"Kvalshaugs noveller handler om å gripe sjansen du får. Den kan være den siste. «Jeg holder denne delen av senga varm til mamma kommer tilbake,» sier Jon til datteren den mørke morgenen de skal på Lucia-feiring i barnehagen. Hjortejegeren Arne begynner å snakke til kjæresten mens han spretter buken på en hjort, og sier kanskje mer enn han hadde tenkt. Gutten som venter på en far som skal komme hjem fra sjøen, får høre at det hele kommer an på hvor snill han er. Samboerparet på hyttetur vet at taket lekker, men det er bare en av alle de tingene de nekter å snakke om."(Kilde: bokkilden.no)
Vidar Kvalshaug var et nytt bekjentskap for min del, men jeg ser at han har gitt ut et par romaner og en novellesamling tidligere. Jeg tror nok ikke jeg kommer til å plukke ut flere av hans bøker fra hylla på biblioteket med det første, men kanskje en gang i fremtiden.
Språket og innholdet i novellene er ikke noe å rope hurra for, men fortellerstemmene er gode og varierte. Jeg synes Kvalshaug har klart det Merethe Lindstrøm ikke klarte når det gjelder variasjon.
De første novellene synes jeg var relativt bra, men de taper seg jo flere noveller man leser, og de siste to (det inkluderer tittelnovellen) er ganske dårlige. At novellene handler om å gripe den sjansen man får, som bokkilden sier, er det ingen tvil om, men det var ganske platte og kjedelige sjanser hovedpersonene tok i de fleste fortellingene. Jeg er ikke imponert.
Terningkast 3
Utgitt: 2007
Forlag: Oktober
Sider: 179
ISBN: 9788249504626
1 kommentar:
Jeg har en liten utfordring til deg i bloggen min, om du ønsker å ta den da :-)
Her er den i alle fall
Legg inn en kommentar