Hovedpersonen, den unge Tita, er forelsket i Pedro, men sannheten er at de ikke kan få hverandre fordi Tita er den yngste datteren i familien og skal i følge familietradisjonene stelle for moren til den dagen hun dør.For å allikevel kunne være nær hverandre gifter Pedro seg med Titas eldre søster Rosaura, og de to elskende sniker seg til korte stunder sammen. I mellomtiden finner Tita sin plass i kjøkkenet, og hun skaper de nydeligste retter som har en magisk innvirkning på ikke bare Pedro, men også andre som spiser disse. Spørsmålet er om de to elskende får hverandre?
Det er noe sjarmerende med Sør-Amerikansk litteratur, og det må være den magiske realismen og kjærlighet som er i fokus som gjør dette. Man kan jo ikke unnlate å bli en smule amorøs når man leser dette, for dette er en bok om å kjempe for sin frihet og individualitet, så vel som for kjærligheten.
Boken er delt inn i 12 ikke-kronologiske, episodiske kapitler som følges av oppskrifter hentet fra Titas kjøkken. Disse oppskriftene kan ikke nødvendigvis lages, men har en sterk sammenheng med kapitlet man leser. Språket er lett og fullt av stemning som gjør at man nesten kan kjenne duften av de kokende grytene.
Boken er forøvrig filmatisert, men boken er helt klart bedre enn filmen i dette tilfellet.
4 kommentarer:
Jeg har ikke lest boka, men ELSKER filmen! En av de beste filmopplevelsene mine, så den første gang i 1993. Sukk, ble litt nostalgisk her. Tror jeg må lese boka også.
Den husker jeg at vi fikk anbefalt på videregående av norsklæreren, og jeg falt pladask bare av tittelen. Har enda ikke lest boka, men d skal gjøres.
denne må jeg visst lese :)
Beatelill: Jeg ble litt skuffet over filmen, men sånn er det gjerne når man har lest boak først. Synes du skal gi bok en sjanse også :)
Løvinnen: Det må du helt klart gjøre :)
Marielle: Ja, det må du, hehe ;)
Legg inn en kommentar