Barndom av J. M. Coetzee

"Mor, far og to brødre bor i et nytt og meget alminnelig hus, der støvet fyker i de tørre månedene. Hovedpersonen er en skarp observatør, men en dårlig fortolker av det han ser. Foreldrenes fordommer, som er de hvite menneskenes allment utbredde fordommer, blir hans egne: fargede, fattige og spesielt fattige boere, er ikke stort verdt."

Capris.no

Forfatteren har i denne første romanen i en trilogi tatt utgangspunkt i sin egen barndom i en småby inne i landet, et stykke fra Cape Town. Vi får høre om hans oppvekst fram til ca. tenårene. Det legges stor vekt på forskjellen mellom hvite og svarte, men også mellom hvite som snakker engelsk og hvite som snakker afrikaans. Selv har han et etternavn som stammer fra afrikaans, men dette prøver foreldrene å dekke over ved å snakke pur engelsk og være engelske i all sin væremåte. Og selv liker hovedpersonen best å leke med nettopp de svarte barna.

Hvert kapittel dreier seg om et kapittel i den lille guttens liv. De handler om f.eks. religion, skolen, familiens navn og rykte, foreldrenes historie osv. Kapitlene er korte, og det gjør at motivasjonen holdes oppe når det går litt trått med historiene.

Alt fortelles fra 3. persons synspunkt - han - og slik distanserer nok forfatteren seg fra hendelsene selv om mye trolig er basert på egne opplevelser og tanker. Som forøvrig tidvis bærer preg av en litt mer voksen tone enn jeg ville forventet hos en på hovedpersonens alder. Det blir altså ikke helt troverdig hele tiden.

Jeg vil gjerne like boka litt bedre, men jeg blir aldri 100% engasjert og synes enkelte kapitler - til tross for at de ikke er på mange sider - blir litt tunge. Tror allikevel at jeg vil lese flere av hans bøker for å finne ut om jeg er enig i at han fikk Nobelprisen i 2003.

Terningkast 4

Utgitt: 2003
Forlag: Cappelen
Sider: 155
ISBN: 9788202222376