Herre står i bokhylla, men jeg har sett den på film mange ganger, men kommer nok ikke til å lese boka med det første (den har jo allerede stått der i 10 år eller så) selv om jeg leste og likte Hobbitten i sin tid.
- Milleniumstrilogien til Stieg Larsson
Jeg leste den første - Menn som hater kvinner - men jeg ble definitivt ikke like imponert som resten av verden. Historien, eller krimgåtene om du vil, var lite spennende og det var for min del karakteren Lisbeth Salander som klarte å trekke boka litt opp, men ikke nok til at jeg gidder å bli mer kjent med henne i de neste bøkene.
- Berlinerpopler-serien til Anne B. Ragde
Jeg hørte den første boka på lydbok, men det var så kjedelig at jeg ikke husker så mye av det som skjedde og heller ikke har lyst til å lese de resterende bøkene.
- Doppler og Volvo lastvagnar av Erlend Loe
Jeg hørte Loe selv lese en lydbok en gang, og det er noe av det trausteste jeg har hørt på lenge. Men jeg ga han en sjanse med Muleum, men ble ikke helt overbevist. Doppler står i bokhylla mi - skjønner ikke hvor den kommer fra - men jeg kommer ikke til å lese den, eller oppfølgeren. Historien høres bare ikke særlig fengende ut.
- Charlotte Isabel Hansen og Pixley Mapogo av Tore Renberg
Førstnevnte ga jeg en sjanse, men skuffelsen var stor. Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim var jo så bra, og så klarte ikke forfatteren ( i min øyne) å følge opp. Derfor vil jeg heller leve på de gode minnene fra de to første bøkene.
- Bøkene til Liza Marklund, Camilla Läckberg, Johan Theorin, Harlan Coben, Henning Mankell, Tom Egeland (og en skokk med andre krimforfattere)
Hvor krimbok-genet (eller Wilbur Smith-genet) ble av er jammen ikke godt å si, men det ble ihvertfall ikke overført fra mor til datter. Jeg leser en krimbok i ny og ne, men det er langt fra førstevalget mitt. Jeg har i grunn ikke noe spesielt imot krim, men jeg har funnet svært få bøker som tiltaler meg innenfor den sjangeren.
- Bøkene til Haruki Murakami
Man skal vel aldri si aldri, men jeg kan bare ikke fatte hva folk synes er så fantastisk med hans bøker! Jeg har lest mange omtaler av de ulike bøkene hans, men.. Nei.. Det er noe som ikke stemmer for meg.. Hvorfor leser man Murakami?
Alle disse bøkene kan sikkert være knakende gode, men jeg tar det helt på min egen kappe om jeg går glipp av noe stort, for jeg har virkelig ingen interesse for noen av disse.
Hvilke bøker står på din Vil ikke lese-liste?
10 kommentarer:
Ha ha - vi har virkelig ulik boksmak, Stinema! Det er i grunn ganske morsomt at man liker så forskjellige ting!
Jeg er heller ikke spesielt begeistra for krim, men fantasy er veldig min greie.
Det er ikke mange bøker jeg tenker at jeg virkelig IKKE kan tenke meg å lese. Tror kanskje det må være gamle norske klassikere; jeg kjenner det sitter litt langt inne å starte på Jonas Lie, Bjørnson, Ibsen og de gutta der. Jeg burde selvsagt ha lyst til å lese dem (!!?? 'burde ha lyst'...merkelig setning). Ellers kommer jeg ikke på noen. Jo, forresten Läckberg, hun har jeg ikke lyst til å lese. Leste en halv bok, og ble helt i dårlig humør.
Hehe, jeg har merket at det er en del bokbloggere jeg ikke har særlig lik smak som, med et par unntak selvfølgelig, men det er jo allikevel artig å lese disse bloggene.
Må nok si meg enig i de gamle norske klassikerne, for det frister ikke så veldig for min del heller.
