Bedøvelse av Elin Brodin

"Vegar Hansen blir rykket ut av hverdagens rutine når den vesle datteren Synne får en livstruende sykdom. Spørsmålene rundt liv og død, kommunikasjon og verdier blir påtrengende for ham på en helt ny måte. Omtrent samtidig treffer han tenåringen Thomas - en følsom og ressurssterk gutt som imidlertid har fått en hard skjebne. I løpet av noen måneder er Vegard hjelpeløst vitne til at Synne og Thomas strir for sine liv, som ofre for hver sin uhyggelige "sivilisasjonssykdom" - kreft og narkomani. Bare en av dem overlever..."
(Kilde: molde-bibliotek.no)

Tidligere i år leste jeg romanen Bivirkninger av Elin Brodin, og selv om den ikke var noe mer enn litt over middels god, så var jeg fremdeles spent på mer av hennes forfatterskap. Bedøvelse har lenge vært på må-lese-listen min, så det falt seg naturlig å endelig ta den med hjem fra biblioteket.

Jeg kan kjenne igjen Brodins stemme i denne romanen, og jeg tror det har noe å gjøre med den direkte måten hun beskriver ting på, og krydrer det med litt svart humor og alvorlige dialoger. Men desverre blir det for kjedelig, og jeg liker ikke hovedpersonen Vegard. Han er pappa på godt og vondt, og han prøver å være en reddende engel for Thomas, men det er noe som skurrer uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det.

Det er veldig trist å lese om lille Synne som får kreft, men hun minner meg litt om Flickan med de röda skorna fordi hun viser en sånn klokskap som jeg bare tror barn kan. Som bare barn tør. Brodin benytter sjansen til å rette en kritikk mot helsevesenet, og hun tar opp temaer som narkotikamisbruk, homofili og prostitusjon. Det er nesten 20 år siden denne romanen ble utgitt, og det merkes nok litt med tanke på nettopp disse temaene. Det er mye mindre tabu i 2009 enn det var i 1991, og godt er det.

Men dette er altså ikke en bok jeg vil anbefale, men heller ikke fraråde dersom man skulle være interessert. Bare ikke forvent for mye.

Terningkast 3

Utgitt: 1991
Forlag: Aschehoug
Sider: 138
ISBN: -