52 noveller: Det er din tur av Karine Nyborg

Jeg-personen er ute på byen med venner og feirer at samboeren hans Inger endelig er gravid. Samboeren selv er ikke tilstede. Han minnes at de alltid har kjeklet om hvem som skal betale, og når regningen kommer på slutten av kvelden, når alle har gått hjem, får han hakeslepp av den høye summen. Han later som ingenting, går ut av baren og bortover gata. Han tenker på Inger, som er syk og befinner seg på sykehuset. Han blir innhentet av bartenderen og havner plutselig uti den iskalde, mørke sjøen. Bartenderen hjelper ham opp og tar ham med inn mens de venter på at politiet skal komme. Jeg-personen forteller om Inger som er gravid, at hun er på sykehuset, og en siste svært vesentlig ting kommer frem når han snakker med bartenderen. Noe han ikke har fortalt noen av vennene som har vært med å feiret.

Det er forunderlig at jeg ikke vet, etter så mange år, hvorfor hun aldri snakket om barn, hvorfor jeg aldri snakket om barn, hun ville så mye, og jeg, det var det vi snakket om, alt vi ville, aldri om alt vi ikke ville, det var ingenting vi ikke ville, vi ville så mye at vi ikke ville noenting nok.

s. 117

Denne mannen er fylt med så mye sorg, over samboeren som er syk, og gravid. Så full av sorg at han ikke klarer helt å ta til seg den situasjonen han er i. Leseren får veldig medfølelse for ham, men det føles også nokså håpløst, og man tenker at han skulle ha fortalt det han gjorde til bartenderen, til de andre tidliger på kvelden. Og man ser for seg hvilken klein situasjon han kan havne oppi når han så må fortelle nyheten til vennene sine. Men på en måte er det litt forståelig også. Sorg er så forskjellig fra person til person, og forfatteren har med språket og historien fått frem et godt bilde av fortvilelse og den skjøre balansen mellom to valg.


Novelle: 14/52
Hentet fra: Novellesamlingen Ikke rart det kommer kråker av Karine Nyborg
Flere av mine novelleanmeldelser finner du her,
og novelleanmeldelser fra andre deltakere i utfordringen finner du her