Og uansett skal man jo aldri si aldri. Om noen år snur jeg kanskje på flisa og leser både Murakami og de store krimforfatterne, men ikke per i dag.
Vi er nok ikke så altfor ulike. Jeg mangler også et krimgen, det går for det meste i romaner. Har lest Camilla Lackberg og Tom Egeland, men fristet lite å lese mer..
Johan Theorin, derimot, har jeg forelsket meg helt i. Med unntak av Colin Dexters bøker er hans de eneste krimbøkene jeg virkelig liker, og som jeg faktisk kunne tenke meg å finne frem igjen en dag.
De seks første punktene dine ville også vært på min liste.
Eg har akkurat sett opp Murakami på mi topp-fem-favorittliste ;) Det er den surrealistiske og samtidig jordnære forteljarmåten til Murakami som får meg til å like han. Bøkene hans handlar ofte om rastlause, unge menn, og det skjer mykje rart rundt dei. Blandinga av draum og verkelegheit, samtidig og historie appellerer til meg.
Fantasy er eg einig med deg i, det har eg ikkje så stor glede av. Krim er veldig greit som lett underhaldning innimellom, men Dan Brown blir for drøyt for min del.
Skal tenke meg litt om, og sjå om eg klarer å komme opp med ei liste sjølv.
HVA??? Ikke Murakami og ikke KNausgård?? Kjære Stine, du må være snill med deg selv!!
Nå er det (heldigvis) sånn at smaken er som baken - den er delt. Men, snufs... ikke Murakami heller??
labben: Kjekt å høre at det er noen som er enig i mange av punktene på listen min :)
Bai: Jeg forventet meg noen innvendinger mot Murakami, men det er kjekt at du forklarer hvorfor DU synes Murakami er verdt å lese. Det er nok blandingen av virkelighet og drøm, historie og samtid som gjør at jeg ikke har fått noen spesiell interesse for hans forfatterskap.
Godt å høre at det er flere som ikke leser fantasy, for jeg føler meg ganske alene på det punktet til tider :p
Janke: Nei (desverre?) har jeg ikke lest noe av han og har ingen umiddelbare planer om å gjøre det for omtalene jeg har lest har ikke fått meg interessert på noen måte. Men man skal jo aldri si aldri. Hvorfor burde jeg lese Murakami? :)
Åja, Murakami - blææææh!!
Korfor du skal lese Murakami? Vel, viss blanding av draum og verkelegheit, historie og samtid ikkje høyrest spennande ut for deg har du kanskje rett, men det er utruleg gode tekstar. Akkurat nå held eg på med Kafka on the Shore. Språket er svært godt, og han skriv så... annleis. Og det er denne annleisheiten eg liker så veldig, veldig godt. Eg synest du bør gi han ei sjanse (men eg kjenner andre eg har sagt det same til, som ikkje likte han, så eg kan ikkje garantere at "alle" liker han).
Lotte: Godt å se at noen er enig med meg der :)
Bai: Jeg kan heller ikke garantere at jeg kommer til å lese noe av han. Er liksom ikke helt overbevist..
Knausgård, Murakami og Rennberg ser jeg liksom ikke for meg at jeg kommer til å lese noe av heller, men man skal aldri si aldri.
Song for Eirabu har jeg lest og den likte jeg, men nå liker jo jeg fantasy veldig godt da. Song for Eirabu føles nesten som å lese et lite stykke historie, sammenlignet med Harry Potter er det ikke så veldig mye overnaturlig i denne boken egentlig(eller det er jo det men ikke på samme måte). En annen ting med denne boken er språket, det er så nydelig.
Syntes nesten det er litt rart at du likte Harry Potter så godt men ikke vil prøve noe annet i sjangeren. Kan jo hende du en gang finner noe annet du liker iom at du likte HP ;)
Uansett smaken er som baken og godt er det!
Legg inn en kommentar