"De deler livet sitt inn i før og etter det som skjedde på den tropiske øya. Livene til Thomas, Cathrine, Susan og Joseph vever seg inn i hverandre til tre forskjellige historier, om kjærlighet, makt og avmakt. Dette er en roman om en forbrytelse, om hvordan og hvorfor den skjer."
(Kilde: bokkilden.no)
Bokomtalen fenget meg, og bokomslaget likeså. Derfor havnet denne i handlekurven når jeg skulle bruke opp noen kroner jeg hadde tilgode hos bokkilden. Og det angrer jeg ikke på!
Sara Johnsen har i tillegg til å skrive en fortelling og regissert et par filmer, bl.a. Vinterkyss (som jeg forøvrig liker ganske godt), men White man er hennes første roman. Hva jeg skal kategorisere den som er jeg ikke riktig sikker på, for den inneholder både en dose krim, en dose spenning, en dose politikk og en dose kjærlighet. Det er ihvertfall sikkert at hun klarer å holde på leseren gjennom hele boken.
Vi møter først Catherine og Thomas som er på ferie med den lille datteren deres, og som koser seg på den sydlandske øya. Etterhvert skjer det en ubehagelig hendelse på stranden, og samme "gjerningsmann" treffer de igjen senere på en restaurant, og til slutt når forbrytelsen skjer. Deretter får vi kjennskap til Joseph, en innfødt som går under navnet White Man, og hans oppvekst på øya mens faren går inn i politikken. Så får vi kjennskap til Susan, en lettere forstyrret kvinne i slutten av trevdeårene som i årevis har vendt tilbake til øya. Fortellerstemmen endres litt avhengig av hvem av de tre som er i fokus, og Johsen klarer virkelig å få frem personlighetene deres.
Kulturforskjellene på de innfødte og turistene er store, og Johnsen tar opp et tema som sikkert mange kjenner seg igjen i når de er på reise til andre deler av verden. Usikkerheten. Og de lover og regler som gjelder hjemme, gjelder ikke nødvendigvis i utlandet.
"Presidenten har et dilemma i forhold til landets økonomi og sønnens ettermæle. Vi har truet med at historien om ******** og ******** vil lekke ut dersom de holder deg her. Vi har sagt at vi vil advare folk mot å reise hit, men at hvis de slipper deg fri, vil historien forsvinne, skjønner du?"Sara Johnsen skriver veldig godt, og holder spenningen på høyt nivå gjennom hele boka. Hun gir ikke leseren alt i fanget, så leseren må selv nøste sammen små tråder hist og her, og helheten i historien skapes ved at vi blir kjent med tre ulike personers innfallsvinkel. Det som kan synes å være en tilfeldighet kan ved senere anledninger vise seg å ikke være fullt så tilfeldig.
(s. 93-94)
Lovordene er mange på bokomslaget, og jeg må si meg enig. Dette var "en tett og dirrende spenningsroman" (Dagsavisen) "original, dristig, vidtfavnende" (Hamar Arbeiderblad) og "en intenst engasjerende leseropplevelse" (Vårt land).
Løp og kjøp! ;)
Terningkast 6
Utgitt: 2009
Forlag: Gyldendal
Sider: 255
ISBN: 9788205388666
2 kommentarer:
Det var da svært til lovord, da! Nesten så jeg ble i overkant nysgjerrig på om White Man kan holde alt du lover :-) Tror jeg fører denne opp på Skal-kjøpelista mi, jeg.
Jeg ble ferdig med boka for ti minutter siden, og å gjøre meg opp en mening om den så kort tid etterpå er kanskje litt kjapt.
På den ene siden forstår jeg både din og anmeldernes entusiasme, fordi dette er en sammensatt historie med spennende tematikk.
På den annen side er jeg ikke overbegeistret over sider ved boken. Jeg syns dialogen er kunstig, og de psykologiske reaksjonene virker temmelig urealistiske, spesielt oppførselen til den norske Thomas og årsaken til at Joseph gjør det Joseph gjør og som gjør Thomas til drapsmann. Det berører altså troverdigheten, og troverdighet er viktig for at jeg skal kjøpe en historie. Våre handlinger er irrasjonelle, men de springer likevel ut av en naturlige reaksjoner og handlingsmønstre, og her syns jeg det blir litt forsert.
Jeg er også overrasket over at dette omtales som en dirrende spenningsroman. Løsningen er nokså opplagt, og spenningen i boken handler vel så mye om å beskrive psykologien i møtene mellom motpoler.
Jeg syns også at det er uheldig at boken kobles til Afrika uten at den faktisk gjør det (Et liksomland som ikke ekstirerer i virkeligheten, men som likevel er Afrika). Beskrivelsene bekrefter en del fordommer vi har om Afrika, og gjennom hele boken blir det viktig for meg å vite om Sara Johnsen kjenner Afrika - hun kjenner problematikken rik - fattig og kultur/turisme, men likevel.
Det beste ved boken? At den som riktig omtalt er en unorsk roman. Med en bedre dialog og mer troverdige psykologiske reaksjonsmønstre, så hadde denne boken vært av internasjonalt format, og ikke som nå en lovende bok.
Legg inn en kommentar