Menn som hater kvinner av Stieg Larsson

"Finansjournalisten Mikael Blomkvist trenger en pause, og bestemmer seg for å ta et avbrekk fra jobben i tidsskriftet Millennium. Samtidig med dette, får han et oppdrag fra Henrik Vanger, tidligere en av Sveriges fremste industriledere. Han ønsker at Blomkvist skal skrive Vanger-slektens historie, men det viser seg raskt at dette er et skalkeskjul for at han ønsker å finne ut hva som skjedde med sin unge slektning, Harriet, som har vært sporløst forsvunnet i snart førti år. Sammen med Lisbeth Salander graver Blomkvist i familien Vangers fortid, og de avdekker mørkere og blodigere hemmeligheter enn noen av dem kunne ane."
(Kilde: bokkilden.no)

Krim er altså ikke min favorittsjanger, men i påsken slo jeg altså til med både Skalpell av Paul Carson og Menn som hater kvinner av Stieg Larsson.

Sitatet ovenfor dekker handlingen godt, så jeg skal ikke si noe mer om den, annet enn at jeg synes det tok litt lang tid før det skjedde noe. Riktignok startet boken rett på et mysterium, men det var altfor mange sider å lese før Mikael kom seg opp til Hedeby, og deretter altfor lenge før Lisbeth Salander kom inn i bildet i forbindelse med Mikael Blomkvist.

Jeg synes også at det ikke var en veldig spennende historie som ble fortalt, og da særlig ikke Wennerström-saken. Så hvorfor denne trilogien er hypet opp så til de grader skjønner jeg ikke helt, men det unike vesenet Lisbeth Salander er med på å gjøre leseropplevelsen en del mer positiv. Løsningen på gåten med Harriet Vanger var litt for simpel, synes jeg, og det går veldig fort fra de finner ut hvem gjerningsmannen er til alt er på plass og Mikael går videre med Wennerström-saken.

Det er vel nesten som å banne i kirka, men jeg er slett ikke imponert, og jeg kommer ikke til å begi meg ut på resten av trilogien med det første..

Terningkast 3

Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Sider: 553
ISBN: 9788205366824