"Åsas pappa arbeider som herder på metallverket i Västerås. Han har de fineste blomstene på balkongen, men starter dagen med å kaste opp gårsdagens øl. Han setter av Åsa i mørket utenfor barnehagen, så hun kan vente der til de åpner. Og hun synes han er verdens beste pappa. "
(Kilde: Bokkilden.no)
(Kilde: Bokkilden.no)
Meg eier ingen er (i mine øyne) en biografisk bok (selv om den blir omtalt som roman på forlagets hjemmeside) som handler om Åsa og hennes oppvekst. Hovedtyngden hviler på hennes forhold til faren som hun er etterlatt til etter at moren, Tanja, tar med seg pikkpakket sitt og flytter inn til Lasse. Faren er metallarbeider, og oppdragelsen av Åsa er veldig fri. Hun får godteri hver dag og kan legge seg når hun vil, men han lager aldri middag. Istedenfor sykler de til Åsas farmor og farfar og får middag hver dag. Mye av grunnen til dette er at pengene Åsas far tjener aldri rekker lenger enn noen dager etter lønningsdag.
Historien skildrer et sterkt bånd mellom far og datter, og en noe uvanlig oppvekst. Til tross for lite penger og hardt arbeid prøver faren å gi henne en så god oppvekst som mulig under de vilkår som fins. Det ligger mye sårhet i historien. Som liten synes Åsa at faren er den beste i hele verden. Han er unik og de har det moro sammen. Men etterhvert som hun vokser opp og blir tenåring skjønner hun mer, og det vokser en liten mur opp mellom de to. Åsa flytter til moren og senere sammen med kjæresten sin, og det går ofte lang tid mellom de gangene hun har kontakt med faren. Hun utvikler et ambivalent forhold til ham, og når han da kommer og ber om hjelp til å skaffe seg nytt ID-kort blir hun med ham og ordner dette. Og betaler for det.
Når livet til faren nærmer seg slutten sitter hun igjen med en følelse som sikkert mange kan kjenne seg igjen i; hvor mye husker du fra tiden vi hadde sammen? For Åsa og hennes foreldre er det et slags tabu å snakke om fortiden.
Åsa Linderborg har en fin, beskrivende måte å fortelle på, men til tider venter jeg at historien snart skal ta slutt, og det var ikke en bok jeg måtte lese i ett strekk.
Historien skildrer et sterkt bånd mellom far og datter, og en noe uvanlig oppvekst. Til tross for lite penger og hardt arbeid prøver faren å gi henne en så god oppvekst som mulig under de vilkår som fins. Det ligger mye sårhet i historien. Som liten synes Åsa at faren er den beste i hele verden. Han er unik og de har det moro sammen. Men etterhvert som hun vokser opp og blir tenåring skjønner hun mer, og det vokser en liten mur opp mellom de to. Åsa flytter til moren og senere sammen med kjæresten sin, og det går ofte lang tid mellom de gangene hun har kontakt med faren. Hun utvikler et ambivalent forhold til ham, og når han da kommer og ber om hjelp til å skaffe seg nytt ID-kort blir hun med ham og ordner dette. Og betaler for det.
Når livet til faren nærmer seg slutten sitter hun igjen med en følelse som sikkert mange kan kjenne seg igjen i; hvor mye husker du fra tiden vi hadde sammen? For Åsa og hennes foreldre er det et slags tabu å snakke om fortiden.
Åsa Linderborg har en fin, beskrivende måte å fortelle på, men til tider venter jeg at historien snart skal ta slutt, og det var ikke en bok jeg måtte lese i ett strekk.
Terningkast 4
Forlag: Versal
Sider: 274
ISBN: 9788281880405
Sider: 274
ISBN: 9788281880405
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar