52 noveller: Bortkommen av Bjarte Breiteig

For første gang siden gutten døde er hovedpersonen på besøk i det gamle huset, der hvor broren bor. De er voksne mennesker, men det er vanskelig for dem å kommunisere. Trolig har de ikke vært nære søsken på lang tid. Broren prøver med små gester å hjelpe hovedpersonen, men de går begge rundt grøten. Det er tydelig for leseren at det er guttens dødsfall som preger situasjonen, og at de begge egentlig vil prate om det, men de vet bare ikke hvordan.

Denne novellesamlingen heter jo Fantomsmerter, og dette er en av de novellene hvor nettopp disse smertene kommer tydelig frem.

En ting som var litt vittig med denne novellen er dette sitatet:

Fingrene mine har skrukkehud etter å ha holdt kluten så lenge, de ligner barnefingre som har hatt plaster på eller vært i badekaret.

s. 135

Vanligvis sammenligner man jo skrukkete hud etter et bad med gamle menneskers hud, men i denne novellen vinkler forfatteren det fra det motsatte hold. Kanskje det bare er jeg, men jeg synes det var litt artig. Man er liksom så vant til å tenke på en viss måte, og er ikke alltid klar over andre menneskers perspektiv. Eller noe sånt. Dårlig forklart, men..


Novelle: 21/52
Hentet fra: Novellesamlingen Fantomsmerter av Bjarte Breiteig
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her