Hund, han og henne i New York av Cathleen Schine

"Central Park, New York: Judy er ute og lufter hunden sin, Beatrice, da hun faller hodestups for kjekke Everetts fortryllende smil. Everett på sin side begynner for alvor å sette pris på livet som nyskilt først når han forelsker seg i Howdy, Pollys nyanskaffede, lille valp. Polly bor sammen med broren, George, som ikke er like mye på jakt etter et kjærlighetsliv som et Liv i sin alminnelighet, og Howdy viser vei. Doris hater søppelet rundt gården hun bor i, og hun hater pisset på hjulene til SUV-en. Og fremfor alt: Hun HATER hunder. Det vil si: Helt til hun skaffer seg sin egen." (Kilde: bokkilden.no)

Jeg trengte et lite avbrekk fra kombinert PMS- og si-farvel-til-Ole-som-reiste-til-London-tristesse, og en lett overgang fra den fantastiske White Man, så da var veien til bibliotekets lettlest-hylle kort. Plukket med meg Hund, han og henne i New York fordi jeg hadde lest 97% av de andre chick-lit-bøkene der (nei, det var ingen stor hylle), og dessuten står den jo på listen over chick-lit-bøker jeg har lyst til å lese.

Kort fortalt handler boka om en håndfull mennesker som bor i et nabolag i New York, om deres møter med hverandre, om hverdagen, om kjærlighet, sjalusi, vennskap og annet kliss. Cathleen Schine skriver ikke særlig imponerende. Det blir både kjedelig og gjentagende, og de fleste rollefigurene er ikke godt nok utviklet. De er for upersonlige. Selv om jeg er et hunde-menneske så synes jeg kanskje Schine har dratt klisjéene litt vel langt.

Fallhøyden etter å ha lest en god bok kan være ganske høy, men selv om jeg ikke hadde så veldig store forventninger til denne boken, så ble jeg altså skuffet. Skal man lese chick-lit som er skikkelig underholdende bør man styre unna denne. Ikke noe mer å si om den saken.

Terningkast 2

Utgitt: 2009
Forlag: Gyldendal
Sider: 275
ISBN: 9788205388420