Evig søndag av Linnéa Myhre

"Boka er et sterkt og selvutleverende portrett av en ung kvinne.Vinteren 2011 går Linnéa motvillig med på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller?"

 Capris.no

Mange, kanskje først og fremst i bloggverden, kjenner Linnéa Myhre som sinnabloggeren fra bloggen Alt du vet er feil hvor hun åpent har snakket om sin spiseforstyrrelse og kastet sleivspark og sarkastiske kommentarer om og til personer, situasjoner og gjenstander. Som et avsluttende kapittel på sin bloggkarriere ga hun i høst ut denne selvbiografiske boken som hovedsakelig handler om hennes hverdag og møtet med psykiateren Finn i 2011.

Og jeg liker den første setningen veldig, veldig godt! Bruken av ordet uhell gjør den så sterk:

Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater.

s. 5

Linnéa er brutalt ærlig om sine tanker og sin oppførsel i hverdagen som anorektiker, og som utenforstående får man noen aha-opplevelser. For eksempel hennes måte å få flest mulig skritt i løpt av en dag, ved å ta ut, brette og legge på plass ett og ett plagg slik at hun går mellom vaskerommet og de andre rommene i huset x antall ganger på en dag. Aller helst vil hun ligge i sengen og ikke våkne opp igjen. Og det eneste hun ser fram til er middagen, som hun gjerne utsetter til sent på dag fordi middagen for henne betyr at dagen er slutt, det er ikke mer å se fram til. Hun går på rødt lys og svelger fire tabletter istedenfor to for å få sove.

Nå er det kanskje nok. Dette burde definitivt bli siste gang jeg tar fire sovetabletter. Da vekkerklokken ringte i dag tidlig, var øynene mine som forseglet, og i noen sekunder var jeg redd for at jeg kanskje var blitt blind.

Den sarkastiske stemmen vi kjenner fra bloggen er tonet ned og man opplever en mer sårbar Linnéa, en Linnéa som gråter, som mimrer over fortiden og farmoren sin (en av mine favorittpassasjer i boka!), som savner moren sin osv. Dette er ikke en bok av typen der man får et dypdykk i alle forfatterens tanker og følelser selv om den er selvbiografisk, for det er flere tråder som ikke blir nøstet opp i etter at de er omtalt. Og det er nok mye fra hennes hverdagsliv som ikke er tatt med eller bare nevnt i et sidespor. Men sånn må det nødvendigvis være om man ikke skal ende opp med en endeløs (og sikkert kjedelig) (dag)bok. Det er ingen store spenningshøydepunkter, men et jevnt driv og en enkel stemme som ikke prøver for mye. Boka er jo tross alt skrevet for forfatterens egen skyld først og fremst.

En veldig lettlest bok som helt klart kan anbefales, men kanskje først og fremst til de som kjenner forfatteren fra bloggen. Den er på mange måter annerledes enn andre bøker i samme sjanger, og er rett og slett en skildring av et år i Linnéas liv.

Terningkast 4

Utgitt: 2012
Forlag: Tiden
Sider: 192
ISBN: 9788210052682