Bivirkninger av Elin Brodin

"Ved første blikk er Una Mørk en sjarmerende kvinne med skarpt vidd, og hun lever et tilsynelatende normalt liv med sin familie og arbeidet som avdelingssykepleier. Men bak fasaden skjuler det seg nifse ting ... Bivirkninger leder oss nesten umerkelig inn i en verden som de fleste finner ubegripelig og kanskje ønsker å fortrenge."
(Kilde: bokkilden.no)

Elin Brodin er et kjent navn, men jeg har aldri lest noe av henne selv. Hva som fenget meg og fikk meg til å notere denne på leselisten min er jeg litt usikker på, men muligens var det temaet om en kvinnelig psykopat, som også er sykepleier.

Bivirkninger handler i korte trekk om Una - sykepleier, mor, samboer, datter, kollega - som i midten av 40-årene har et noe dystert, forvrengt syn på verden. Hun er fysisk attraktiv, men eier ikke empati og hun tar ikke fem flate øre for å manipulere noen. Det faktum at hun er sykepleier (rirktignok en avdelingssykepleier som skyr de fleste kliniske situasjoner), er nesten litt skremmende, for det er slett ikke slik en sykepleier skal være. Jeg ville ihvertfall aldri vært innlagt på avdelingen der Una jobber. Og lille Severin, sønnen til Una, som ikke har noen kontakt med sin far blir omtalt som svak, og Max (samboeren til Una) prøver så godt han kan å åpne øynene til Una og få henne til å forstå at man skal elske sitt barn betingelsesløst, men Una rakker ned på Max og får ham til å tro at det er han selv det er noe galt med.

De første 100 sidene er helt ok (og jeg trodde jeg måtte gi en lav karakter), men det er først i siste halvdel at det virkelig blir interessant. På mange måter føler jeg meg litt sliten og utladet etter å fulgt Unas tanker og gjøremål (eller det hun unngår å gjøre for å være mer korrekt), for det er til tider så rystende - særlig på slutten av boka - at jeg har lyst til å gripe inn. Og når en bok vekker følelsen av å ville gripe inn må man jo kunne si at det er en god bok. Allikevel vil jeg ikke gi den noen toppkarakter. Litt på grunn av at man måtte lese hele første halvdel av boka før det virkelig begynte å skje noe, men også fordi det som skjer på jobben til Una på en måte virker unødvendig for historien, selv om det riktignok får frem at hun oppfører seg dårlig overfor andre enn familien også. Jeg er litt ambivalent, merker jeg.

Språket til Brodin er direkte, ego-sentrert og har passe mengder med svart humor. Boka er svært lettlest og den fenger stort sett gjennom hele historien. Den engasjerte ihvertfall meg, og jeg ristet på hodet flere ganger. Jeg vet ikke hva slags bakgrunn Elin Brodin har i forhold til kjennskap om psykopater og deres tankegang, men jeg regner med at hun har gjort grundig research.

En liten negativ ting, som ikke har noe med historien eller forfatteren å gjøre, er at forlaget har valgt å bruke et omslag som tydelig viser et menneske som er sint, og jeg synes faktisk det ødelegger litt fordi man (ihvertfall jeg) blir litt opphengt i at personen ser slik ut som vedkommende på omslaget. Jeg liker bedre å kunne tenke selv hvordan personene i en bok ser ut, for selv om de blir godt beskrevet i teksten skaper man seg jo et personlig inntrykk.

Terningkast 4

Utgitt: 2007
Forlag: Juritzen
Sider: 207
ISBN: 9788282050036