21.06.2008

Muleum av Erlend Loe



"18 år gamle Julie mister storebror og foreldre i en flyulykke. Noen måneder senere begynner hun å skrive dagbok, på tross av at hennes far ettertrykkelig har gjort det klart at slike som dem ikke skriver. Julie ønsker ikke å leve videre, men da hun heller ikke lykkes i ikke å leve, blir hun nødt til å finne på noe. Hun begynner å fly rundt i verden. Hun er ensom og hun er fandenivoldsk. Hun er redd for livet og ikke for døden. Hun drar til steder hun aldri har vært på. Hun parrer seg med tilfeldige sportsutøvere. Hun begynner å løpe. Hun håper at alt snart skal ta slutt. Men det tar ikke slutt."
(bokkilden.no)


For et par år siden lånte jeg en lydbok (et-eller-annet av Erlend Loe), og han leste selv - desverre. Lydboken kunne sikkert vært artig den, men stemmen til Erlend Loe tok helt kverken på meg. Makan til monoton og kjip stemme skal man lete lenge etter! Det hele endte med at jeg leverte inn lydboka igjen etter kun å ha hørt på en halvtime, og Doppler står like uåpnet i bokhylla som når den dumpet ned i postkassa. Men jeg er selvfølgelig villig til å gi Loe en sjanse til, så derfor tok jeg med meg Muleum hjem fra biblioteket for noen dager siden.

Og det var ingen dum avgjørelse for dette er en veldig lettlest bok, litt underholdende og nokså sær historie/hovedperson. Julie begynner å skrive dagbok et halvt år etter at foreldrene og broren døde i en flyulykke i Afrika, og ingenting er enklere enn å lese dagbokform når det kommer til romaner. Julie tenker på selvmord og gjør et mislykket forsøk. Når hun våkner opp fra koma er hun sint fordi hun ikke klarte å ta livet av seg, men selv om hun har lyst til å prøve igjen så er det en liten skepsis som lurer i bakgrunnen, for hun vil jo for all del ikke mislykkes en gang til.
Nå har jo ikke jeg lest noe av Erlend Loe før, men jeg lurer litt på hva han vil med denne historien? Ting virker litt tilfeldig, at historien plutselig får en ny vending, men så blir den for kjedelig og han tar en ny snarvei, som heller ikke lykkes noe særlig. Dette gjentar seg flere ganger, og jeg er ikke imponert.

Litt spennende er det jo at Erlend Loe, mann i slutten av 30-årene, skriver om 18-åringen Julie. Og akkurat der synes jeg han klarer seg ganske bra. Pluss for det!

Terningkast 3


Utgitt: 2008
Forlag: Cappelen
Sider: 254
ISBN: 9788202275235

2 kommentarer:

Elin sa...

Erlend Loe må aldri, aldri, aldri leses som lydbok. Han må alltid leses i papirformat eller liknende. Enig med deg - han har verdens mest drepende kjedelig stemme!

Bokvrimmel sa...

Gi Doppler en sjanse. Det er en uhyre festlig roman! :D

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...