Borte en vinter av Heidi Marie Kriznik

 "Enkemannen Zenz er immigrant fra Østerrike og bor alene på gården til svigerfaren og NS-mannen Jan Jeknes i Akershus. Zenz og kona hadde vært gift i 34 år, og nå står han brått alene, uten annet nettverk enn naboen Jo. Jo kommer innom hver dag for å se på tv, og romanen skildrer vennskapet mellom de to."
(Kilde: bokkilden.no)

Dette er en kort bok som det tar lang tid å lese. Ihvertfall var det slik jeg opplevde det.

Den starter så fint:

En dag er hun der, og neste dag ikke. Jeg leser i avisa at gjennomsnittslevealderen for ei norsk dame er åttien, og at på ti år har den gått opp med ett år. Er det mye eller lite? Astrid ble sekstifem. Jeg er sekstiseks. Ikke mye i våre dager, sies det.

(s. 5)

Men den fortsetter desverre ikke på samme viset. Språket er bra nok, men ikke noe mer enn det. Historien er bra nok, men ikke noe mer enn det. Det ble litt for trist og tafatt for min smak. Den minner meg litt om Norsk elghund, grå som jeg leste i fjor vinter. Det er de samme mennesketypene og jeg tror nok jeg foretrekker det idylliske bildet av bygda fremfor dette mistrøstige bildet som blir fremstilt i disse bøkene. Skildringen av vennskapet mellom de to mennene er nok høydepunktet i boka.

Skulle noen allikevel ha lyst til å lese et utdrag fra boka, så finner dere første kapittel her.

Terningkast 2

Utgitt: 2007

Forlag: Oktober
Sider: 132

ISBN: 9788249503810