"Dagen før nyttårsaften 2003 dør Joan Didions mann i førti år, forfatteren John Gregory Dunne, av et hjerteinfarkt. Han faller bare om på gulvet i stuen. Og så er han død. Etter førti år. En drøy uke tidligere har deres eneste datter, Quintana, blitt alvorlig syk med det som først så ut som en sterk influensa, men som raskt utviklet seg, og uten at legene kunne gi en forklaring, til slutt lå døden nær."
Man vet aldri når man mister de man elsker. Man kan aldri forberede seg på det. Og ingen sorg er lik. Ingen vei tilbake til livet er lik.
I denne boken forteller Joan Didion hvordan hun plutselig blir enke mens hun og mannen sitter ved middagsbordet. Plutselig får John et stort hjerteinfarkt, og selv om hun tror at livet står til å redde viser obduksjonsrapporten at han trolig var død allerede ved ankomst til sykehuset til tross for massiv innsats fra ambulansepersonalet. Samtidig ligger deres eneste datter alvorlig syk på sykhuset, og Joan som er vant til å alltid støtte seg på mannen står plutselig ganske alene.
Forfatteren har mange fine tanker om sorgprosessen og om livet i tomsomhet, men til tider blir det mye utnomsnakk som jeg ikke finner særlig interessant. Hun er vant til å være høyt på rang i samfunnet, og det bærer også språket preg av. For så vidt ikke noe galt i det, men det falt ikke helt i smak hos meg. Hun prøver kanskje å være åpen, men jeg føler at det kunne vært gjort så mye mer ut av dette.
I denne boken forteller Joan Didion hvordan hun plutselig blir enke mens hun og mannen sitter ved middagsbordet. Plutselig får John et stort hjerteinfarkt, og selv om hun tror at livet står til å redde viser obduksjonsrapporten at han trolig var død allerede ved ankomst til sykehuset til tross for massiv innsats fra ambulansepersonalet. Samtidig ligger deres eneste datter alvorlig syk på sykhuset, og Joan som er vant til å alltid støtte seg på mannen står plutselig ganske alene.
Forfatteren har mange fine tanker om sorgprosessen og om livet i tomsomhet, men til tider blir det mye utnomsnakk som jeg ikke finner særlig interessant. Hun er vant til å være høyt på rang i samfunnet, og det bærer også språket preg av. For så vidt ikke noe galt i det, men det falt ikke helt i smak hos meg. Hun prøver kanskje å være åpen, men jeg føler at det kunne vært gjort så mye mer ut av dette.
Terningkast 3
Utgitt: 2007 Forlag: Tiden
Sider: 221
ISBN: 9788205364998
1 kommentar:
Det er litt synd, når ein sitt igjen med den kjensla av at forfattaren ikkje får sagt nok om eit viktig tema.
Legg inn en kommentar