"En ung bioingeniør er blitt brutalt myrdet ved laboratoriebenken sin. Politiets eneste spor er en blodflekket skalpell. Etterforskningen blir møtt med en mur av taushet fra sykehusstaben, som desperat forsøker å beskytte sitt eget omdømme. Politibetjent Kate Hamilton leder etterforskningen og hun får snart mistanke om at en av de ansatte står bak mordet. Etter hvert som hun nærmer seg svaret på hvem morderen er, blir hun selv truet. Hun vet det ikke, men morderen holder øye med hvert skritt hun tar." (Kilde: bokkilden.no)
Jeg leser svært lite krim (eplet falt med andre ord langt fra mamma-stammen), men Kim Småges litteratur falt i smak når jeg skrev særemne på videregående. Jeg er helt ukjent med Unni Lindell, Jo Nesbø, Camilla Läckberg osv, men jeg tenkte å prøve meg på litt krim i anledning påsken, og da er historier fra sykehusmiljøet alltid et godt trekkplaster på meg.
I boken Skalpell av Paul Carson møter vi sykehusmiljøet ved en kvinneklinikk i Dublin, og det viser seg å være et mannsdominert miljø som ikke vil rikke på seg for å hjelpe politiet. Den unge kvinnen Kate Hamilton får ansvar for etterforskningen når den tidligere etterforskeren blir satt på en alvorlig kidnappingssak. Det er altså to parallelle historier vi følger.
Leseren vet hele tiden hvem de mistenkte er og hvilke trekk de foretar seg, og jeg synes i det hele tatt at det var lite mysterier i forhold til hva jeg hadde forventet meg av en krimbok. Carsons språk er enkelt å lese, men han bruker noen typiske medisinske termer som ikke alle nødvendigvis kjenner til. Dette er heller med på å bygge historien opp enn å trekke den ned.
Jeg er allikevel ikke imponert, selv om jeg likte å lese om sykehusmiljøet ;) Tar kanskje frem Stieg Larsson senere i påsken og håper (og tror) at den kanskje byr på litt mer spenning og mystikk.
Terningkast 3
Utgitt: 2002
Forlag: Kolle Forlag
Sider: 367
ISBN: 9788246300214
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar