52 noveller: Snakke med fremmede av Karine Nyborg

I denne novellesamlingen dreier novellene seg om å balansere livet, om å snuble over en grensee og hvordan dette påvirker et menneske.

Novellen Snakke med fremmede finner sted på et bibliotek, hvor jeg-personen leter mellom alle reolene etter en bok mens datteren Lillian er i barneavdelingen alene. Plutselig oppdager hun blod på fingeren sin og blir lettere hysterisk innvendig. Lillian kommer gående mot henne, men istendenfor å gå henne i møte gjemmer jeg-personen seg bak reolene, og Lillian som ikke ser moren noe sted begynner å snakke med en jente som er i slutten av tenårene. De får etterhvert en god tone, og moren til Lillian spionerer på de to mens hun tenker på blodet på fingeren og oppdager at hun har sølt noe av det på Lillians nye, hvite ullkåpe.

En ting er sikkert, og det er at det ikke er lett å være jeg-personen. Vi får gjennom hennes tanker høre om Lillian som er enebarn, og hvor mye mannen har ønsket å gi Lillian et søsken. Men vi får også en antydning om hvorfor jeg-personen har holdt tilbake på dette, til tross for at hun ser at Lillian hadde hatt godt av å ha en søster eller bror.

Jeg er ikke dum, jeg skjønte vel at Lillian kunne hatt godt av søsken, hadde ting vært annerledes skulle hun fått søsken, hadde jeg ikke vært en som gjemmer seg bak reolene, en som lar barnet sitt stå og rope utenfor baderomsdøren, alene, skulle hun vel fått søsken.

s. 69

Jeg-personens stemningsleie smitter litt over på leseren, og man blir sittende med en urolighet i magen, og en bekymring for henn, og for Lillian. Dette er et lite glimt inn i deres hverdag, og man kan bare forestille seg hvordan det er på hjemmebane..



Novelle: 13/52
Hentet fra: Novellesamlingen Ikke rart det kommer kråker av Karine Nyborg
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her