Tirsdager med Morrie av Mitch Albom

"Da Mitch Albom forlot college, lovet han å holde kontakten med sin professor Morrie Schwartz, men de har tapt hverandre av syne. Så får Mitch se Morrie på TV, han har fått ALS, en uhelbredelig sykdom, og Mitch bestemmer seg for å ta opp kontakten. I løpet av de siste månedene av den gamle mannens liv, møtes de hver tirsdag. Og Mitch som trodde at Morrie trengte hans styrke og trøst, lærer i stedet å se livet på nytt."
(Kilde: bokkilden.no)

Etter å ha lest to av bøkene til Mitch Albom er konklusjonen at mannen skriver greit, enkelt og med en god dæsj følelser. Men ikke noe mer enn det. Jeg er rett og slett litt skuffet. Og likte nok Fem mennesker du møter i himmelen bedre enn denne boken.

Bak på boka står det: "Boken har ligget på toppen av de amerikanske bestselgerlistene i årevis og har grepet tusenvis av lesere over hele den vestlige verden." Er det bare jeg som er kald og kynisk? For jeg synes ikke den var så fryktelig gripende. Riktignok er det trist å lese om den gamle mannen Morrie som stadig mister krefter og kroppsfunksjoner når ALS'en strider fremover mot det uunngåelige: døden, men historien gir meg ikke så veldig mye - til tross for at Morrie har mange kloke ord å komme med. Kanskje skulle Mitch Albom skrevet litt lengre og dypere kapitler for å fenge meg. Men det er ikke sikkert det hadde fungert heller. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er.

Du går nok ikke glipp av den største leseropplevelsen om du ikke leser den.

Terningkast:

Utgitt: 2005

Forlag: Damm

Sider: 206
ISBN: 9788204111906