03.04.2011

Juni, september, oktober, mai av Anne Gjeitanger

"Tale har nå bosatt seg på Fauske sammen med samboeren Thomas og stesønnen Erlend. Hun har lagt bak seg et dramatisk forhold til kunstneren Ben, men en tilfeldighet får henne til å oppsøke ham igjen. Dette blir starten på et oppgjør med eget liv og valg."
Capris.no

Tale står ovenfor et valg. Om fortid og fremtid. Om Ben og Thomas. Hun tar selv valget med å oppsøke sin tidligere flamme, den nederlandske kunstneren Ben, når hun en dag er i byen og går innom en bokhandel som har en bok som omhandler denne mannen. Dette er starten på en lang og humpete vei for Tale. Hun prøver som best hun kan å holde kortene åpne for samboeren Thomas, men velger til tross for hans motvilje å oppsøke Ben med det påskuddet at hun drar til Oslo for å hente hjem bildene hun har hatt på utstilling.

Innimellom den direkte handlingen er det mye fokus på Tales tanker og den "stemmen" hun hører. Hun skriver ned alt stemmen sier (mye klokt om livet, kjærligheten, relasjoner osv), men det blir aldri klart for leseren hvem denne stemmen tilhører. Om det er Tales bevissthet eller om det dreier seg om slags følelse. Kanskje er det opp til leseren selv å vurdere? Desverre blir det litt for pompøst og jeg hoppet over en god del av de lengre avsnittene som var skrevet i kursiv, altså denne "stemmen".

Dette er den andre romanen Anne Gjeitanger har skrevet om Tale, og i likhet med den første; Incontro, er dette en bok som man ikke bare kan lese, man må også gå litt i dybden.  Jeg var nær ved å legge boken vekk etter 50-60 sider, men når jeg hadde kommet forbi de 100 første sidene følte jeg at det var mer flyt i det hele. Spørsmålet er om boken egentlig fortjente å bli fullført når den ikke klarte å fange interessen i løpet av de første kapitlene.

Et kjennetegn på Gjeitangers stil er at hun ofte bruker lange setninger med kommaer der det egentlig burde vært punktum. Dette var et lite irritasjonsmoment til å begynne med, men etterhvert som man blir vant med det er det ikke lenger noe problem. Forøvrig synes jeg språket til tider kan være litt deprimerende. Det skal reflektere Tale som person, men alt i alt gjør det til at jeg av og til må stoppe opp og gjøre noe annet en stund før jeg plukker opp boka igjen. Det blir fort dystert.

Terningkast 3
Utgitt: 2007
Forlag: Oktober
Sider: 220
ISBN: 9788249505258


Denne anmeldelsen finner du også hos LIV - Litteratur i Vestfold fordi jeg anmelder bøker skrevet av forfattere født, oppvokst og/eller bosatt i Vestfold, og bøker der handlingen finner sted i Vestfold. Anne Gjeitanger bor i Sandefjord,, Vestfold.

3 kommentarer:

Sesselja sa...

Jeg syntes ikke hun fortjente det, så hos meg ble boka lagt til side halvlest:
http://friogfreidig.blogspot.com/2010/07/ukens-bomskudd.html

Sesselja sa...

Og med "det" mente jeg selvsagt å bli fullført. ;-)

Kirsten M sa...

Les hennes siste; Komposisjon i hvitt og grønt. Anbefaler: )

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...